kjører ut hjemmelaget mat til de eldre i kommunen
Da mormor ikke lenger fikk mat på døren, tok Linn saken i egne hender
De eldre fikk levert mat på døren, men kommunen kom til at det kostet mer enn det smakte, og kuttet tilbudet. Da ble Linn opprørt og bestemte seg for å gjøre noe med det.
Det blåser en hjertevarm vind over Oltedal i Rogaland denne sommeren.
Hjemme hos Linn Øvstebø (32) står vinduene åpne og dørene på gløtt.
En katt legger seg på dørkarmen og håper på noe godt. Den vet at Linn alltid har noe på lur.
Og Linn sier sjelden nei. Hun har et hjerte for hjemløse katter, like mye som hun har et hjerte for gamle og unge som trenger en hjelpende hånd både i lyse og i tunge tider.
– Jeg ble svært syk etter at jeg fikk sønnen min Fillip for 10 år siden. Jeg vet hvor godt det er når noen kommer på døren med varm middag eller tilbyr seg å hjelpe med noe, sier hun.
– Bare det å vite at noen bryr seg, er så viktig, legger hun til mens hun legger noen boller i en hjerteformet skål.
Det er alltid noen som nyter godt av Linns kokkelering.
Akkurat denne dagen da vi kommer på besøk, er det bare hennes egen familie som skal mettes, men tre dager i uken lager hun mat til mange flere.
Opprørt og lei seg
– Det var opprørende da Gjesdal kommune la ned tilbudet om varm mat hjem på døren til eldre hjemmeboende, sier Linn.
– Det er så viktig at de gamle har dette faste holdepunktet, disse dagene når de vet at noen banker på døren og kommer med middag, sier Linn.
Hun tror at faste rutiner og det å få besøk kan være vel så viktig som maten i seg selv.
Da kommunens kutt ble kjent, gikk hun umiddelbart ut i sosiale medier og sa at hun kunne lage middag, når kommunen ikke lenger ville gjøre det.
Hun opprettet en egen profil på Facebook, som hun kalte Medhjerteforandre.
I profilens intro skriver hun: «Kommunen i Gjesdal har besluttet nedleggelse av middagslevering til de eldre i kommunen. Jeg har derfor tatt initiativ til dette selv fordi jeg mener det er galskap å ta fra noen maten sin!
De eldre trenger mat- de trenger hjelp - de trenger deg!»
Linn ble også intervjuet i lokalavisa Gjesdalbuen (for abonnenter).
• 1. januar 2024 var det registrert 210 752 personer mellom 80–89 år og 45 734 over 90 år i Norge.
• I 2022 brukte én av tre over 80 år hjemmetjenester.
• 230 000 personer over 80 år bor hjemme. Nesten 80 000 av disse får hjemmetjenester.
• Andelen eldre er økende, og det samme er behovet for omsorgstjenester på hjemmebane øker.
• I 2019 var 144 000 årsverk sysselsatt innen helse- og omsorg. I 2040 vil vi trenge 223 000 årsverk, ifølge SSB.
• Behovet øker ikke nødvendigvis fordi vi blir sykere enn før, men fordi andelen gamle øker. Ifølge Folkehelseinstituttet er de eldre tvert imot friskere enn før.
– I utgangspunktet var det kanskje en protest mot kommunens vedtak, men nå er det et oppriktig ønske om å få bidra litt. Jeg vil gjerne gjøre noe som jeg er i stand til, og mat og omsorg – det klarer jeg.
Les også (+): Spådommen Sonja Haraldsen fikk som ung jente, skremmer henne den dag i dag
Flere operasjoner
Linn har tid til å hjelpe, siden hun er hjemmeværende på grunn av smerter etter fødsler og operasjoner.
Hun har problemer med å ta til seg føde og spiser forsiktig og lite selv. Ofte ender måltidene med at hun blir sengeliggende eller i verste fall havner på sykehuset.
– Barna har vokst opp med en mamma som har problemer etter måltidene, sier Linn.
Hun er lykkelig over å se datteren Madelen (8) fylle en pose med boller. Hun skal spille fotballkamp og er på vei ut døren sammen med en venninne.
Da er det viktig å nyte situasjonen. Siden mamma har besøk, er det i dag boller i stedet for middag.
– Men det blir spagetti og kjøttdeig når hun kommer tilbake, sier Linn og varsler en velvalgt varmmat-favoritt for mann og barn.
Linn er glad i å lage mat. Hun disker gjerne opp for familien hjemme, og nå tilbyr hun også varm mat for andre, som ikke orker å lage middag selv.
Hun trenger ikke imponere med gourmetmat. Det er like viktig med tradisjonell, enkel hverdagsmat. Komler (andre steder kjent som klubb/potetball/kompe/raspeball) en dag, tomatsuppe en annen.
For Linn vet hvor godt det gjør å få en hjelpende hånd når det butter litt imot.
– Jeg har hatt flere operasjoner, stort sett i forsøk på å få magen min til å fungere. Jeg ser ikke på meg selv som syk, men selv etter alle operasjonene har jeg fremdeles sterke smerter når jeg spiser. Jeg vet aldri når smertene kommer, de kommer uten forvarsel. Det har derfor vært vanskelig å være i jobb, sier Linn, som kjenner at det er godt å få bidra med noe.
Så lenge hun kan gjøre jobben hjemmefra, fungerer det på en måte.
Begynte med mormor
– Det startet da mormor ramlet i vinter. Hun er 95 år og trengte hjemmehjelp etter fallet. Da fikk hun også middag hjem på døren to ganger i uken via kommunen, forteller hun.
Men dette kommunale tilbudet ble det slutt på.
– I desember i fjor bestemte politikerne seg plutselig for å legge ned dette tilbudet. Ingen forsto helt hvorfor, men de hevdet de ikke klarte å holde maten varm innen de kom frem til dem som bor lengst inne i dalen her, sier Linn.
Hun følte et ansvar for at mormor skulle få maten sin. Derfor leverte hun selv middag til mormor, og etter hvert kom det henvendelse fra flere som lurte på om hun kunne hjelpe.
– Lokalavisen skrev om saken, og jeg sa der at jeg like godt kunne lage mat til flere når jeg uansett lager middag til mormor. Jeg skaffet meg en bag og et varmeelement og holdt maten varm til de gamle fikk den levert på døra. Det er så hyggelig å komme hjem til dem, og det gjør godt å se hvor glade de blir, sier Linn.
Rutiner er viktig
– Jeg er jo ikke kokk eller helsepersonell, men jeg kan kanskje gjøre dagene litt lysere for noen som trenger det. For oss pårørende er det også betryggende å vite at de gamle får mat på faste dager. Vi vet at noen stikker innom i døren, og gjennom matleveringen kan mange gamle navigere dagene ut fra faste rutiner. Små ting gjør store forskjeller for de eldre.
I tillegg er det godt for Linn å gjøre noe som hun makter selv også. Det gjør dagene rikere.
– Jeg står opp om morgenen, lager mat til ungene og får dem på skolen. Når de har gått, lager jeg middag. De gamle vil gjerne ha middag allerede klokken 12. Så da tar jeg runden med levering og er hjemme igjen til barna kommer fra skolen, sier Linn, som gjerne hører fra de unge også.
– Det er ikke bare de gamle som trenger hjelp. Jeg husker selv da jeg hadde fått mitt første barn og slet helsemessig. Det er ikke alltid så lett å si at du trenger hjelp. Å få mat på døra kan bety mer enn bare det å få i seg næring.
Les også: Da Mona ryddet i arven, fant hun en mystisk skatt med åtte navn på: – Hvem savner denne?
Godord i gardinene
Linn tar seg gjerne tid når hun kommer med middagen. Hun tilbyr seg også å handle litt, om de ønsker det.
Og når noen har bursdag, kan det hende hun dukker opp med en kake og en blomst. Og med alle måltider kommer det noen oppmuntrende ord på en Post-it-lapp.
– En av damene jeg har vært hos, har sydd inn alle lappene i kjøkkengardinene. Det var så rørende, sier Linn.
Hun viser frem et bilde av lappene, som henger i en blondegardin.
Kvinnen som har hengt dem opp, er i dag på institusjon, og Linn savner besøkene hos henne.
Til påske ordnet Line en spesiell hilsen til alle sammen. Da kontaktet hun også redaksjonen i Hjemmet og fikk tilsendt bladets påskeutgave, som hun kunne legge i kurven sammen med godsaker og mat.
– Jeg liker å hjelpe og vil gjerne bidra dersom noen trenger meg, sier gledessprederen Linn i Oltedal.
Får ros fra ordføreren
Ordføreren i Gjesdal medgir at kommunen ikke maktet å gi et godt nok tilbud, og det er bakgrunnen for at det ble lagt ned. Det kostet rett og slett mer enn det smakte.
Et enstemmig utvalg besluttet like før jul å avvikle tilbudet om matlevering. I vedtaket heter det blant annet: «Middagslevering til innbyggere er ikke en stor tjeneste i Gjesdal kommune. Samtidig brukes det både tid og ressurser på dette tilbudet. Med bakgrunn i kostnad og mangel på kvalitet vurderer kommunedirektøren at det er hensiktsmessig å avvikle utkjøring av middag.»
– Vi klarte ikke å opprettholde god nok kvalitet på maten de eldre fikk, men vi planlegger nå et nytt helsekvartal som skal stå ferdig i 2026. Da vil vi ha mer moderne utstyr og kan lettere gi gode nok tilbud til de eldre, sier ordfører Frode Fjeldsbø (Ap).
Han kan likevel ikke love at det kommunale tilbudet om matleveranser til hjemmeboende gamle kommer til å bli gjenopptatt.
Ni hjemmeboende ble rammet av vedtaket.
– Initiativet til Linn Øvstebø er prisverdig, og norske kommuner må nok belage seg på flere frivillige i årene fremover, sier ordføreren.
– I fremtiden kan det bli helt nødvendig med hjelp fra frivillige, private og pårørende for å opprettholde gode nok kommunale tilbud innen helsesektoren.
Må tenke alternativt
– Vi må utnytte alle krefter om vi skal klare å ivareta den økende gruppen eldre i samfunnet. Det kommer uten tvil til å bli krevende for kommunene fremover, sier Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Nasjonalt senter for aldring og helse.
Senteret er en offentlig organisasjon eid av helseforetakene Oslo Universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold, og er et nasjonalt kompetansesenter for aldring og eldrehelse.
– Vi må i større grad hjelpe hverandre, blant annet ved å ta i bruk «Det skulle bare mangle»-frivilligheten, sier hun.
Gjesdal kommune er langt fra den eneste kommunen som tvinges til tøffe prioriteringer, også innen helse- og eldreomsorgsfeltet.
– Det kan hende vi må fordele enkelte oppgaver som helsepersonell gjør i dag, men som det ikke er behov for helsefaglig kompetanse til. Deriblant på pårørende, frivillige eller ansatte uten helsefaglig utdanning. Men vi kan samtidig ikke legge for mye ansvar på pårørende. Vi ser at mange familiemedlemmer allerede strekker seg veldig langt, noe som kan føre til at de også blir syke, sier Kari Midtbø Kristiansen.
Les også (+): Moren tok med seg hemmeligheten i graven. Nå har Linn Inger endelig fått svar
Nye boformer
Samtidig som vi stadig blir flere eldre, øker andelen aleneboere uten barn. Mange av disse blir gamle uten å ha så mange pårørende rundt seg.
– Vi må skape nye måter å bo på. Boligformer som stimulerer til sosial og fysisk aktivitet, gjerne i tilknytning til eksisterende nærsentre, sånn at de gamle har mulighet til å være aktive og selv kan gå på apoteket, handle i butikken eller besøke hverandre, sier Kari Midtbø Kristiansen.
Hun fremholder at slike boformer også kan gjøre det mer spennende for dem som arbeider i helsevesenet, noe som er helt nødvendig.
– Norge vil få stadig mindre andel yrkesaktive, og vi må derfor gjøre det enda mer attraktivt å velge en karriere innen helsevesenet, sier hun.
Vi blir flere eldre, og vi lever lenger enn før. Denne endringen i befolkningssammensetningen kommer til å vare. Derfor mener Midtbø Kristiansen at det er viktig med forebyggende arbeid, som gjør at vi får flere friske år.
– Vi ønsker oss ikke tilbake til et samfunn der kvinnene hører hjemme ved kjøkkenbenken, men må få til et raust samfunn der vi hjelper hverandre, uten at vi skal tilbake dit, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 28/07 2024, og sist oppdatert 28/07 2024.
