satt fast i snøstorm på fjellet
Den fjellvante familien skal feire nyttårsaften på en øde DNT-hytte. På ski over vidda går det galt
Uværet overrasker familien. De er alene på vidda i stormen, og mamma Camilla må ta en vanskelig avgjørelse.
Det var Nikolai (10) som fikk ideen om å feire nyttårsaften i 2018 på favoritt DNT-hytta Storeskag i Valdres sammen med mamma Camilla Gilje Thommessen (45), storesøster Nora (14) og morfar Erik W. Thommessen (72).
Han har gledet seg i flere måneder allerede.
De er en fjellvant familie og har flere ganger gått på ski inn til hytta, som ligger åtte kilometer fra bygda. Turen er akkurat passe på ski, synes de. Camillas pappa er gammel fjellmann, vant til å ferdes i fjellet og godt kjent i området.
Noe av sjarmen er at den gamle stølen som er gjort om til DNT-hytte, ligger så øde til på vidda og hverken har innlagt vann eller strøm.
De har gledet seg lenge til denne turen, til å koke mat på propan og fyre i peisen, være sammen som familie, borte fra hverdagens kjas og mas.
Og dagen før nyttårsaften legger de av sted med tunge sekker på ryggen, fylt av vindtette klær, boblejakker, varme gensere, ekstra votter og sokker, mat, drikke og spade. Som de vante fjellfolkene de er, har de sjekket værmeldingen før de dro. Det ser ganske bra ut.
Uvær i vente
Det er klarvær da de går mot hytta. Landskapet er hvitt så langt de kan se, og det er spor hele veien. De har vært her så mange ganger at det føles nesten som om de er på vei til sin egen hytte.
De liker at den ikke ligger i et hyttefelt, og at det er litt primitivt. For det er noe eget med følelsen av å være på den øde vidda, langt unna sivilisasjonen. Det er i alle fall slik det oppleves, selv om det er under en mil til nærmeste bygd.
Vel fremme kan de endelig tenne opp i peisen og få varmen i seg.
Da mamma Camilla sjekker værmeldingen igjen, ser hun at det er meldt mye vind første nyttårsdag. Derfor bestemmer hun at de må dra hjem allerede neste dag, på selve nyttårsaften.
Nikolai er ikke spesielt glad for det. Men det blir som mamma har bestemt. Fjellvettreglene sitter i ryggraden. «Vi må ta hensyn til været», sier hun og lover at det blir like fint å lage en «mininyttårsaften» samme kveld. Så får de ta fatt på hjemveien neste dag, før uværet kommer.
Nikolai er ute med hodelykt og graver snøhule. Selv om han er litt skuffet, koser han seg i snøen.
Stille før stormen
Inne i hytta om kvelden knitrer det i peisen, og familien spiller brettspill. Biff og stekte poteter blir nyttårsmiddagen, som de tilbereder på propanen. Og de koser seg med sjokoladepudding til dessert.
Ute er det bekmørkt. Bare et teppe av stjerner lyser på himmelen. Til sist skyter de opp fyrverkeri i den stjerneklare vinternatten. Det er perfekt!
Neste morgen våkner de til vindstille og klar sikt. Nikolai vil at de skal bli på hytta, men mamma er fast bestemt. De kan ikke ta sjansen på at det blir sterk vind på tilbaketuren.
De pakker seg ut av hytta, vasker og låser. Men da har det allerede begynt å blåse opp. Bestefar Eriks ene vott fyker av sted med vinden idet de skal legge av gårde.
Heldigvis har Camilla ekstra votter med. De har varme klær, niste og drikke da de legger i vei på hjemturen. Selv om det blåser, er sikten klar.
Sterk vind
Ganske snart er vinden så sterk at hvert stavtak er en kraftanstrengelse. Camilla vurderer om de skal snu og vende tilbake til hytta, men å bli isolert på fjellet under en storm er lite fristende. Sikten er fremdeles klar, og de har god tid. Dessuten er de godt kjent og vet at det er ikke så langt igjen. Alle fire er innstilt på å fortsette.
Det går sakte og tar mye lengre tid enn de trodde å gå mot vinden, som stadig blir sterkere. Da de får øye på et øde stølsområde, karer de seg dit og søker ly for vinden. Der får de tatt seg en pause og spist litt.
«Nå er vi over det verste partiet», sier Camilla oppmuntrende til barna. «Bare fem kilometer igjen til vi er i bygda. Det går vel greit?» De andre nikker. «Dette skal vi klare», sier de.
I ferd med å miste kontrollen
Etter å ha samlet nye krefter, er de klar til å ta fatt på det siste stykket. Men nå har vinden tatt seg enda mer opp. Sporene i snøen er blitt borte.
Snøen pisker dem i ansiktet og gir dårlig sikt. Camilla må gå foran og brøyte hvert steg. For hvert tiende steg må de stoppe og hvile. Det er blitt tungt å puste.
Lille Nikolai blåser rett som det er over ende med den tunge sekken på ryggen og bruker masse krefter på å reise seg. Frem til nå har de alle vært flinke til å bite tennene sammen, men nå begynner de å bli kalde og slitne.
Med ett ligger begge barna i snøen og gråter.
Det er ikke første gang Camilla er ute i hardt vær på fjellet. Men tidligere har de vært flere voksne, og hun har ikke hatt ansvar for barn. Nå føler hun at hun er i ferd med å miste kontrollen. De er alene i et øde landskap ute på vidda og kan ikke se mer enn noen få meter foran seg.
Les også: (+) Maria Mena om oppveksten: – Noen ganger ble vi kastet ut fordi vi ikke hadde penger til husleie
Ringer 113
Camilla føler at hun må ta en avgjørelse før det går for langt. Hun må ringe etter hjelp. Heldigvis er det fremdeles strøm på mobiltelefonen, men å slå nummeret med votten er ikke lett, for hun er allerede stivfrossen på fingrene.
Omsider klarer hun å trykke 113 og kommer til politiet på Hamar. Camilla forsøker å forklare hvor de befinner seg, men det tar litt tid før politibetjenten forstår hvor de er. Hun sender ham koordinatene, og betjenten sier at han skal varsle Røde Kors.
Cirka 200 meter lenger fremme skimter Camilla og barna en grønn hytte. Der kan de søke ly. Men bare det å komme seg dit er en liten ekspedisjon i seg selv. Regn og snø pisker dem i ansiktet, og de kjemper seg fremover mot vinden, skritt for skritt.
Camillas pappa fortsetter videre. Han hører ikke når hun roper etter ham. Men Camilla vet at han klarer seg. Han er fjellvant og lommekjent i området.
Omsider er de fremme ved hytta, hvor det er en gammel låve som heldigvis står åpen.
Der søker de dekning fra uværet og kan endelig senke skuldrene. De får på seg boblejakker og spiser litt mens de venter på at redningen skal komme.
Reddet
Stig Aastvedt (52) er hjemme og forbereder nyttårsmiddagen da han får telefonen fra politiet. Han er leder i Øystre Slidre Røde Kors Hjelpekorps. Han forstår med en gang hvor den lille familien befinner seg. Middagen får bare vente.
Det har begynt å regne, og vinden er sterk. Men Stig kjører snøscooteren sin med stø kurs ut på fjellvidda.
Camilla og barna holder hele tiden øye med vidda fra låven der de venter. Klokken nærmer seg 14.30, og det begynner å skumre.
Da de endelig får se et lys der ute, blir Camilla så rørt at det kommer noen tårer. Nå løser det seg. De er reddet. Hun er så lettet!
Stig får bundet fast ski, staver og sekker og hjelper dem opp på snøscooteren. Nikolai får sitte bakpå med redningsmannen, mens Camilla og Nora klyver opp på tilhengeren. Så kjører de til parkeringsplassen der politiet venter.
Den forfrosne familien blir fraktet til nærmeste fjellstue, der gjengen får varmet seg med kaffe og vafler sammen med Stig og politiet.
Barnas morfar har også kommet seg til parkeringsplassen, der han blir tatt hånd om av politiet.
Nyttårsaften blir feiret hos morfar i Valdres. De koser seg med god mat og ser film før de ser himmelen farges av fyrverkeri, og året blir til 2019. Det ble en fin nyttårsfeiring, tross alt.
Godt å kunne hjelpe
Redningsmannen Stig Aastveit (52) jobber som frivillig og leder i Øystre Slidre Røde Kors Hjelpekorps. Han og kollegene er som vanlig på vakt også i påsken.
Stig har ikke glemt dagen da han kom familien Gilje Thomessen til unnsetning i fjellheimen.
– Det var et forferdelig vær den dagen. Barna klarte knapt å stå oppreist, husker han.
Han mener Camilla gjorde det eneste riktige da hun ringte etter hjelp. Hans råd til andre som kommer ut for uvær i fjellet, er klart:
Røde Kors i Norge er en medlemsorganisasjon som har lokalforeninger over hele landet. Samtidig er organisasjonen en verdensomspennende bevegelse med et stort nettverk av frivillige hjelpere.
Røde Kors jobber hver dag for å bekjempe ensomhet og inkludere flere i fellesskapet. De jobber for å gjenopprette kontakten mellom mennesker som har mistet hverandre i krig og konflikt. Hvert år hjelper deres hjelpekorps over 1000 mennesker som har gått seg bort eller skadet seg på tur. I tillegg jobber organisasjonen med nødhjelp og katastrofer, beredskap, oppsporing, migrasjon og barn og unge i Norge.
Les mer på mittrodekors.no
– Be om hjelp så fort du innser at du har et problem. Jo før, jo bedre. Været på fjellet kan snu i løpet av fem minutter, sier Stig, som har reddet mange fjellvante folk som plutselig blir overmannet av uvær.
Stig har jobbet som frivillig i over ti år. Han har ikke tall på hvor mange redningsaksjoner han har vært med på.
– Hvorfor orker du å jobbe gratis for å redde andre, år etter år?
– Det må vel være følelsen av å utgjøre en forskjell for folk som trenger hjelp. Pluss at det er spennende å være med på redningsaksjoner. De fleste er takknemlige for jobben vi gjør, særlig i ettertid, når det går opp for dem hva de har vært med på.
– Hva er den vanligste feilen folk gjør?
– Noen har for lite klær og er veldig kalde når vi finner dem. Derfor er det viktig å kle seg godt! Ha alltid med kart og kompass. Sørg også for å ha med en «powerbank» i tilfelle telefonen går tom for strøm. Og vær forberedt på at det kan ta litt tid før hjelpen kommer.
I det siste har det vært vanskelig å rekruttere frivillige til Røde Kors Hjelpekorps. Derfor oppfordrer Stig andre som er glad i fjellet, om å søke.
– Du trenger ikke være et drevent friluftsmenneske. Vi har behov for folk til alle mulige oppgaver, sier han.
Stor respekt for frivillige
Vi hopper tilbake til nåtiden. Drøyt fire år er gått siden familien Gilje Thommessen ble reddet på fjellet. Vi sitter hjemme i den koselige stuen deres på Oppsal i Oslo.
– Det var en dramatisk dag, medgir Camilla, Nora og Nikolai.
Men ingen av dem har mistet gleden ved å dra til fjells. Alle tre har livslangt medlemskap i DNT (Den Norske Turistforening) og elsker å gå i fjellet. Og de har vært på Storeskag flere ganger i ettertid, både sommer og vinter.
Også årets påskeferie skal tilbringes til fjells. Mamma har hentet et kart som viser hvor de skal denne gangen. De skal til Bygdin Fjellhotell i Jotunheimen med storfamilien. Da skal de gå toppturer og andre skiturer.
Camilla har naturlig nok tenkt mye på det som hendte den gangen uværet rammet dem.
– Jeg har fått ekstra stor respekt for alle frivillige som bruker av fritiden sin for å hjelpe andre, uten å tjene en krone på det, særlig de som er i Røde Kors. De gjør en flott innsats, sier 49-åringen.
Hun mener hele familien lærte mye av turen.
– Vi fikk erfare hvor voldsomme naturkreftene kan bli, og hvor sårbar du er ute på snaufjellet.
– Det var sterke vindkast, og vi måtte gå fiskeben selv om bakken var vannrett, husker Nora og Nikolai, som i dag er blitt 18 og 15 år gamle.
– Man føler seg litt dum for at man havner i en sånn situasjon, men jeg fikk høre av redningsmannen at jeg gjorde det riktige da jeg ringte etter hjelp, sier Camilla.
Hun gir følgende råd til andre som skal ut på tur:
– Lytt til værmeldingen og meld fra hvor du går. Og sørg for å ha med nok utstyr, mat, klær og spade, selv om du bare skal ut en liten tur. Været på fjellet kan snu fort, og du kan gå deg bort. Ikke undervurder naturkreftene!
Denne saken ble første gang publisert 05/04 2023, og sist oppdatert 05/04 2023.
