Sandra Lyng
Sandra Lyng om den store forvandlingen: – Jeg tenkte: «Hæ? Er det mulig?»
Etter 21 år i terapi, har artisten Sandra Lyng (35) funnet sin egen medisin. – Jeg har vært min største fiende, og nå øver jeg meg på å bli min beste venn, sier Lyng.
Det hagler i Oslo sentrum, og folk løper som hodeløse høns for å søke ly under tak og inne i butikker. Noen etasjer opp fra gateplan står Sandra Lyng i en knallrosa fotsid kjole.
– Da jeg så at det skulle bli gråvær valgte jeg å ta på meg en solskinnskjole. Å kle seg i noe fargerikt og fint på en helt vanlig hverdag gjør noe med humøret. Jeg kaller det #fintirsdag. Det funker, sier Sandra.
Det er hektiske dager. Det går i ett fra morgen til kveld, og døgnet har ikke nok timer til alt Sandra har lyst til å gjøre. Dama som de fleste av oss kjenner best som artist, har peilet seg mer og mer inn på det hun kaller indre styrketrening, og har over 150 000 følgere på Instagram.
Artisten Sandra Lyng
Alder: 35 år
Yrke: Artist, foredragsholder, indre styrketrener og forfatter.
Bosted: Bor på Haslum
Kjæreste: Samboer med Lasse Joachim Langerud (38).
Barn: De har sønnen Sander (4).
Aktuell med: Kurset Indre Styrketrening som til nå har nesten 1000 deltagere, og en jule-EP.
Manageren hennes omtaler henne som en businessdame med ekstremt mange talenter, så mange at hun glemmer at Sandra faktisk er artist. Noen av talentene har hun allerede vist som sanger, forfatter og kursholder – andre har vokst fram de siste årene.
– Hva jeg vil gjøre? Jeg vil skrive bok, lage podcast, holde kurs om indre styrke, jobbe med TV, skrive musikk, ha konserter, studere hypnoterapi, fullføre NLP coachstudiene og ....
Sandra trekker pusten.
– Skjønner du? Det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Jeg vil gjøre alt. Men samtidig med at jeg vil alt dette, så er jeg også mamma til Sander og samboeren til Lasse. Jeg trenger også ro og tid til å ta vare på vennskap og ikke minst: Ta vare på meg selv. Når det er stress fra morgen til kveld så ender det med at neglisjerer meg selv, trening og venner.
– Hvis du må velge noe av dette, da?
– Jeg brenner veldig for mental helse og ønsker å være et godt forbilde for dem som følger meg i sosiale medier. En del unge jenter har sagt at de ser på meg som et forbilde. Jeg synes det er kleint å bruke det ordet om meg selv, men hvis jeg først skal være et forbilde, så vil jeg være det forbildet som unge Sandra hadde trengt.
– Og hva hadde unge Sandra trengt?
– En som viste meg at man ikke trenger å være perfekt. At ikke utseendet behøver å være sånn eller sånn, at livet ikke må leves på en spesiell måte eller at det ikke er feil å håndtere ting forskjellig fra andre. Det er en illusjon av perfeksjon der ute som er vanskelig å leve opp til, og det vet jeg alt om.
Les også: Sandra Lyng: – Jeg var bare 16 år. Når jeg ser tilbake nå, så synes jeg det er helt heslig
Slo igjennom på «Idol»
Sandra Lyng slo igjennom som artist i Idol i TV-programmets andre sesong i 2004. Hun var 16 år. Den blonde jenta fra Mosjøen flytta inn på Hotel Bristol og bodde der i et halvt år mens konkurransen pågikk.
Det var et sirkus uten like med konserter, TV-opptredener, intervjuer og fester. Hun ble kjent med musikkbransjens solsider og skyggesider.
– Jeg ble fortalt hvordan jeg skulle oppføre meg, hva jeg skulle si, hvordan jeg skulle se ut og hvor mye jeg skulle veie. Det var voksne mennesker som jeg stolte på som sa dette, så jeg forsøkte å tilpasse meg kravene så godt jeg kunne, men jeg tenkte innerst inne: Må jeg virkelig gjøre alt dette for å få synge?
– Jeg husker at jeg gjorde et intervju med musikkbladet Topp, og at fotografen hele tiden kom bort og dro ned glidelåsen på jakka mi sånn at puppene mine skulle synes bedre. Da hadde jeg allerede på meg et skjørt som var så kort at det nesten ikke dekket tissen. Det er kjemperart å tenke på. I dag ville jeg jo ha satt ned foten, sier hun.
– De som kjenner meg privat vet at jeg ikke liker å vise meg fram og deile meg til foran kameraet. Som artist var jeg annerledes, og jeg lekte sexy. For at jeg skulle få det til, laget jeg meg et alterego. Jeg spilte en rolle, og det ble en slags redning for meg. Utad så det ut som at jeg oste selvtillit, men det var så langt fra sannheten som gikk an å komme.
Etter en fjerdeplass i Idol flytta Sandra tilbake til Mosjøen. Hjembyen ligger på Helgelandskysten i Nordland, ved foten av Øyfjellet der elvene Vefsna og Skjerva kommer sammen og flyter inn til Vefsnfjord. Ifølge turistreklamen er det både vilt, vakkert og et sted som ønsker alle velkommen. Sandra har ikke det samme bildet av stedet hun vokste opp.
– Jeg ville alltid bort. Jeg vet at naturen der er vakker og det er mye idyll med et lite sted, men jeg var nok uheldig, for jeg hadde det mye vondt som barn. Det var ikke trygt hjemme, det var ikke trygt på skolen og jeg hadde det ikke bra noe sted.
– Derfor ble jeg veldig glad da jeg kunne delta i Idol og bo langt borte. Jeg flytta ikke hjem til en av foreldrene mine etter Idol, men leide min egen leilighet. De var midt i en skilsmisse, så de hadde litt andre ting å tenke på. Jeg var vant til å stå på egne bein, og hadde gjort det en del år allerede.
Hun smiler svakt.
– Da jeg ble 18 år og myndig flytta jeg fra Mosjøen for godt.
Les også: (+) «Aldri mer!», sa Gabrielle og flyttet til Trøndelag. Det ble det store vendepunktet
Podkasten «Smelt på tjukka»
Selv om Sandra flytta fra Mosjøen, vet hun godt hvor hun kommer fra.
– Jeg har alltid visst at jeg er Sandra fra landet, og jeg kommer aldri til å tro jeg er noe mer eller mindre enn det. Det er jeg litt stolt av. For meg er det viktig å være ekte og ærlig, og være god mot andre. Jeg har sett så mange komme og gå i denne bransjen. Jenter som har blitt kastet inn i spotlighten, begynt å operere seg, gå ned i vekt, forandre seg og til slutt bli en annen person.
– Jeg får jo høre at jeg er unik som ikke har fikset på utseendet som 35-åring. Jeg mener ikke å shame folk som gjør det, jeg skjønner at det ligger et press der, og man velger selv. Men at man ikke skal få bli eldre helt naturlig gjør meg lynforbanna og trist.
Sandra hever stemmen.
– At vi skal gå i to tredeler av livet og føle oss mindre verdt fordi noen mener at vi bør se annerledes ut gjør meg faktisk rasende. Skjønnhetsindustrien vil profittere på usikkerheten vår, og jeg skulle ønske at vi sluttet å gi etter.
– Alle har cellulitter, men jeg kaller det heller smilehull. Strekkmerker kaller jeg for tigerstriper og fine linjer er bevis for at vi har smilt og beveget ansiktet. Jeg ønsker et oppgjør mot kroppspresset. Jeg vil normalisere kroppen. Vi er gode nok!
Sandra har vært åpen om mobbing, spiseforstyrrelser og psykiske problemer. Hun har fått tusenvis av tilbakemeldinger opp gjennom årene fra jenter som setter pris på åpenheten, og forteller at det har hjulpet dem.
I 2018 bestemte Sandra seg for å være mer åpen i sine sosiale kanaler, og særlig gjennom sin daværende podkast Smelt på tjukka og på Instagram.
– Jeg smiler mye, men det betyr ikke at livet mitt er perfekt. Utad ser det bra ut, med kul jobb kanskje, men inni meg har jeg ikke alltid hatt det bra.
– Smilet mitt har dekket over mye, og jeg har brukt det som beskyttelse mot det som har vært vanskelig. Gjennom alle meldingene jeg fikk fra andre forsto jeg at jeg ikke var den eneste som hadde det sånn, og jeg fikk et behov for å dele flere aspekter ved livet. Ikke bare solskinnsdagene.
Deltok i Stjernekamp 2020
NRKs talentkonkurranse Stjernekamp i 2020 skulle bli et vendepunkt for Sandra. Hun var usikker på om hun skulle takke ja da hun ble spurt om å delta, fordi hun hadde ikke selvtillit på at stemmen hennes var god nok. At hun var god nok. Men publikum i salen og hjemme i de tusen hjem lot seg imponere av artisten som sang seg opp fra uke til uke og til slutt havnet i finalen.
Småbarnsmammaen forsøkte å være til stede for både Sander og Lasse samtidig som konkurransen krevde fullt fokus og mange timer øving hver dag. Da scenelysene slukket, ble det også mørkt for Sandra. Hun møtte veggen og havnet på sykehus.
– Jeg gikk på en smell og ble utbrent. Første gang jeg ble utbrent var jeg 15 år og dette var fjerde gang. Jeg ser ikke tegnene før jeg må til lege eller legges inn på sykehus.
– Da jeg lå der etter Stjernekamp og tygget i meg et ekkelt knekkebrød og drakk sykehus-saft, så tenkte jeg: «Sånn her kan jeg ikke leve». Jeg var mamma og følte jeg at jeg måtte prøve alt før jeg kunne gi opp, så jeg endret taktikk.
Sandra bestemte seg for å finne ut om det var noe annet enn psykiatri som kunne hjelpe henne med å få det bedre med seg selv.
– Jeg har gått i terapi i 21 år og flere psykologer har sagt at mennesker som har opplevd det jeg har enten er pillemisbrukere, alkoholikere eller daue. Jeg har blitt feildiagnostisert og jeg har gått på så sterke medisiner at legen min mente at jeg hadde en lever på nivå med en 50 år gammel alkoholiker.
– Jeg skylder ikke på noen, men jeg tok et valg: Det måtte jo være noe jeg kunne gjøre selv for å ha det bra? Jeg tenkte: «Istedenfor at jeg sitter her og venter på at noen skal fikse meg, så må jeg fikse meg selv.»
Les også: (+) – Det som var så fylt av skam at det var utenkelig at man kunne si det. Jeg trodde det var min skyld
Mental trening og coaching
Sandra søkte seg mot mental trening og coaching, og alternativer hun tidligere tenkte på som «svevende». Hun kjøpte 50-60 bøker, begynte å trene, legge om kostholdet, meditere og lage seg gode vaner.
– Jeg laget meg nye tankestier, endret rutinene mine og hvordan jeg snakket til meg selv. Jeg sluttet å banke opp meg selv med stygge ord og sa heller fine ting. Jeg merka det på humøret, at jeg fikk det genuint godt i hverdagen. Når kjipe ting skjedde, så takla jeg det bedre. Jeg har fortsatt mange traumer som jeg må deale med, men jeg er ikke den selvdestruktive jenta lenger. Det var rett og slett en transformasjon.
– Jeg tenkte: «Hæ? Er det mulig?» Jeg gikk fra å være et traumatisert barn som kunne skade seg selv med barberblad eller mat, til å få det godt. Jeg bestemte meg for at jeg måtte dele dette med flere. Verden må få vite at dette er mulig.
Nye rutiner fra morgen til kveld. Små justeringer som ga store resultater. Sandra hadde alltid trent fordi hun skulle være slank og muskuløs, men da hun ville bli medisinfri begynte hun å løpe i naturen.
Fra å tenke at løping var kjedelig snudde hun tankesettet sitt og sa heller: Jeg er en løper. Hun skrev det på post it-lapper, hadde det som passord på telefonen og sa det til seg selv hver dag: «Jeg er en løper!»
– Da jeg merket den positive effekten naturen hadde på meg, og jeg kjente hvordan dopamin og endorfiner fikk meg til å føle meg bra, gikk jeg fra å hate å løpe til å elske det på kort tid.
– Etter 3-4 uker løp jeg en mil, og jeg meldte meg på 10 kilometeren i Oslo Maraton. Løping er en av mange ting jeg har testet i min jakt på et bedre liv og en bedre hjerne. Nå har jeg funnet min medisin, og den medisinen er for bra til ikke å dele det med andre, sier Sandra.
Indre styrketrening
Hun spilte inn mellom 40 og 50 videoer der hun gikk gjennom alt hun hadde lært. Hun satt videoene sammen i et system og begynte å selge det som et kurs i det hun kaller indre styrketrening. Nå har snart 400 deltakere tatt kurset og tilbakemeldingene er veldig gode.
– Jeg er jo ingen hjerneforsker, men jeg har innhentet informasjon, laget et system som har fungert for meg og formidlet det videre. Da jeg forsto litt mer av hvordan hjernen fungerer, så hjalp det så mye. Vi mennesker er laget for å være skeptiske fra naturens side. Hadde vi ikke vært skeptiske så hadde vi dødd ut for lenge siden. Men ved å legge skepsisen til side og gjøre små justeringer i livet, kan vi få det bedre med oss selv.
– Det begynner på morgenen ved at jeg sier noe fint til meg selv, og så har jeg egne rutiner for hvordan jeg håndterer dagen. Jeg har vært min største fiende, så nå øver jeg meg på å bli min beste venn.
Les også: (+) Allerede som tenåring bestemte Gunhild Stordalen seg for ikke å få egne barn
Forlovet med Lasse Joachim Langerud
På fingeren til Sandra glitrer forlovelsesringen fra Lasse. Den er et symbol på en sterk kjærlighet som Sandra har vært usikker på om hun noen gang ville oppleve.
– Jeg har vært i forhold nesten hele livet og jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle kaste meg inn i noe nytt. Under en bursdagsfeiring ute på byen, fikk kompisen min en snap fra en kamerat som var på samme utested. «Hvorfor er jeg ikke invitert i bursdagen til Sandra? Hun er jo mor til mine barn.»
Sandra ler.
– Han er jurist og jobber i bank, har ting på stell, er rolig og stabil. Jeg tenkte at det var full krasj. Jeg var tilbakeholden, og da jeg valgte ham, brukte jeg fornuften min i tillegg til hjertet mitt. Jeg hadde til og med laget meg en liste over krav til min neste mann, og han sjekket av på alle boksene. Vil han være der når det røyner på? Ja. Vil han bli en god pappa? Ja. Er han der når jeg blir gammel? Ja. Vil han svikte meg? Nei.
– Da jeg traff Lasse, følte jeg meg trygg. Lasse er trygg, klok, han er en god samtalepartner og en jeg kan strekke meg etter. Vi utfyller hverandre veldig bra. Nå har vi vært sammen i snart åtte år, og vi har nettopp kjøpt hus! Herregud, tenk at jeg skulle få det så godt! Jeg har alltid drømt om eget hus, et sted som er trygt.
Sandra forteller videre at hun tror på manifestasjon.
– I ett år har jeg sagt tre ting jeg er takknemlig for og tre ting jeg drømmer om. En av tingene jeg har drømt om er et hus, og tror du ikke det skjer. Tre etasjer, fire soverom, stor hage og stort kontor med glass fra gulv til tak der jeg får naturen inn, sier hun og smiler.
– Et sted der vi kan feire julen!
Men det blir først neste år. I år skal hun feire ved å gi ut jule-EP, inkludert en sang i samarbeid med Halva Priset, som du kanskje husker med låten Den fineste Chevy’n. Også skal hun passe på å kose seg masse.
– Jeg er vokst opp med å våkne til ferdigpynta tre og stue på julaften, og det er noe veldig spesielt med den følelsen. Men jeg kjenner at jeg vil likevel ha andre tradisjoner med min egen familie. Jeg vil nyte treet og dekorasjonene lengre, så jeg pynter huset på første adventsdag sammen med Sander, sier Sandra.
Les også: (+) – Jeg hadde «check» på alle de tre punktene: Det var gøy, han var hyggelig – og jeg kunne tenke meg å ligge med ham
Alvorlig fødselsdepresjon
Før Sander ble født fikk Sandra fødselsangst som følge av traumer som hun hadde fortrengt. Sander ble født i 2018 med kolikk, astma, refluks og stramt tungebånd, og Sandra fikk en alvorlig fødsels-depresjon.
– Jeg følte meg som en udugelig mamma. Alle snakket om den store kjærligheten til barna, og hvordan de savnet barna sine når de var borte fra dem. Jeg følte dessverre ingenting. Jeg var bare irritert, lei meg og hadde kjipe tanker. «Jeg klarer ikke dette engang.» Jeg tenkte at jeg like gjerne kunne være død.
– Det tok nesten to år før tåka lettet. Da kom alle de gode følelsene, og da så jeg hvor fantastisk gutt han er. Plutselig måtte jeg inn å stryke på ham når han hadde sovna, og jeg ville bare være nær ham. Jeg trodde følelsen aldri skulle komme. Nå er jeg 100 prosent sikker på at jeg er den beste mammaen for Sander. Det er sårt å tenke på at det tok så lang tid før de gode følelsene kom, og det gjør at jeg ikke tør å få flere barn. Jeg er redd for ikke å være god nok.
Sandra Lyng har dedikert mye av livet sitt for å fjerne tabuene rundt psykisk helse, og i høst lanserte hun retreats, podkast og nye kurs i indre styrketrening.
– Jeg håper at åpenheten min kan gjøre at flere får det bedre i livet sitt. Jeg har hatt et tøft liv, og jeg har vært sliten, utbrent og ikke glad i meg selv. Men jeg klarte å snu det! Nå elsker jeg livet, og det ønsker jeg for alle andre også.
Styling: Kjersti Andreassen/Style Management. Hår & makeup: Tonje Akselsen/Style Management
Denne saken ble første gang publisert 16/01 2023.
