Ukrainske soldater utdannes i Norge
Bartenderens bragd: – Tøft å se familien deres i øynene
Etterretningsoffiseren er kommet fra Ukraina til Norge for en måneds intensiv trening. Men egentlig har han bakgrunn som bartender. Og det er spesielt én bragd han er stolt av.
På en grå og småkjølig dag i Trøndelag stormer fire ukrainske soldater et gult toetasjes betongbygg. Med litt fantasi ser det ut som en sliten enebolig. En soldat kaster en blå øvelsesgranat gjennom et knust vindu i første etasje og roper «pang».
Men «entring og rydding av hus» er blodig alvor, noe man merker på den intense stemningen. At navnet på stedet må holdes hemmelig, understreker alvoret.
Ferdighetene soldatene lærer på det øde treningsfeltet i Midt-Norge kan bety forskjellen på liv og død ved fronten i Ukraina.
Mens tre soldater med norske HK416 angrepsrifler sikrer mot angrep fra andre etasje og mot flanken, bruker fjerdemann en liten spade til å fjerne glassrester fra åpningen de skal igjennom. Så hiver han frem en gummimatte som gjør klatringen over vinduskarmen tryggere, og snart har alle bykset inn i huset.
Noen tilbakemeldinger på hva som gikk bra og dårlig blir gitt fra de norske instruktørene som kommuniserer på engelsk via ukrainske kvinner som er tolker.
Deretter er det bare å prøve igjen.
Røykepause på hjørnet
I Operasjon «Gungne» blir ukrainske soldater hentet til Norge i kontingenter på 120 menn og kvinner for å ble trent i fem uker som henholdsvis befal, sanitetspersonell og skarpskyttere. Storming av hus inngår i lagførerkurset. Blant deltagerne har de fleste stridserfaring, men noen er ganske ferske.
Heimevernet (HV) startet i april 2023 med utdanning av ukrainske soldater innen lagfører, sanitet og skarpskyting.
Ukrainerne kommer i kontingenter på 120 personer og er i Norge i fem uker. Utdanningen ledes av Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 med støtte fra andre enheter i Forsvaret.
– Inntrykket er at de fleste har en eller annen operativ erfaring. Mange har omfattende kamperfaring, sier planoffiser i HV 12, Otto Løvland.
Ukrainerne får utdelt personlig bekledning og beskyttelsesutstyr. Mesteparten er donasjoner. Løvland ser det ikke som noe problem at ingen av de norske instruktørene har erfaring fra drone- eller skyttergravskrig.
– Selv om utviklingen i krigen har mye nytt med seg, så er mye sammenlignbart fra tidligere kriger. Vi kan legge opp et utdanningsprogram som treffer bra. Videre får vi oppdatering fra fronten. Utviklingen der, sammen med vår generelle kompetanse, gjør at vi kan legge opp utdanningen nokså realistisk.
Løvland legger til at ukrainerne stiller med noen mentorer som man prøver å integrere blant instruktørene.
Etter lunsj står en ukrainer i 30-årene ved et hushjørne og røyker. Han har svart skjegg, et alvorlig blikk og befinner seg tilsynelatende i dype tanker. Men han svarer høflig og tålmodig på spørsmål.
Soldaten forteller at han jobber innen etterretning, som han ikke ønsker å si noe mer om utover noen stikkord.
– Observer, lytt, analyser og ta riktige beslutninger.
Bestilte «Orgasme»
I sitt sivile liv, i en fjern fortid, var han bartender. Av sikkerhetsmessige grunner har ukrainske soldater som utdannes i Norge ordre om å ikke stå frem med navn og bilde, så vi kaller ham bare for «bartenderen». Han har tjenestegjort 10 år i det ukrainske militæret. Altså helt siden krigens start:
Russland annekterte Krym ulovlig i april 2014 ved hjelp av såkalte «Små grønne menn»: Maskerte russiske soldater i uniformer uten distinksjoner tok over militærbaser på Krym, samtidig som Putin benektet på den globale scenen at soldatene var russiske.
Tidligere jobbet bartenderen både i en sportsbar og i en discobar. Når han etter hvert avslører at favorittdrinken hans er Sex on the beach, brytes alvoret med et smil.
Han erindrer en cocktail som kalles Orgasme.
– En kveld var det live-musikk og mange kvinner i baren. Mens bandet spilte ropte en kvinne: «Vennen min! Lag en Orgasme til meg». Jeg ropte «hva?». Hun gjentok bestillingen. Musikken stanset tilfeldigvis akkurat i det hun ropte den samme bestillingen en gang til, og alle i lokalet hørte det og lo.
– Har bare én drøm
Han forteller om et stort savn relatert til helt dagligdagse ting. Frihet til å snakke med folk. Et sivilt liv. Fred. Videre savner han et liv uten angrep fra luften, og synet av barnefamilier som slapper av. I fritiden han en gang hadde, likte han jakt, fiske, undervannsjakt og å gå på tur.
– Ukrainere har bare én drøm. Et liv i fred i Ukraina. Jeg vet ikke for min egen del. Jeg har mange planer og drømmer, men jeg vet ikke om jeg kan realisere dem.
Fra tiden i militæret vil han heller snakke om sin største bragd.
– Jeg har ikke mistet én eneste person i min enhet. Når du mister noen, er det tøft å skulle se familien deres i øynene. De spør vanligvis «hvorfor akkurat ham?» og «hvorfor tillot du at det skjedde?» Og disse spørsmålene kan ikke besvares.
– Vi jobber som et team og har en felles forståelse i enheten. Vi utvikler våre ferdigheter, sier han.
– Skal du tilbake til barjobben en dag?
– Nei, det var i fortiden. Det som tilhører fortiden bør forbli der.
– Kraft på frontlinjen
En nordmann som har dratt buffen høyt opp på neseroten, og som her bare kan omtales som hovedinstruktør i Operasjon «Gungne», forteller at de trener på militære operasjoner i urbant terreng.
– En entringsdrill går over inn i rom- og byggrydding. Her er det flere momenter som trapp og korridor, og hvordan klarere et helt bygg.
– Har dere gjort spesielle tilpasninger for å gjøre treningen relevant for ukrainske soldater i deres situasjon?
– Nei. De opererer mye i byer. Sånn er det generelt i mye krigføring i verden for tiden. Så dette anser vi som relevant for ukrainerne. Vi føler det er den mest realistiske treningen.
Han beskriver de ukrainske soldatene som en motivert gjeng.
– Målet vårt er å skape kraft på frontlinjen. Og det er det eneste fokus vi har, sier instruktøren.
Fylleslagsmål
Men situasjonen langs frontlinjen nå ser ikke lys ut for Ukraina. En russisk offensiv i Kharkiv-regionen har lagt mesteparten av industribyen Vovtsjansk i ruiner, ifølge Politico. Byen som ligger tre kilometer fra den russiske grensen hadde tidligere 20 000 innbyggere.
Russland har et tallmessig overtak både i befolkning og artilleri, i tillegg til et gigantisk lager av bomber laget under Sovjet-tiden. Påmontert vinger og navigasjonssystem, blir de til glidebomber. Konseptet inngikk i tyskernes verktøykasse under 2. verdenskrig, men daglig forårsaker russiske glidebomber på opp mot halvannet tonn voldsomme ødeleggelser en rekke steder i Ukraina.
Europas nest største land, og nesten dobbelt så stort som Norge. Høyeste punkt er Hoverla, 2061 m.o.h. Navnet Ukraina ble brukt om landskapene vest for floden Dnepr sent på 1500-tallet og betyr «landet ved grensa».
Ukrainas nasjonalsang heter Sjtsje ne vmerla Ukrainy i slava, i volja (Ennå er ikke Ukrainas heder og frihet død).
Mer enn fem millioner ukrainere mistet livet i 2. verdenskrig. Landet var unionsrepublikk i Sovjetunionen fra 1922 til 1991.
Kilde: SNL
Glidebombene gjør Ukrainas forsvarsstrategi vanskeligere fordi russerne kontinuerlig kan bombe ukrainske stillinger «til de er borte», sier professor Justin Bronk ved Royal United Services Institute (Rusi) til BBC.
Samtidig er Vladimir Putin villig til å ofre tusenvis av egne soldater for små taktiske seire. I tillegg er lav kampmoral, fylleslagsmål og egenbeskytning vedvarende problemer hos russiske styrker, hevder britisk etterretning. Russisk militærpoliti leter etter en russisk soldat rekruttert fra fengsel som har drept seks medsoldater, skrev Defence Intelligence nylig på X.
Skyttergraver
Operasjon «Gungne» i Trøndelag disponerer et eget område avsatt til løpegraver, også kjent som skyttergraver. Omgitt av granskog, på en slette med svak helning, blir ukrainerne trent i å rydde noen hundre meter løpegraver. Veggene består av massive «to-tom-fire» trebjelker støttet av stålstenger.
– Her har vi samarbeidet tett med Heimevernet og deres folk, slik at ukrainerne har fått den «skreddersøm» som gir mest mulig realistisk øvingsutbytte, samtidig med at sikkerheten er ivaretatt, opplyser Forsvarsbygg på sine nettsider.
– Burde droner vært i luften for å gjøre øvelsen mer realistisk?
– Ja, jeg mener det er veldig viktig å bruke droner i trening, sier en ukrainsk soldat (32), jernbanearbeider i sitt sivile liv. Han håper å vende tilbake til den gamle jobben sin etter krigen. Men nå får han altså opplæring som lagfører og skal snart til fronten.
Løpegravsystemet kan minne om en labyrint. Sikk-sakk-mønsteret kjent fra 1. verdenskrig handler om å begrense skadepotensialet til artillerinedslag. På den annen side vet man aldri hva som venter rundt neste hjørne. I krappe kryss må livsviktige avgjørelser fattes raskt.
Fulgte broren sin
Selv om jernbanearbeideren har ni år bak seg i militær uniform, og bare en liten glippe av ansiktet hans er synlig, får han ikke lov til å snakke om stridserfaringer. Sjefen for de ukrainske soldatene i Norge og hans bredskuldrede assistent står ved siden av og følger med.
På spørsmål om av hva som er viktigst å kommunisere om krigen, svarer jernbanearbeideren:
– Sannhet. Dette er ikke en krig. Ingen har erklært krig mot Ukraina. En spesiell militæroperasjon og de-nazifisering av Ukraina ble erklært. Altså ødeleggelsen av den ukrainske nasjon, sier han.
– Jeg kan si hvorfor jeg ble med i militæret. Min eldre bror var allerede i tjeneste. Jeg så opp til ham. Vi er nå begge i tjeneste. Før fullskalainvasjonen var min intensjon å gå tilbake til det sivile liv. Men jeg valgte å bli. Jeg vil fortsette i militæret frem til seier.
– Hva gjør du under ventetiden i strid?
– Jeg tenker på familie og venner og hva som skjer etter alt dette.
Hvilepausen er over. Men før han hopper ned igjen i løpegravene lover han at de skal terminere russerne i Ukraina.
– Drep eller bli drept
Hvordan det står til på fronten i dag, er ikke lett å få tak på. Ukrainske styrker i Donbas-regionen i Øst-Ukraina gir svært sjelden journalister adgang nær frontlinjen. Grunnen er at ukrainerne er usikre på hvor lenge linjene kan holdes, skriver det tyske magasinet Spiegel. En presseoffiser har dessuten ansvar for å skrive rapporter over døde og sårede i sin brigade, og har kanskje ikke tid til så mye mer, ifølge Spiegel.
Men problemene med tilgang til fronten kan også handle om at myndighetene i Kyiv selv vil styre historiefortellingen. De bruker gjerne filmer i sosiale medier av droneangrep på russiske stridsvogner dekket av antidrone-netting eller improviserte «stålskall».
Spiegel, som sist vinter var i Toretsk mellom Bakhmut og Avdijivka, skriver at noen av de ukrainske løpegravene er så smale at man ofte bare kan bevege seg sidelengs. Og flere steder må man bøye seg mens man går. Hvis ikke, risikerer man å bli truffet av en russisk skarpskytter.
– Vi gjør det samme. Drep eller bli drept. Dag inn, dag ut, sier ukrainsk soldat til Spiegel.
Megler ble soldat
En del av de ukrainske soldatene i Trøndelag blir trent i sanitetsoppgaver. Man ser umiddelbart at de er i varierende fysisk form. Flere av dem tar hyppige røykepauser.
Etter å ha blitt briefet av instruktørene blir ukrainerne angrepet i et skogområde. Der kan de fyre løs på «fienden» med løsammunisjonen. Noen spiller rollene som skadde. De blir båret av medsoldater til en garasje for behandling.
Sanitetssoldatem Dimitri sier over en kopp kaffe at han tidligere var eiendomsmegler, og drev både med salg og utleie. Sivil status oppgir han med ett ord: Skilt.
– Din beste deal i karrieren?
– Jeg solgte et lite hotell i nærheten av Odessa. Bygningen finnes fortsatt, men da vi jobbet med den, ble jeg kalt inn til militæret.
Han vet ikke om det bor noen i hotellet i dag.
– Ser du for deg et drømmehus etter krigen?
– Ja, selvsagt. Et moderne hus med svømmebasseng og det siste innen teknologi.
Da Russland startet sin fullskala invasjon 24. februar 2022, var Dimitri i Kyiv. Han ble oppringt av sin arbeidsgiver og fikk beskjed om å holde seg hjemme og avvente ordre. Men han er rask til å slå fast at krigen startet i 2014.
– Jeg så hvordan det startet, fordi jeg kommer fra det området. Donetsk-regionen.
– Når skjønte du at du måtte i krigen?
– Da jeg ble kalt inn til tjeneste. I september 2023.
– Ingen var klare
– Hva sa du til familien da du skulle sendes til fronten første gang?
– Jeg sa ingenting til dem før i siste øyeblikk, etter at jeg hadde gjennomgått legesjekk. Da jeg hadde fått den endelige beskjeden om at jeg skulle tjenestegjøre, fortalte jeg det til familien.
Dimitri beskriver krigen som tung og komplisert.
– Om du er militær eller sivil spiller ingen rolle, for jeg har opplevd begge deler. Selv om du er i Kyiv eller enda lenger unna fronten, kan det være enda tyngre enn å være i militæret. Du kan bli drept hvor som helst.
Men hva mener han om overgangen fra en sentralisert sovjetisk kommandostruktur til en desentralisert struktur? Han svarer at det er tunge, men positive endringer. Dimitri legger til at det ville vært bra hvis noen av instruktørene i Norge hadde vært ukrainske, og med stridserfaring.
– Her opplever vi bare noen situasjoner, men i felt kan det være stor variasjon og alt er mulig. Men hvordan handle i situasjoner der du ikke har noe som helst?
– Fullskalainvasjonen kom da ingen forventet det. Ingen var klare. Få anså seg som militære. Så her kan du møte mange ulike folk i uniform. For meg personlig så må jeg tro. Du kan ikke tro på ingenting. Jeg tror på Gud.
