Haglund i et helvete av støv, selvmord og barnearbeid
Her sliter de for våre klær. Prisen de betaler er høy
Helsefarlig støv, barnearbeid, forurensning og ikke minst selvmord ligger som en mørk sky over bomullsindustrien i India. Den drives av ønsket om billige klær i Vesten.
Lufta er så tjukk av støv at assosiasjonene går til en realt norsk snøvær. Det kreves ikke medisinsk utdannelse for å skjønne at det er helsefarlig å trekke inn denne luften opptil ti timer hver dag, seks dager i uka. Én ting er selve bomullsstøvet – verre er det med kjemikaliene som brukes på bomullen for å bekjempe insekter.
Alt dette suger arbeiderne ned i lungene. Arbeiderne er i overveiende grad unge mennesker på landsbygda i India.
Amita og Zhia, to 18 år gamle jenter, sitter midt i en haug skitten bomull med kun et skjerf foran munnen. Deres oppgave er å dra ut bomull fra maskineriet som driver et samlebånd.
– Bomullen på samlebåndet skal bli til tekstiler, mens det som faller ned blir skittent av olje og støv. Så det skal brukes i madrasser, forteller jentene sjenert.
Helsefare har de ikke ofret mange tankene.
– Vi har jobb og tjener penger, forteller de i stedet stolt.
Fabrikkens eiere ser heller ikke dette problemet. De er fornøyde med å kunne tilby arbeidsplasser.
– 50 arbeidere jobber her nå under innhøstingssesongen for bomull, forteller Aulpez, en av sjefene, mens han viser meg rundt.
To rekker av maskiner sorterer bomullsfrø fra bomullen. Utenfor ligger store hauger av bomull som etter hvert skal pakkes og sendes til tekstilindustrien både i India og utenlands.
– Det er stor sjanse for at bomull herfra ender opp i klærne du kjøper hjemme i Norge, smiler Aulpez.
Stolte barnearbeidere
India er verdens nest største produsent av bomull med 21 prosent andel av verdens totale produksjon. Bare Kina produserer mer og bare USA er en større eksportør.
Bomullsproduksjon er en nøkkelindustri i indisk økonomi.
I over 5000 år har fibrene fra bomullsplanten blitt brukt til å produsere klær.
Rundt 40 prosent av verdens behov for tekstiler produseres av bomull. Sammen med sukker og ris er bomull blant de mest vannkrevende avlingene.
Store mengder kjemikalier benyttes i bomullsdyrking, og ifølge WHO bruker bomullsproduksjonen 25 prosent av den totale mengden jordbrukskjemikalier i verden. Dette til tross for at bomullsproduksjon kun opptar 2,5 prosent av jordens totale jordbruksarealer.
De aller fleste kjemikalier i bomullsproduksjonen er skadelige for mennesker.
En stor del av bomullen som i dag dyrkes er genmodifisert.
Men bomullsprodusent Aulpez er mer opptatt av de nære ting, der han haster av sted for å gi nye ordrer til arbeiderne sine: Fire jenter på 12 år går på skole om dagen, men om ettermiddagen og kvelden sitter de her og sorterer bomull.
Barnearbeid er aldri hyggelig å se, men i dette tilfellet er det kanskje litt lettere å svelge. For selv om de unge jentene sitter omgitt av støvete og skitne bomullshauger og jobber til sent på kveld, skravler og ler de mye.
– Vi tjener penger til familiene våre, forteller de og er tydelig tilfreds med det.
Men bomullsindustrien har flere mørke sider enn barnearbeid.
Les også: (+) Langsomt forsvinner storbyene i havet – hvorfor går det motsatt vei i Oslo?
Mindre bomull, større behov
Nærmere 47 millioner mennesker i India jobber i bomullsindustrien, og Gujarat produserer mest av alle delstatene. Bomullsåkre kler det flate landskapet, og overalt står grupper av mennesker og plukker bomull.
– Vi plukker fra soloppgang til solnedgang, forteller en gruppe kvinner godt innpakket i klær. Klærne beskytter mot de kjølige morgenene og mot den stekende sola midt på dagen. De klager over dårlige avlinger.
– For bare få år siden var det mye mer bomull, og dermed lettere for oss, hevder søstrene Rupel (36) og Parhol (38).
De forteller at de får betalt etter hvor mye de plukker. Derfor har jobben deres på kort tid blitt både hardere og dårligere betalt.
Samtidig øker etterspørselen etter bomull. Og årsaken er Vestens enorme appetitt på billige klær. Oppsiden er flere arbeidsplasser i India og andre bomullsproduserende land, nedsiden er konsekvensene av fallende avlinger.
– Klimaforandringer har ført til en rekke selvmord blant bomullsbønder de siste årene, forteller Ragovai Bagat (55).
Han har jobbet 40 år i bomullsbransjen. Da hans far døde for ti år siden, arvet han 130 mål med bomullsmarker. Ragovai ramser opp kostnader ved å dyrke bomull som lønn til arbeidere og frø.
Veldig mange av bøndene låner penger for å dekke utgiftene, og betaler dette tilbake etter innhøstingen. Men mange bomullsdyrkere ikke har utdannelse og er analfabeter, derfor følger de det samme systemet som sine foreldre og deres foreldre igjen; de låner ikke penger av banken, men av lokale pengemenn.
– Mange stoler ikke på bankene fordi det der er papirer som skal leses og signeres, hevder Ragovai.
Så lenge innhøstingen går som planlagt, skal det være mer enn nok penger til å betale tilbake lånet straks bomullen er solgt. Men fordi rundt 65 prosent av bomullsmarkene i Gujarat er avhengige av regn, er de ganske sårbare når nedbøren uteblir.
– De siste ti årene har nedbørsmengden minket betraktelig, samtidig som prisen på frø har økt og prisen på bomull har gått ned, forklarer Ragovai.
– Når bomullsbøndene etter innhøstingen fortsatt står i stor gjeld til en av landsbyens viktige og rike menn, tar mange livet av seg i skam, hevder Ragovai.
Les også: (+) I Kina pollineres frukttrærne for hånd. Snart kan norske bønder måtte gjøre det samme med jordbær
Drikker insektmiddel
Selvmordstallene blant bønder i India er registrert siden 1800-tallet. Tallene er verre nå enn noen gang. Bare i 2022 ble det rapportert om 60 000 selvmord blant dagsarbeidere, landbruksarbeidere og bønder.
Og bomullsbøndene kommer dårligst ut.
Selv om eksperter hevder årsakene er mange, mener alle jeg snakker med i bomullsbransjen i Gujarat at mangelen på nedbør og derfor langt dårligere avling i kombinasjon med lån, er hovedårsaken.
På bomullsmarkedet i byen Babra dukker nok en vri på den teorien opp.
– Produsentene må få varene til å se så fine, lette og fluffy ut som mulig, forteller Sikhander og peker på et par menn som sitter plantet midt oppi en enorm mengde plastnett fulle av bomull. De drar bomullen forsiktig ut, veiver den litt i lufta og legger den tilbake igjen.
Sikhander har jobbet ved bomullsmarkedet i 18 år og mener selv han vet alt som er å vite om bomull. Han bekrefter Ragovais beretning om klimaendringer, lokale pengemenn og selvmord.
– Men vet du hvordan mange av bøndene tar livet av seg, spør han uten å vente på svar:
– De drikker insektmiddel…
Les også: (+) Ben Are forsvarer Norge − men én ting gjør ham og naboene rasende
Krypende fare
Sikhander forklarer at det finnes flere kvaliteter av bomullen.
– Den beste går for 1010 rupier (ca. 130 norske kroner) per kilo, forteller han.
Selv om kjemikalier og genmodifiserte bomullsfrø har gjort sitt inntog i bomullsindustrien, praktiserer de aller fleste bomullsbønder i dette distriktet organisk dyrking av bomull.
– Det er vel og bra, hadde det ikke vært for den rosa bollwormen som ødelegger bomullen. Den må det farlige kjemikalier til for å ta knekken på, eller de må bruke genmodifiserte bomullsfrø, som frastøter seg marken … eller begge deler, hevder Sikhander.
Han tillegger at uansett hva valget blir, vil dette representere nok en kostnad for en allerede hardt presset bomullsbonde:
– Verden vil ha billige klær og gjerne også miljøvennlig dyrket bomull. Men hadde det tatt livet av dere hvis klærne var litt dyrere og mennesker i min verden hadde fått det litt bedre?
