Tyrkia ferie med facelift
Advarer mot plastisk kirurgi i utlandet: – Kan være umulig å rette opp
Tyrkia er blitt et land der økonomisk krise gjør det billigere å fikse personlige kriser, og Istanbul en metropol for medisinsk turisme og plastisk kirurgi. Norske fagpersoner advarer mot å dra til utlandet for å fikse på utseendet.
De to britene kommer forventningsfulle tilbake til venteværelset på den lille private klinikken med plastisk kirurgi og hårtransplantasjon som spesialområde.
Hodene deres er vasket, barbert og skallen dekorert med tusj-streker − men alt er bedre enn de hårløse feltene som med årene ble større og større på hodene deres. For håret som begynte å falle av i ung alder, fikk følge av selvtilliten.
– Jeg likte ikke å bli sett av andre mennesker. Da jeg var ute blant folk, valgte jeg alltid å bruke lue, forteller Matt Shane (31).
Dagen er ung, der Matt Shane og en kamerat sitter på sykehuset Avrasya nord i Istanbul, og småprater mens de venter. Gjennom bekjente har de hørt mye bra om både Tyrkia, plastisk kirurgi og klinikken de valgte å benytte.
Tre dagers opphold er alt som trengs før de kan reise hjem igjen til England igjen. Alt er timet og tilrettelagt fra de ble plukket opp på hotellet en halv time tidligere og til de blir geleidet inn på hvert sitt rom.
En etterlengtet hårtransplantasjon kan starte.
Blant de største
Medisinsk turisme har vokst seg stor i Tyrkia. En egen gren av reiselivsnæringen organiserer reiser fra hele Europa for å gjennomføre medisinske inngrep som plastisk kirurgi på alle kroppsdeler, hårtransplantasjon, tannpleie og kreftbehandling.
De fleste som oppsøker klinikkene i Tyrkia ønsker estetiske inngrep som fettsuging, brystforstørrelse, ansiktsløftning eller hårtransplantasjon.
Årsaken til at Tyrkia trekker behandlingstrengende er flere:
– Vi er et turistland, så vi kan dette med gjestfrihet. Det er én del av historien, sier Tunç Tiryaki.
Han er plastisk kirurg og jobber denne dagen på sykehuset Gayrettepe Florence Nightingale i Istanbul.
– Jeg ble lært opp i USA. Det samme ble generasjonen før meg. Fra statene tok vi med oss nyskapende teknologi, og i Tyrkia hadde vi fordeler. Det var mye billigere her og vi hadde tilgang på flere pasienter. Vi kunne prøve ut flere ting og forbedre oss, forklarer Tiryaki.
– I dag har vi de beste legene, hevder kirurgen.
Les også: Den skjulte folkeplagen: – Noen vil dø av det og noen vil måtte leve med det hele livet
Lokkes med lave priser
Men det finnes minst én god grunn til for at Istanbul er blitt metropol for å medisinsk turisme: Pris.
Klinikker i Tyrkia tilbyr kosmetiske behandlinger til en brøkdel av prisen sammenlignet med Amerika og andre land i Europa.
– Hvis du føler det slik jeg gjorde, er hårtransplantasjon i Tyrkia en nobrainer. Du vil få all selvtilliten tilbake innen et år, skryter engelskmannen Matt Shane, som sier at han måtte ut med omtrent 15.000 kroner for å få utført hårtransplantasjon i Tyrkia.
En lignende operasjon i hjemlandet ville ha kostet ham mellom 50.000 og 70.000 kroner – ifølge Shane selv.
Les også: (+) En natt våkner Thomas med en voldsom hodepine. Mamma Kristin skjønner at noe er fryktelig galt
Økonomisk krise
En av grunnene for at medisinsk behandling i Tyrkia er billig for utlendinger, er den svake tyrkiske valutaen. Ikke siden 90-tallet har inflasjonen i Tyrkia vært så høy som den nå har vært.
Landet er i økonomisk krise. Og de lave priser for turister er uttrykk for tøffe tider for lokalbefolkningen.
− Hvis en tyrkisk skolelærer skulle ha lagt seg under kniven, måtte han eller hun ha spart i årevis, sier plastisk kirurg Asu Deniz Burhanoglu.
Hun merker at mens medisinsk turisme øker, så synker turismen innenlands.
– Hoteller og flyreiser er kanskje billigere for dere, men for det tyrkiske folk er det veldig dyrt. Økonomien har dalt i to år og lønningene er blitt lavere. Tyrkere har dårligere råd og må prioritere å spare pengene sine, forteller Burhanoglu.
Vekst, men ikke for alle
Medisinsk turisme har samtidig vært et lyspunkt for tyrkere, ettersom næringen har bidratt til å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst i landet.
I 2022 besøkte i overkant av 1,2 millioner mennesker Tyrkia som medisinske turister. Det ga en inntekt på over to milliarder dollar.
I år ventes ytterligere vekst. Det er ikke uproblematisk
For lokalbefolkningen er ikke utviklingen udelt positiv: For mye fokus på medisinsk turisme kan gå utover helsetjenester til egen befolkning.
De siste årene har det vært flere medieoppslag om dødsfall og alvorlige komplikasjoner etter kosmetiske inngrep i utlandet, Tyrkia inkludert.
Et problem er at utenlandske pasienter ikke får oppfølgingen de trenger etter behandling. Selv om tyrkiske klinikker er kjent for å holde høy kvalitet, finnes klinikker som driver ulovlig og ikke nødvendigvis følger strenge sikkerhetsstandarder.
Manipulert skjønnhet
Klinikken til Asu Deniz Burhanoglu ligger i noe som ligner en ordinær boligblokk. Inne i bygget indikerer noen store potteplanter at man har kommet til rett sted. På innsiden av døren kan kirurgen fortelle at estetiske operasjoner blir mer og mer populært for hver dag som går.
Grunnen mistenker hun er sosiale medier.
– Bildene på sosiale medier er kanskje ikke ekte engang, men du ser likevel mange vakre mennesker der. Jeg det påvirker hjernen vår. Bildene får oss til å ville være som dem, sier hun, og fortsetter:
– Du vil være like slank, ha like store bryster og ha like stor rumpe. Dette påvirker mange mennesker veldig fort.
Les også: Før var det Tyrkias mest unike skog. To år senere minner det mest om en slagmark
Full åpenhet
Burhanoglu merker også en helt annen åpenhet rundt det å ta plastisk kirurgi.
– Folk lot seg operere for 10–15 år siden også, men da skjulte de det. Nå gjør de ikke det, fordi alle opererer seg.
Dr. Asu tror dagens unge er for dømmende rundt sitt eget utseende. Kanskje skyldes misnøyen med eget utseende at de ellers har alt de trenger.
– Når et barn har for mange leker, så blir de ulykkelige. Da har de ingenting å ønske seg. De drømmer ikke. De tror alt kan fikses fort. Det kan virke som at de prøver å finne det som gjør dem lykkelige, men ikke klarer det det, for de har allerede alt.
Savner russerne
Godt utenfor sentrum, øst i Istanbul, ligger Natural Clinic. − Det største kosmetiske senteret i Europa, ifølge dem selv.
– Vi har en over 5000 kvadratmeter stor klinikk og er ansett som en av de fem beste skjønnhetsklinikkene i Tyrkia, proklamerer Su Tunç.
Hun jobber med markedsføring for klinikken, forteller at de har spesialisert seg på tannbehandlinger, men tilbyr andre behandlinger også. I likhet med mange andre klinikker, oppgir hun at de fleste kundene til Natural Clinic kommer fra Storbritannia.
Samtidig jobbes det mot nye markeder. Østeuropeere har det blitt flere av.
Og russerne vil de ha tilbake. I dag får de ikke lov å annonsere i landet.
– De er sånne folk som kommer til Tyrkia på ferie og ønsker seg en «boob job» (gjerne brystforstørrelser, red.anm.) i samme slengen, forklarer Tunç, som nå jobber for å nå seg mot russere som bor i Tyrkia og Europa.
Les også: Sover du dårlig – eller bare litt deppa? Løsningen kan være enklere enn du tror
Viktige influensere
Over på Asia-siden av Istanbul forteller Murat Peker på Cayra Clinic at Norge er et marked med potensial:
– Vi må bare finne en måte å nå ut til nordmenn på, sier han.
For å få ballen til å rulle trenger han et par nordmenn som drar fornøyde hjem etter behandling og anbefaler klinikken videre.
– Dette er realiteten for medisinsk turisme: all markedsføring er pasientene. Har vi fornøyde kunder, tjener vi penger, hevder Peker.
Influensere spiller derfor en viktig rolle for klinikkene i Tyrkia. Murat Peker mener grunnen for at Cayra Clinic er populær i Latvia, er fordi klinikken har jobbet med en latvisk influenser.
– Vi gir influenserne gratis behandling mot at de nevner oss på sosiale medier og at vi får dele bilder og videoer av dem.
Dobbeltmoral
Etter å ha fått hørt om mottagelse den nye norske kvinneklinikken Pia Tjelta, Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbø lanserte på Frogner Oslo i fjor, sier Peker:
– Verden endrer seg. Folk sier høyt at det å operere seg er forferdelig, men i det skjulte lurer de på hvor de selv kan få operasjon.
Dr. Asu Deniz Burhanoglu, på andre siden av byen, deler oppfatningen. Hun mener grunnen for at det ikke kommer like mange forespørsler fra nordmenn som for eksempel briter og tyskere, er fordi det bor færre mennesker i Norge.
– Det handler bare om populasjon, mener Asu.
Su Tunç på Natural Clinic er enig:
– Kanskje sier de det ikke til familie og venner, men vi har nordmenn som kommer hit for plastisk kirurgi.
Les også: (+) Kjæresten min beskylder meg for å være utro og kommer med et urovekkende forslag. Hva gjør jeg?
Ingen rettigheter i Norge
Nordmenn frarådes estetisk kirurgi i utlandet. Frykten for multiresistente bakterier er blant årsakene til at.
Alle private plastikkirurgiske klinikker i Norge regelmessig mottar henvendelser fra fortvilte pasienter som har blitt behandlet i andre land, hvor resultatet etter kirurgi ikke har blitt som forventet, opplyser Ståle Buhagen i Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi (NFEP).
– Å rette opp i slike tilstander kan være meget krevende og kanskje umulig, sier Buhagen.
– På generelt grunnlag fraråder vi norske pasienter å oppsøke andre land for å få utført plastikkirurgi, med mindre det er snakk om helt spesielle operasjoner hvor kompetansen ikke finnes i Norge, sier han.
Frykt for multiresistente bakterier
– For det første kan språkbarrierer gjøre det vanskelig for pasient og kirurg å forstå hverandre, både når det gjelder pasientens ønsker og behov, og kirurgens mulighet til å formidle hva pasienten kan forvente. For det andre er det viktig med postoperativ oppfølging. Alle pasienter bør følges rutinemessig, og dersom det oppstår komplikasjoner kreves det tett oppfølging, sier Buhagen.
For pasienter som har blitt behandlet i utlandet har ingen spesielle rettigheter i Norge, heller ikke om det oppstår komplikasjoner.
Hverken private eller offentlige klinikker ønsker å følge opp eller behandle pasienter etter operasjoner i andre land, ifølge Buhagen.
Det skyldes hovedsakelig risikoen for bakterier som vanskelig lar seg behandle med antibiotika, såkalt multiresistente bakterier.
Norge har lav forekomst av multiresistente bakterier, mye lavere enn i resten av Europa, som igjen har lavere forekomst enn resten av verden.
Les også: (+) NRK-Idas ukjente side: – Det kan nok overraske noen
Kan bli dyrt
– Ingen i norsk helsevesen ønsker at disse bakteriene skal slå rot i Norge, sier Buhagen, som presiserer at pasienter har rett til akutt helsehjelp i det offentlige helsevesenet, presiserer Buhagen, før han fortsetter:
– Blir du operert av våre medlemmer i NFEP, vil du bli fulgt opp av din plastikkirurg i Norge. Pasientenes rettigheter i andre land er vi ikke kjent med, og varierer fra land til land.
At operasjoner i land som Tyrkia kan være billigere enn i Norge, sier ikke den norske kirurgen noe på. Men blir man nødt til å gjøre nye operasjoner hjemme i Norge, hadde lønnet seg hvis man i utgangspunktet valgte å ta første operasjon i Norge, hevder Buhagen.
– Fremfor å klare seg med én operasjon og én rehabiliteringsperiode, ender pasienten opp med flere operasjoner og rehabiliteringsperioder, forklarer han.
Friske pasienter har omkommet
Buhagen anerkjenner at det finnes flinke kirurger i Tyrkia, men at det er vanskelig for pasientene å orientere seg om erfaringsnivå, formell kompetanse og dyktighet når det gjelder plastikkirurger i andre land.
– Det er flere eksempler på unge, friske pasienter som ikke har overlevd operasjoner utført i Tyrkia, advarer Buhagen.
Opereres man av en plastikkirurg i Norge som er medlem av NFEP, mener han at man kan være trygg på at man behandles av en spesialist i plastikkirurgi.
Ingen erstatning
– De som får behandling i utlandet er i utgangspunktet ikke omfattet av den norske pasientskadeordningen, opplyser Kathrine Kjemphol Nygård, avdelingsdirektør for pasientskadesaker i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
De som søker erstatning hos NPE har fått behandling i Norge. Om noe går galt med estetisk kirurgi i utlandet, må man henvende seg til behandlingsstedet for å rette opp en eventuell skade.
– Erstatning vil dette avhenge av lovgivningen i det aktuelle landet og hvilke forsikringer behandlingsstedet har, sier Nygård.
Liberale holdninger
Tunç føler ikke tyrkere fordømmer skjønnhetsindustrien.
– Tyrkia er et liberalt land når det kommer til å endre på utseende sitt. Hvis du vil ha plastisk kirurgi, så er det ingen som stopper deg. Det er heller ingen som oppfordrer deg til å gjøre det hvis du ikke vil ha det.
– I markedsføringen vår er vi nøye med å aldri si at du må endre deg for å kunne bli vakker. Vi bruker slagord som ikke sårer noen, som for eksempel «forny deg selv» og lignende.
– Her kan alle få være hvem de vil. Hvis du vil bli en barbie-dukke, så kan du det, sier Tunç Tiryaki .
Så hva med tyrkerne selv? Liker de å endre på utseende sitt?
– Vi liker det naturlige og endrer ikke så mye på oss selv – vi gjør bare jobben, sier Tunç og ler.
Hårtransplantasjonen vellykket
31 år gamle Matt Shane derimot, er strålende fornøyd med endringene.
Når Vi Menn tar kontakt igjen et drøyt halvår etter at han og kompisen reiste til Istanbul for å få utført hårtransplantasjon ved en av byens mange estetiske klinikker, svarer han begeistret.
– Med tanke på at jeg nesten var skallet, så er resultatet utrolig. Nå har jeg et hode fullt av hår, sier 31-åringen.
Gir influencere skylda
Unge ønsker å bedre eget selvbilde med estetisk kirurgi. Resultatet kan ofte bli motsatt, ifølge psykiater Marianne Hatle med mange års erfaring fra Norge og USA.
Om de som ønsker plastisk kirurgi, forteller Hatle at noen kan ha Dysmorfofobi, en psykisk lidelse som kjennetegnes av overdrevent opptatthet av en innbilt, eller minimal defekt ved eget utseende. Dette fører til at man ser ansiktet sitt eller kroppen sin på en annen måte enn den i virkeligheten er.
– Å utføre kosmetisk kirurgi på denne gruppen kan ofte forårsake en forverring av psykisk helse, sier Hatle.
Videre hevder hun at plastisk kirurgi har blitt mer normalisert:
– Årsaken ligger nok mye hos sosial media, som fremstiller disse operasjonene som lettvinte og uten komplikasjoner. Det er en del, som av forskjellige årsaker, blir misfornøyde med inngrepene. Dette kommer sjeldent frem, advarer psykiateren.
Hun mener det er uheldig at estetiske inngrep på egen kropp virker å bli mer og mer tilgjengelig for «vanlige» folk, og spesielt for unge mennesker som ofte sliter med selvbildet.
