– Jeg har sagt til meg selv at jeg kommer til å få kreft

– Jeg har sagt til meg selv «Jeg kommer til å få kreft. Det er greit. Da får jeg ta det når det kommer». Jeg får heller bli overrasket hvis det ikke skjer, forteller Agnete Husebye (25) til Klikk.no.

Det er oktober-måned hvor vi markerer med rosa sløyfe-aksjonen. Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft. Samt å støtte brystkreftforskning, skriver kreftforeningen.no

For Agnete vekker det vonde minner. Men det har også blitt en veldig viktig måned for henne og familien.

– Jeg blir hele tiden minnet på at det er en del av familien vår. Mamma hadde det da jeg var ti år. Broren min fikk lymfekreft da jeg gikk på videregående skole. Begge har blitt friske, men det er en konstant bekymring i familien, forteller hun.

Sjokkbeskjeden

Agnete vokste opp på Fjellhamar i Lørenskog. Hun beskriver barndommen sin som kjærlig og fin, men preget av flere utfordringer. I dag finner hun styrke og lærdom av motbakkene i livet.

Mammaen hennes har alltid vært henne største forbilde. «Sånn ønsker jeg å være», tenkte lille Agnete.

Da Agnete var ti år gammel skjedde det noe som snudde livet hennes på hodet.

Mamma. Hennes bestevenn. Hennes største forbilde. Hennes største trygghet, var plutselig veldig utrygg.

Februar, 2006: Agnete tenker tilbake til da hun var ti år gammel og satt i sofakroken med mammaen sin. De skulle kose seg med film og slappe av. Men denne sofastunden tok en uventet vending. Den endret alt.

Agnete lente seg mot mammaen sin, og la hodet sitt på brystet hennes. Mammaen til Agnete kjente sterke smerter. «Dette må jeg sjekke. Slik skal det ikke være», tenkte hun.

Lille Agnete på ti år bar på en sterk bekymring. Hun husker tilbake på én spesiell dag.

– Jeg var på SFO og mamma kom og hentet meg tidlig. Jeg visste at hun hadde vært hos legen den dagen. Da skjønte jeg med en gang at noe var galt.

Mamma hadde fått brystkreft. En fæl klump i brystet som satt helsen hennes i fare.

Agnete var bare ti år. Men stor nok til å forstå at livet til mammaen hennes var usikkert. Tiden videre bar preg av en usikker fremtid og mye sykehusbesøk.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

– Jeg husker tilbake på den tiden som veldig vanskelig. Jeg var ikke gammel, men jeg skjønte alvoret i det. Jeg var redd for at hun skulle dø. Jeg ble nesten syk selv. Jeg var mye borte fra skolen. Jeg snakket med helsesøster og barnepsykolog. Det preget meg mye som person da, og det har nok preget meg hele livet, forteller Agnete.

Bare noen hundre meter fra gamle E6, gjemt bak busker og kratt, finner vi...

– Jeg fikk en virkelighetssjekk, «Livet kan endres på kort tid». Jeg tror det har styrket meg som person. Jeg lærte noe om selve livet veldig tidlig. Vi snakket mye om livet, sykdom, døden og alt som er. Livet er skjørt, legger hun til.

Samme året ble mammaen hennes friskmeldt.

Heldigvis ble kulen i brystet oppdaget tidlig, noe Agnete er veldig glad for. Hun bærer fremdeles på en bekymring hver dag om at mammaen hennes kan få tilbakefall. Det har blitt ekstra viktig for Agnete å sjekke seg.

– Det er skummelt, men det er veldig viktig. Jeg sjekker brystene mine selv én gang i måneden for å se om alt er som det skal. Det er en billig forsikring. Det er bra å finne ut av det tidlig. Da er det større sjanse for å bli frisk, sier Agnete.

Gjennom en traumatisk opplevelse i oppveksten har det styrket Agnete som person og hennes syn på livet.

– Det har åpnet opp øynene mine til å gripe alle muligheter, og gjøre det beste ut av hver dag. Jeg prøver å være positiv fordi man vet aldri hva som kan skje. Jeg vet aldri når jeg får kreft, hvis jeg får det. Da vil jeg vite at jeg har levd de årene jeg har levd, forteller Agnete.

– Jeg vet selv at jeg får det bedre av å tenke positivt. Jeg tror også det at både mamma og boren min fikk kreft har gitt meg en «Grip-dagen» innstilling. Men det skal sies at jeg har mine dårlige dager jeg og. Ikke hver dag er en solskinnsdag, sier hun.

Les også: – Nå er vi like, du og jeg, mamma

Passe inn

Lite visste lille Agnete at tiden videre bar på nye utfordringer i livet. En tid hvor hun prøvde å finne seg selv, og klekke ut av skallet sitt.

– Jeg var veldig sjenert da jeg var yngre. Jeg holdt meg til meg selv og mine nærmeste venner. Jeg ønsket å passe inn overalt. Det viktigste for meg var å ikke skille meg ut, forteller Agnete.

Det var ikke før på ungdomsskolen Agnete begynte å finne seg selv. Hun startet med å eksperimentere med video. Det var da hun skjønte «Dette er min greie. Dette er gøy». På den tiden var ikke Youtube et kjent fenomen. Hun hadde sett amerikanere dele videoer på Youtube. Da satt hun igjen med tanken, «Jeg er ikke så utadvendt som dem er».

Hun ga aldri slipp på drømmen om å lage videoer. Da hun begynte på videregående skole, valgte hun å gå «Media og kommunikasjon». Det var her hun skjønte at dette var det hun skulle jobbe med. Agnete fant noe hun var god på. Hun fant endelig noe hun mestret.

– Da fant jeg min gruppe mennesker. Jeg turte å være meg selv. Jeg var ikke lenger så opptatt av å være «kul» eller å passe inn. Det var starten på å styrke meg, og den jeg er i dag, forteller Agnete.

På slutten av videregående skole fikk Agnete en «åpenbaring». Hun fant ut at det fantes Youtubere som lagde videoer på norsk. «Dette er en mulighet nå. Dette er noe jeg faktisk kan begynne med», tenkte den engasjerte tenåringsjenta. Lite visste hun at hun skulle nå over 120 000 abonnenter innen hun ble 25 år.

– Jeg ventet til jeg var ferdig på skolen før jeg turte å legge ut noe. Jeg var redd for at folk skulle mobbe meg. I Lørenskog er du kul hvis du er som alle andre. Youtube var fjernt. Du var ikke kul hvis du drev med Youtube. Jeg gjorde det i smug i tre måneder før jeg turte å fortelle det til noen, forteller Agnete.

– Det var en drøm jeg hadde lenge. Det motiverte meg til å ikke bry meg om hva andre tenkte. Jeg ønsket å være kreativ på den måten. Det føltes så rett da jeg turte å gjøre det. Selv om den jeg var da, og de videoen jeg lagde da ikke er som nå, så var det starten på å finne meg selv. Det var starten på meg, legger hun til.

«Jeg trenger ikke å være noen andre enn meg selv foran kameraet», var tanken Agnete satt igjen med.

– Det er skummelt å gå ut av komfortsonen. Men jeg lærte at man vinner på å gjøre det. Jeg følte at jeg fikk skikkelig selvtillit av det. Det ga meg mye å bare tørre. Jeg lærte at det å prøve nye ting, og være et JA-menneske gir deg mye styrke og lærdom, sier Agnete.

Etter en barndom med en lengsel etter å passe inn lærte hun at det å være seg selv gjør en sterkere. Hun vil oppmuntre andre til å stryke den de er, istedenfor å prøve å tilfredsstille alle andre.

Hun vil vise at det er kult å skille seg ut.

– Man blir eksponert for mye press på TV når de fleste er supertynne, pene og ser ganske like ut. Jeg ville være litt motvekt til det. Jeg ville være et forbilde som ser litt mer «vanlig» ut. Jeg ville heller bli kjent for å være morsom, enn å være superpen, sier Agnete.

Indre kamp

Agnete har også kjent på en indre kamp mot seg selv. En kamp mot sitt eget selvbilde.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

– Det er viktig å vise at ikke alt er bra hele tiden også. Vi alle har våre kamper, og dager som er tyngre enn andre. Det var en periode hvor jeg synes det var veldig vanskelig å gå ut i offentligheten uten sminke. Det nådde et punkt hvor jeg ikke turte å dra på butikken uten sminke, forteller Agnete.

Lengselen etter å passe inn bar fremdeles preg. Selv om Agnete styrket selvtilliten sin, hang det fremdeles mye usikkerhet igjen.

– Jeg ville ikke at folk skulle tenke at jeg var stygg. Jeg ville ikke at folk skulle bli skuffet. Jeg følte jeg var «Fake», og fryktet at andre tenkte at jeg var falsk siden jeg ikke lignet på videoene mine.

Les også: – Jeg skulle så gjerne fortalt at jeg klarte det

– Fokuset for meg var å være morsom, men jeg var selvsagt redd for at folk skulle tenke stygt om utseende mitt. Det har alltid vært min indre kamp. Jeg burde kanskje vært tryggere på det på grunn av budskapet jeg fremmer. Men vi alle er mennesker. Vi kjemper hver vår kamp. Det har vært vanskelig for meg fordi jeg har slitt med selvtillit hele livet. Det var min kamp, legger hun til.

Agnete nådde et punkt hvor hun sa til seg selv: «Nå må du gi deg. Du ønsker ikke å ha det slik. Du må gjøre noe med dette problemet». Agnete merket at søkelyset på utseende tok mye tid og krefter fra henne.

– Jeg skjønte jeg gradvis måtte tilvenne meg det. Jeg tenkte «Okey. Nå må jeg faktisk vise at jeg har fregner under her». Deretter brukte jeg gradvis mindre sminke, og viste mer og mer av den naturlige «meg».

– Nå går det helt fint. Det preger meg ikke i dag. Nå viser jeg meg på 71 grader nord fra mine mest naturlige og «verste» sider. Det er nok kanskje derfor jeg ønsker å være et forbilde som oppmuntrer folk til å være seg selv.

Les også: Skal vi danse-Royane var 17 år og visste ikke om hun ville bli 18. Så ble hun gravid

– Jeg kan ta litt plass jeg og

– «Hyggelig at du spør. Nei takk. Det går bra», var min første reaksjon da jeg ble spurt om å bli med på 71 grader nord, ler Agnete.

– Jeg trodde ikke jeg skulle si ja. Men tanken vokste mer og mer. Det er sykt at av komfortsonen, og da ble det ekstra gøy å gjøre det. «Hvis jeg mestrer det så hadde det vært sykt», tenkte jeg. Nå er jeg veldig glad for at jeg sa ja, forteller Agnete.

Nå sitter hun igjen med hun gode minner og opplevelser til tross for tøffe utfordringer.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

– Jeg fikk mye mestring av å være med. Jeg er mye mer kjapp i hodet enn jeg trodde. Det var mye jeg klarte fysisk. Jeg tror jeg undervurderte meg selv ganske mye. Det styrket selvtilliten min veldig, forteller Agnete.

– Jeg har hele livet vært en person som holder meg tilbake. Jeg ønsket ikke å ta plass. På 71 grader nord kunne jeg gjøre det, og komme godt ut av det. Jeg lærte å tenke «Jeg kan ta litt plass jeg og». Jeg tror jeg har blitt enda tryggere på meg selv etter denne opplevelsen, legger hun til.

Agnete ser tilbake på ting hun har opplevd. Hun sitter igjen med flere stolte øyeblikk, og mye styrke gjennom årene.

– Jeg er stolt av at jeg har vært meg selv gjennom hele reisen i karrieren min så langt. Jeg kan stå for alt jeg har gjort. Jeg har vært tro til mine verdier. Jeg er stolt av at jeg har bygget meg selv fra bunnen av, sier Agnete.

– Jeg har lært mye av mine utfordringer i oppveksten min. Jeg har lært å finne meg selv. Det er en deilig følelse å ikke måtte passe på hva alle andre tenker om deg. «Nå er jeg den jeg er. Hyggelig om du liker meg. Greit hvis ikke», tenker jeg. Jeg kan ikke tilfredsstille alle til enhver tid, avslutter hun.

– Mannen min tjener skammelig mye penger og jeg innrømmer at jeg er en troféfrue

Aurora har akseptert at hun alltid kommer til å føle seg litt ensom