71 grader nord-aktuelle Aurora Gude
Aurora har akseptert at hun alltid kommer til å føle seg litt ensom
Aurora Gude forteller åpenhjertig om sin oppvekst, samlivsbrudd og livet i rampelyset.
– Jeg kan være på verdens villeste fest og fremdeles sitte der og tenke «Hvorfor ler vi? Det er så mye fælt i verden. Kanskje jeg ikke passer inn her?», forteller Aurora Gude (29) til klikk.no.
– Jeg tror jeg alltid kommer til å føle meg litt ensom på grunn av oppveksten min. Jeg har lært meg å akseptere det. Det betyr ikke at jeg er rar eller ensom egentlig. Det er noe med det at man blir formet som person fra barndommen, legger hun til.
Aurora vokste opp på Holmestrand i Vestfold. Hun beskriver oppveksten sin som veldig fin og fylt med mye kjærlighet.
Hun hadde to foreldre som gjorde alt for at hun kunne være seg selv. De ga henne mye glede og kjærlighet. Men da Aurora var ti år gammel skjedde det noe som snudde livet hennes på hodet.
Les også: Den lille jenta skulle hete Bianca og bli Norges tronarving. Slik ble det ikke.
Sorgen
Pappaen hennes hadde fått en uhelbredelig kreft. En ondartet type som spredte seg. Han fikk beskjed om at det bare gikk en vei, og at det ikke var mulig å redde livet hans.
Da Aurora var ti år gammel døde pappaen hennes. En av hennes sterkeste støttespillere ble brått fratatt henne.
– Når du er ti år skjønner du akkurat nok. Jeg var åpenbart veldig lei meg. Det var en sorg som ikke gikk over. Jeg tror ikke det var før jeg ble 18 år at jeg klarte å tenke «Slik var det», og akseptere det. Det formet meg veldig som person, forteller hun.
Siden hun var ti år gammel hadde hun store vanskeligheter med å passe inn og finne sin tilhørighet.
– Når du har så mange annerledes tanker i hodet enn andre barn på din alder, så blir det vanskelig å passe inn, forteller Aurora.
Som 12-åring leste hun filosofi. Hun prøvde å finne meningen med livet. Sorg var et interessant tema for Aurora. Hun prøvde å gå i dybden på følelsene sine og hvordan livet var.
– Det var ingen på min alder som snakket om det, eller interesserte seg for det. Jeg ble veldig alene oppi disse tankene. Det gjorde meg veldig avhengig av å prøve å finne en plass hele tiden.
Les også: Royane er 17 år, men vet ikke om hun vil bli 18. Så blir hun gravid
På ungdomsskolen gikk hun gjennom flere faser. Hun var stadig på leting etter å finne sin tilhørighet.
– Fordelen min var at jeg ble veldig fleksibel. Jeg kunne bli kjent med alle typer mennesker. Både de man kaller «kule» i klassen, men også de «ikke kule». Jeg så alle som de var. Jeg gikk gjennom flere faser. Jeg var såkalt soss, men kunne også være «emo».
Mangel på tilhørighet førte til at Aurora prøvde ulike ting for å passe inn, og finne seg selv. Hun følte på en sterk ensomhet store deler av oppveksten. Den har satt preg den dag i dag.
– Jeg var ensom hele tiden. Det var konstant inni meg. Jeg kunne ha det gøy og være med andre. Plutselig kunne jeg stoppe opp og tenke på andre ting, og føle meg alene med tankene mine, forteller Aurora.
Fant trøst i ridning
Interessen for ridning vokste seg større for Aurora. Det ga hun en pause i hverdagen. Det var et sted å puste.
Da hun var barn ønsket hun ikke å snakke om følelsene sine med andre. Hun søkte bort fra mammaen sin og sine to søsken. Hun lukket seg. Å gråte ble hennes hemmelighet.
– På den hesten kan du gråte så mye du vil uten at noen ser deg. Det hjalp meg mye. Jeg likte aldri å snakke om mine følelser da jeg var yngre. Samtidig fikk jeg et «flink pike-syndrom», hvor jeg var bestemt på å være flink i alt jeg gjorde. Det distraherte meg fra det tunge i hverdagen, forteller Aurora.
Sorgen etter faren hennes gjorde henne til en sterkere person. På mange måter har hun blitt mer reflektert av å gå i dybden på tankene sine og følelsene sine.
– Jeg vokste opp litt fortere enn jeg skulle. I dag har det ført til at jeg takler kriser i livet veldig godt. Jeg er løsningsorientert så lenge det finnes en løsning, sier Aurora.
Les også: Thomas Numme fikk klar beskjed av datteren
– Det som var med pappa var at det ikke fantes en løsning. Det knakk meg, men det gjorde meg til en sterkere person, legger hun til.
Siden Aurora var en liten jente hadde hun en drøm om å jobbe i ett yrke med mye oppmerksomhet. Hun har alltid likt å få blikkene rettet mot seg, og stå i fokus.
Først drømte hun om å bli lærer, for da vil hun alltid få oppmerksomhet i klasserommet. Senere drømte hun om å bli psykolog, fordi sorgen etter faren ledet henne til et ønske om å hjelpe andre. I tenårene visste hun ikke hva hun ville bli, men drømmen var alltid å underholde og stå i rampelyset.
Fremtiden tok en uventet vending i yrkeslivet, men den var absolutt preget av mye oppmerksomhet.
Vinner av Paradise Hotel 2014
Livet i rampelyset startet i 2014 for Aurora. Hun var ute etter spenning og spontanitet. Hun elsket å prøve noe nytt og utfordre seg selv. Det ledet til at hun meldte seg på Paradise Hotel.
– Jeg glemmer aldri reaksjonen til mamma da jeg fortalte det. Det så ut som at hun fikk hjertet i halsen. Det var ikke langt unna før haka traff bakken, ler hun.
– Mamma hentet meg etter innspillingen. Da måtte jeg fortelle henne: «Mamma, det går bra. Jeg vant og jeg har ikke hatt sex». Da klarte hun heldigvis å kose seg med sesongen, legger hun til.
Aurora forteller at dette er den morsomste opplevelsen hun sitter igjen med. Hun skulle ikke vært foruten. Det har lært hun å tørre å prøve noe nytt, og lære å kjenne seg selv og andre mennesker. Hun har lært å følge eventyrlysten som kryr i kroppen.
– Etter Paradise Hotel så levde jeg egentlig et helt vanlig liv uten å være i rampelyset. Jeg hadde en vanlig jobb. Da møtte jeg også ekskjæresten min som jeg var sammen med i seks år, forteller hun.
Les også: (+) Jeg trodde et feriehus skulle bli redningen. Det ble et mareritt
Samboerbrudd etter seks år
Aurora og hennes tidligere samboer hadde vært kjærester i seks år før forholdet tok slutt.
– Jeg er veldig spontan og eventyrlysten. Jeg er ikke noe glad i den A4 bobla. Ekskjæresten min var fornøyd så lenge vi var sammen. Han var den typen som koste seg masse med en god film og en god middag. Mens jeg var den typen som tenkte «Nå vil jeg ut. vi må finne på noe. Jeg vil ha overraskelser. Jeg vil ha spontanitet. Jeg vil reise».
Aurora og eksen klarte ikke å møte behovene til hverandre. Aurora kom frem til at de behovene hun hadde var sterke behov hun ikke kunne legge fra seg.
«Javel Aurora, det er egentlig sånn du er. Du kan ikke late som at du er noen andre», tenkte hun.
– For at jeg skulle være lykkelig i lengden måtte jeg gå ut av forholdet. Jeg skjønte at uansett hvor skummelt noe er. Uansett hvor ubehagelig noe er, så må man tørre å stå i det hvis man ønsker å være lykkelig.
– Nå kunne jeg skape det livet jeg selv ønsket. Nå kunne jeg gjøre de tingene som gjorde meg lykkelig, uten å måtte ta hensyn til noen andre, forteller Aurora.
Gjennom bruddet har hun lært å være mindre redd for endringer. Hun er ikke redd for å sette ideer ut til livet. Hun er ikke redd for å sitte litt i uvitenhet i forhold til fremtiden. Hun er ikke redd for å ta nye sjanser.
– Klart jeg var redd før jeg gikk ut av forholdet. Du snur livet litt på hodet. Du går ut av et forhold som er stabilt og trygt både mentalt og økonomisk. Men det er viktig å høre på hjertet sitt. Det er viktig å gjøre det som er best for en selv.
Les også: Tom Stiansen om Kona og dramatikken i 71 grader Nord
Veien til lykke
Aurora mener at egen lykke er veien til å bli en bedre og reflektert person.
– Jeg synes det er dødsviktig å klare å være hovedpersonen i sitt eget liv. Det er da du finner lykke. Når du gjør de tingene som tilfredsstiller dine behov, da kan du også være en bedre person for andre, sier Aurora.
– Når du klarer å være reflektert nok til å vite hva som er best for deg, så vil du kanskje lære å vite hva som er best for andre. Du vil ha bra kapasitet til å kunne hjelpe andre. Når du har det bra med deg selv, så vil du automatisk kunne gi noe ekstra til noen andre. Man blir rett og slett mindre selvsentrert, legger hun til.
På spørsmålet om hun fremdeles er singel, stopper hun litt opp og fniser.
– Jeg er i utgangspunktet singel. Jeg har vært på flere «dates» med en person, men det er for tidlig å si hvor det leder hen, fniser hun.
– Jeg var redd det skulle føles rart å date, men det er gøy. Det finnes mange fisk i havet. Man kan begynne å velge litt, og se hvilken person man vil dele livet sitt med, forteller Aurora.
Singellivet for Aurora er å tenke på hennes eget beste. Hun ønsker å utfordre seg selv. Hun ønsker å gjøre ting hun er redd for, og som gir henne glede.
Fobi mot fjell
Aurora følger et motto som sier: «Med en gang noe er litt skummelt, så skal du i hvert fall gjøre det».
– Det er viktig å utfordre seg selv for å kunne utvikle seg som menneske. Du lærer av å gå ut av komfortsonen din. Hvis du bare går rundt i den samme, trygge bobla di, så vil du verken bli smartere eller et bedre menneske.
– De erfaringene man bygger opp ved å presse seg selv er gull verdt. Det handler mye om å overvinne en frykt, sier Aurora.
Etter flere år borte fra rampelyset var Aurora med i legende sesongen av Paradise Hotel i 2018. Det ba på flere reality muligheter, hvor hun har vært å se på «Camp Kulinaris» og «Charterfeber». Nå er hun aktuell i årets sesong av «71 grader nord kjendis».
– Jeg har lært at man må si ja til ting hvis det føles riktig. Jeg liker veldig godt å ha det moro. Jeg passer godt inn i en hverdag hvor det skjer noe nytt. Det gir meg inspirasjon og tilfredsstiller eventyrlysten min. På den måten lærer jeg mye om meg selv, og om andre mennesker, forteller Aurora.
Under 71 grader Nord-reisen blir Aurora konfrontert med fobien sin mot fjell. Siden hun var en liten jente har hun hatt en ubehagelig følelse når hun nærmer seg store fjell.
– De få gangene jeg har vært ved store fjell begynner jeg å gråte. Jeg må trekke pusten og roe meg ned. Jeg visste ikke helt hva jeg følte. Det var ikke før på 71 grader nord at jeg prøvde å utfordre fobien. Jeg vet ikke om jeg overvant fobien, men jeg lærte å forstå den og forstå kroppen min sin reaksjon, forteller Aurora.
Tungt å ikke bli akseptert
Gjennom hennes valg i livet har hun møtt på motgang fra familie og venner. Flere ganger har hun ikke følt seg akseptert for den hun er.
– Det er ikke alltid noen er glad på dine vegne hvis ting går riktig. Det kan både være venner og familie. Plutselig stiller de ikke opp like mye som før.
– Det har vært tungt å ikke bli akseptert for den du velger å være. Jeg har alltid tenkt at venner og familie er dine støttespillere uansett hva. Man føler seg sviktet.
– Til slutt måtte jeg akseptere at hvis de ikke trengte meg, så trenger kanskje ikke jeg de heller. Da må jeg heller søke kjærlighet og aksept hos noen andre, forteller Aurora.
For Aurora er det viktig at man tør å være seg selv. Hun ønsker å være et forbilde som utstråler selvtillit, og ikke lar seg styre av andre sin mening.
– Det er kun du som vet ditt aller beste. Hva du trenger og hva som er viktig for deg. Selv om familien din vil ditt beste, så er det ikke alltid de vet hva som gjør deg lykkelig innerst inne, sier Aurora.
Les også (+): Vi visste ikke hvor mye mamma hadde ofret for vår skyld
Aurora studerer HR og personalledelse. Da hun startet å studere ønsket hun å lære noe nytt. Hun ønsket å være et bedre menneske for samfunnet. Senere ble hun klar over at valget om å studere ble tatt for å tilfredsstille andres behov.
– Mamma ønsket at jeg skulle ha en utdannelse å falle tilbake til. Jeg ser i senere tid at det er noe jeg gjorde for å tilfredsstille hennes ønsker. Men jeg ser at jeg kan ha godt av å ha det i fremtiden og, sier Aurora.
Lei av å bli stemplet
Aurora er lei av å bli satt i bås, og bli stemplet av andre.
– Jeg er lei av at folk kaller meg dum. Jeg er ikke dum bare fordi jeg er opptatt av utseende. Man bør få lov til å være alt. Jeg kan både være dum noen ganger, og kjempesmart andre ganger, sier Aurora.
Etter flere år i rampelyset har Aurora lært å ikke bry seg like mye om negative kommentarer fra andre.
– Det som er med stygge kommentarer er at man ikke bryr seg så lenge man ikke er enig. Men så fort noen påpeker en usikkerhet man har, så er det sårt. Det gir en bekreftelse på de kompleksene man har.
– Det var en periode jeg slet med at jeg synes jeg var tjukk. Hvis noen skrev det var det klart jeg ble lei meg. Jeg prøvde å tenke «Du er ikke tjukk. Du er ikke tjukk». Men så sier noen at du er det, da må det vel stemme, tenker man.
Hun har gjennom årene blitt mer selvsikker. Det har ført til at de negative kommentarene ikke påvirker henne i like stor grad.
Etter flere år med en oppvekst preget av sorg og et liv fullt av nye eventyr, sitter Aurora igjen med en stolthetsfølelse.
– Jeg er stolt av at jeg har turt å gå imot saueflokken. Hvis alle drar i en retning, så har jeg prøvd å se om det er noe fornuftig å dra i den andre retningen. Jeg er stolt av at jeg klarer å se ting fra et utenfra perspektiv, og fra et mer reflektert perspektiv.
– Jeg er stolt av den utviklingen jeg har hatt som person. Jeg klarer å være meg selv uansett hva det gjelder. Jeg aksepterer den jeg er, og bruker den jeg er. Det er det som gjør meg lykkelig, avslutter Aurora.
