– Mannen min tjener skammelig mye penger og jeg innrømmer at jeg er en troféfrue

Det er ingen tvil om at Camilla er vakker, nærmest striglet fra topp til tå. Neglene og sminken er sofistikert, håret er stripet diskré nok til å se naturlig ut, de sorte klærne er utvilsomt kostbare og over stolryggen har hun hengt en Gucci-veske.

Det er ikke bare klærne, smykkene og vesken som gjør at hun «ser rik ut». Også den tilsynelatende selvsikre måten å føre seg på, forsterker inntrykket.

Mannen hennes gjennom 20 år er rik. Veldig rik.

– Min mann bruker verken narkotika eller har seg med andre damer – sånn som de i TV-serien «Exit». Riktignok er han mye borte hjemmefra på grunn av jobben, men jeg stoler på ham hundre prosent, sier hun.

– Jeg kan forstå at det er god underholdning å se at rike mennesker oppfører seg som tullinger, sånn som i serien. Også det å vise at livet slett ikke er rosenrødt bare fordi du er rik. På den annen side, siden det ble hevdet at karakterene i serien var basert på virkelige personer, opplever jeg den som en latterliggjøring av oss andre i miljøet.

Skammelig rik

Camilla har sagt at hun ønsker å belyse damenes side, som det å bli kalt en såkalt «troféfrue».

– Vel, en mindre gruppe blant min manns forbindelser er som du ser i serier på TV. Det har hendt at vi av plikt har vært i selskaper med dem – av plikt på grunn av forretninger. Men, understreker hun skarpt, – den livsstilen du blir kjent med på TV, er på langt nær vanlig blant finanseliten på Oslos vestkant.

– Er det heller ikke korrekt hvordan kvinnene portretteres? Du brukte ordet troféfrue om deg selv.

– Merk at det ble sagt med ironi, men jeg vet det er slik jeg og mange av mine venninner blir bedømt av andre.

– Hva legger du i ordet?

– Å være en presentabel hustru til en velstående mann. En han med stolthet kan ta med på viktige forretningsmiddager, en som vet å vedlikeholde sosiale kontakter og også arrangere unike selskaper. Med «presentabel» mener jeg å ta seg godt ut, vite hva som er korrekt etikette og kunne føre en intelligent samtale.

– Så det er ikke nok å være «et smykke for øyet»?

– En del velstående, eldre menn bytter ut kona for en yngre utgave, men det tror jeg skjer i alle miljøer.

– Belønnes en troféfrues innsats materielt?

Nå ser hun beklemt ut.

– Det hørtes forferdelig ut. Snarere som en beskrivelse på en prostituert! Selv har jeg i hvert fall vært lykkelig gift i mange år med Jens. Kanskje har jeg hatt flaks? For han er en kjernekar, en som også kan kunsten å tjene skammelig mye penger, sier hun.

– Ja, det er takket være ham at de tre barna våre kan studere på svært dyre universiteter. Det er også takket være ham at jeg, som kommer fra enkle kår, aldri trenger å bekymre meg for hva ting og tang koster – uten å jobbe.

Hun beskriver en hverdag med lange lunsjer med venninnene, mye champagne, «shopping», yoga og reiser – før Covid.

– Ville du ha valgt ham pengelens?

– Jeg elsker Jens, men å være et geni med penger er en del av hans personlighet. Derfor er ikke spørsmålet relevant.

– Vil du si at du har et fullverdig liv?

Svaret er overraskende åpenhjertig.

– Jeg skammer meg over ikke å ha utdannelse!

Hun blir sittende og tenke seg om.

– Kanskje mest fordi barna våre ser ut til å skamme seg? I våre sønners øyne er jeg nok en pyntedukke. De har langt større respekt for faren sin enn for meg, sier hun.

Les også (+): Jeg mistenkte at han var forelsket i en annen, og fikk sjokk da han fortalte hvem det var

Komplekser

Det ser ut til å sitte langt inne å prate om akkurat det.

– Jeg hadde planer om å studere juss, men ble gravid fire uker etter at jeg møtte syv år eldre Jens.

«Jeg skal ta vare på deg», lovet han, og det har han virkelig gjort. Siden har årene løpt, og jeg har knapt sett meg tilbake.

Gjennom videregående og studier har guttene våre møtt venner med mødre i solide posisjoner. Kvinner som i mindre grad enn mine venninner bryr seg om det ytre.

– De må da også finnes blant deres venner?

– Det er selvsagt kvinner med både høy utdannelse og titler som skinner i vennekretsen, men rent livsstils- og utseendemessig er de nok mer som meg, enn de nye, mer radikale kontaktene til sønnene våre. At ungdommen er reflektert, er flott. Det er bare sårt ikke å være «nok» for barna sine.

– Hva med å utdanne deg nå?

Spørsmålet får henne til å le.

– Jeg får leve med kompleksene. Tross alt – jeg har ellers alt det er lov å ønske seg. Kanskje er det rimelig å kalle meg en «troféfrue»? avslutter hun selvironisk.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller