Solveig fikk 13 barn i løpet av 22 år
100 år gamle Solveig har 77 oldebarn
– Jeg har oversikten over hvem som er hvem, og jeg husker navnet på dem alle sammen, sier hun.
Stord Det har skjedd utrolig mye både i Norge og verden siden Solveig Olivia Westerheim (100) fra Dåfjorden på Stord var småbarnsmor.
Hun har levd i en tid uten både strøm og innlagt vann, og den eneste muligheten til å komme seg ut av bygda var til fots eller med båt.
Hun vokste opp med utedo og parafinlamper. Livet var tungvint på mange måter, og nøysomhet var en verdi Solveig ble vant til.
Telefonen kom i 1921, lyset i 1953 og veien i 1965.
– Det er klart det var travelt å ha så mange barn. Det skal være visst. Ungene var tette i alder, og bleiene måtte vaskes på ovnen hver eneste dag.
– Vannet måtte vi hente ute. I tillegg hadde jeg mark og dyr å ta meg av, og jeg var ofte med Laurits ut for å dra garn, sier Solveig.
– Det er så store forskjeller at det ikke er til å tro. Dere aner ikke hvor godt dere har det nå for tiden, sier hun til datteren Liv Sølvi Gåsland (73) og barnebarnet Liv Gåsland Lidal (52).
Les også: Dette kjennetegner de som blir 100 år
Gravid annethvert år
Mannen Laurits jobbet på verftet, med veiarbeid, fiske og jordbruk.
Han hjalp også til med å lage grunnmurer til hus, så Solveig var mye alene med barna.
– Det var tøffe tider, men vi klarte oss, sier hun.
De tre har samlet seg hjemme i generasjonsboligen i Dåfjorden, der henne yngste sønn Bjørn André også bor med sin familie.
Han overtok foreldrenes gård i 1993. Solveig og Laurits Westerheim giftet seg i 1942, mens krigen herjet i Norge.
– Vi møttes under en sankthansfeiring i Dåfjorden, og så ble det oss, forteller hun.
De to holdt sammen helt til Laurits døde i 2009, 96 år gammel. Til sammen fikk ekteparet 13 barn.
Solveig gikk gravid annethvert år, og de elleve første barna ble født hjemme.
Parets førstefødte gutt, Harald, døde som to åring i 1945. Han hovnet opp i magen, og døde mest sannsynlig av blindtarmsbetennelse.
– Det var veldig trist. Jeg hadde en tre uker gammel baby på det tidspunktet, så jeg kunne ikke bli med. Laurits og moren min måtte ta ham med båt til Bergen for å få hjelp.
– De måtte bare levere ham der, de fikk ikke være med inn på sykehuset. Og da de hadde kommet hjem fra Bergen, fikk vi en telefon om at han var død, sier Solveig.
11 barn
33 barnebarn
77 oldebarn
5 tippoldebarn
Familien samles ofte
I tillegg til tapet av to år gamle Harald, mistet paret også et annet barn i dødfødsel. Men elleve av barna vokste opp, og er i dag i alderen 57 til 77 år gamle.
Den imponerende barneflokken, bestående av to jenter og ni gutter, har resultert i ikke mindre enn 33 barnebarn, 77 oldebarn og fem tippoldebarn.
– Jeg har oversikten over hvem som er hvem, og jeg husker navnet på dem alle sammen.
De aller fleste av dem, 200 familiemedlemmer i tallet, var samlet i det lokale forsamlingshuset da Solveig fylte 100 år i desember i fjor.
– Det er utrolig godt å ha en så fin familie. Det er det aller viktigste. Vi er ofte sammen på tunet, sier Solveig.
– Ja, bestemor har et stort tun utenfor huset. Her møtes vi gjerne til grillfester med basar, hestesko-kasting og spikerslag. Bestemor er jo en mester i spikerslag, og hun var med på det senest på 17. mai i fjor, forteller barnebarnet Liv.
er glad, sier barnebarnet Liv (52). Her er hun sammen med mamma Liv Sølvi (73) og bestemor Solveig (100). Foto: Privat
Les også (+): Reneé Fagerhøi: – Jeg likte Thomas lenge, men det tok lang tid før jeg skjønte at jeg var forelska
Trygg barndom
Solveig ble født hjemme på gården Gjøsæter på Bømlo 20. desember 1922. Hun var nummer fire i en søskenflokk på ni.
– Jeg har hatt en trygg og god barndom, jeg kan aldri huske at foreldrene mine hevet stemmen. Som barn var jeg nok litt sjenert, sier hun.
Barna gikk på skolen annenhver dag, og i pausen løp de hjem i tresko og spiste middag.
Etter skolen jobbet ungene med forefallende arbeid i hjemmet.
– Det første jeg så etter da jeg kom hjem, var om oppvaskkummen var tom. Det håpet jeg jo på.
Da krigen brøt ut, var Solveig 17 år og tjente i et hus i Sveio. Hun husker allikevel ungdomstiden som god.
– Vi merket ikke så mye til krigen her langs kysten, men folk som bodde i Haugesund trakk ut til bygdene.
Med unntak av litt dårlige ben, hørsel og syn, er Solveig i god form gitt sin høye alder.
– Jeg er heldig som har god helse, sier hun.
Hun har fine dager hjemme på gården. Hun klarer seg stort sett selv, men får litt hjelp fra hjemmesykepleien.
– Og i tillegg har jeg jo en stor familie rundt meg, sier hun.
Les også: Norges eldste kvinne: – Det er jo bare småunger her på sykehjemmet, og så meg da
Strikker og spiller
100-åringen har flere hobbyer hun setter pris på. Hun spiller munnspill og er glad i å strikke. Tidligere strikket hun også såkalte Fitjar-laddar, sokker til store og små.
Hun startet med dette på midten av 1980-tallet, og har til sammen strikket rundt 3000 sokkepar.
– Jeg har hatt mye glede av å strikke. Jeg er også glad i hage og blomster, akkurat som døtrene mine.
Solveig er velsignet med gode gener. Men hun har i sine unge år alltid vært mye i fysisk aktivitet. Ikke minst er 100-åringen optimistisk, hun ser lyst på livet og er i godt humør.
– Hun pleier ofte å si at gode relasjoner er den viktigste enkeltfaktoren for å få et langt liv, sier barnebarnet Liv.
Solveig har hatt et innholdsrikt og godt liv, og hun føler seg rik siden hun har en så stor familie.
100-åringen er fremdeles med og feirer store og små begivenheter i familien og i lokalmiljøet.
– Ærlighet er en viktig verdi i livet, og jeg er takknemlig for at det er en så god tone mellom alle familiemedlemmene.
Denne saken ble første gang publisert 18/07 2023.
