I 1907 forutså kongen oppfinnelsen av mobiltelefonen etter et besøk i Norge
Det finnes en forklaring på hvorfor det står en statue av en thailandsk konge i Telemark. Det er ikke helt tilfeldig at det nettopp er en thaifestival som arrangeres årlig i Brevik. Eller at thailandsk kunst står utstilt på Nordkapp.
inden hadde omsider løyet. Den 53 år gamle mannen ombord i den britiske yachten «Albion» var ikke lenger redd for å bli kastet ut av køya. Sjøgang og sjøsyke fra et Skagerak i et sommerlig opprør var historie. 53-åringens følge på 15–20 personer sto på dekk og nøt utsikten.
− Landskapet på begge sider av fjorden, med rekker av guddommelige boliger, lignet maleriene av himmelen i tronsalen i Paisal, noterte 53-åringen.
Ved 11-tiden om formiddagen 4. juli 1907 ankret den staselige yachten opp i Kristianias havnebasseng. Ut fra brygga stevnet en sjalupp ut mot Yachten. Ombord var kong Haakon VII, Norges ferske konge. Igjen på brygga sto statsminister Christian Michelsen i spissen for ordfører og andre notabiliteter.
For den prominente gjesten ombord i Albion var ingen hvem som helst.
53 år gamle Chulalongkorn hadde sittet på tronen i 39 år i Thailand som på denne tiden fortsatt het Siam. Chulalangkorn var den femte monark fra Chakridynastiet – som fortsatt sitter med kongemakten i landet, og var mannen som gjorde Bangkok til landets hovedstad. I hjemlandet ble han gjerne kalt «Den store, kjære kongen» som seg hør og bør for en ekte folkekonge.
Spenningssøker
Foran monarken lå en måneds rundreise i Norge. Kongen var på Europa-turné for å knytte bånd til statsledere og kongelige i håp om at det skulle bidra til å sikre Siams uavhengighet. Hans møter med mektige fossefall, nordnorske samer og midnattssol, stupbratte fjell og grønne og frodige lier skulle få langt mer enn politisk betydning. Thai-kongen ble rett og slett forelsket i vårt langstrakte land, der nordmenn nettopp var blitt herrer i eget hus, noe han ikke la skjul på i brev han sendte hjem til familien − det vil si; hans 69 koner og 68 barn. Favoritten var den 21 år gamle datteren Nibha Nobhadol. Hun ble stort sett bare kalt Noi – «lille venn.». Brevene til henne er langt på vei er årsaken til at vi i dag vet så mye om hva Chulalongkorn så og opplevde i Norge under det ekstraordinære besøket fra en ekte globetrotter.
Rama V, som var hans kongelige tittel, var både fremsynt og moderne, og betraktes ofte som det moderne Thailands «far.» Kongen var opptatt av fremskritt og teknisk utvikling. Han beundret Norge og var spesielt opptatt av vår produksjon av elektrisitet.
Dette ville han se på nært hold, og det var en av de viktigste årsakene til besøket.
− Respektløse nordmenn
Til tross for at han var på et privat besøk, og nærmest reiste inkognito med bare sin innerste krets av tjenere og rådgivere, var vårt lands fremste myndigheter orientert.
«Kongen er elegant og ser meget glad og elskverdig ut. Der lå den hele tid et lyst smil om den siamesiske konges munn,» skrev Aftenposten i sin aftenutgave samme dag.
Fra brygga dro følget direkte til Slottet der de kongelige skulle innkvarteres. Chulalongkorn var begeistret for fire år gamle Kronprins Olav, syntes han var en morsom og sjarmerende liten gutt som stilte fornuftige spørsmål og var flink til å svare for seg.
Etter et par dager inne i hovedstaden tok kong Haakon med seg de utenlandske gjestene på «Oslo-ruta»: Først vikingskipene som nettopp var gravd ut, senere på dagen trikketur til Frognerseteren, før de ruslet ned til Holmenkollbakken. Utsikten omtalte thaikongen som «fantastisk», og han lyttet interessert da han fikk forklart prinsippene for skiløping.
Men om kongen likte det han fikk se, var han ikke like imponert over hvordan nordmennene behandlet de kongelige. Han syntes det var med liten respekt. Folk stilte seg opp og stirret på dem, slett ikke alle bukket for kong Haakon, og det var ingen sperringer eller noen som holdt tilskuerne på avstand.
Thai-rekord
Reisebrev i bokform
Kong Chulalongkorns reisebrev ble gitt ut i bokform under tittelen «Klai Baan» – som betyr «Langt hjemmefra.» Boken er også oversatt til norsk. Den er spekket med fotografier, tatt både av kongen selv og av andre medlemmer av hans følge.
Etter besøket i Oslo dro kong Chulalangkorn videre nordover via Hamar og Røros til Trondheim med tog. Kong Haakon hadde stilt «Kongevognen» til disposisjon. Kongen noterte seg flittig og fascinert tekniske løsninger han kom over på veien, fra bredden på jernbaneskinnene han kjørte på, til de elektriske lysestakene han lot seg overraske av i Nidarosdomen.
Elektrisitet interesserte i det hele tatt kongen stort. På reisen i Midt-Norge ble han tatt med for å fiske laks, fikk han se hvordan vannet fra et fossefall kunne brukt til å lage elektrisitet. Kongen så med interesse at elektrisiteten fikk stadig større utbredelse i Norge, og at den var effektiv.
I Trondheim ventet «Albion,» majesteten gikk om bord og kursen ble satt videre nordover.
I sin bok nevner Chulalongkorn spesielt hullet i Torghatten utenfor Brønnøysund. Og han var tydelig på at han var svært langt hjemmefra.
– Ingen thailender har vært så langt borte. Bare tre thailendere har vært i Trondheim, skrev kongen til sin kjære datter Noi idet de passerte Torghatten.
Det kongelige følget møtte midnattssolen omtrent da de har kommet til Dyrøy i Midt-Troms. Begeistringen i reisefølget var enorm da de opplevde at solskiven ikke stakk ned under horisonten, men skinte like vakkert enten det var dag eller natt.
«Det var som å se en solformørkelse. En sånn gledelig begivenhet skulle egentlig feires med musikk og pengegaver, men det var litt for få mennesker på skipet til at det var aktuelt», slo kongen fast.
Båret opp på Nordkapp
Det store målet for reisen nordover var Nordkapp.
Klippen var ikke bygget ut som i dag, det var ikke vei opp, og heller ikke noe å ta seg til, bortsett fra å se på utsikten. Kongen ble rodd fra yachten inn på fjæra og kongen, som hadde svak helse, lot seg bære opp på det 307 meter høye platået. Etter å ha nytt utsikten, skrev Chulalongkorn sine initialer i en stor stein, signaturen ble senere hugget inn i steinen.
Nord-Norges urbefolkning fikk kongen møte i en sameleir utenfor Tromsø. «You king?» spurte én av turistsamene, og det ble bekreftet.
Kongen fotograferte flittig, han syntes samene lignet mer på hans «naboer» kineserne, enn på europeere.
Det kongelige følget forsynte seg grovt av norske attraksjoner: I Geiranger gikk kongen selv opp til Djupvasshytta, mer enn tusen meter over fjorden nedenfor, her fikk han også oppleve snø for første gang – til hans store begeistring.
Flere av stedene thai-kongen var innom, hadde ikke hans «vertskap,» kong Haakon, rukket å besøke i løpet av sin korte tid på tronen.
Fra Bergen gikk ferden til Odda og Stavanger, der «Albion» igjen ventet.
Og så var det tid for Telemark.
Nærgående kvinner
Yachten «Albion» ankret opp utenfor Brevik en søndag ettermiddag. Kongen og hans følge fikk en strålende mottagelse i det vakre sommerværet. Ute på sjøen var det fest, småbåter kretset rundt «Albion», det var sang og musikk. En motorbåt full av kvinner ble mer og mer nærgående, inntil kvinnene tok mot til seg og nærmet seg så mye at de fikk overrakt en bukett blomster til kongen.
Kvelden ga et positivt utgangspunkt for noen generelle karakteristikker av nordmennene. Kongen skrev at de var «høflige, dannede og godhjertede». De kunne rett nok ikke la være å stirre på utlendinger som ham selv og hans følge. Men de svermet aldri rundt dem og huiet slik italienerne av og til gjorde. Mennene løftet alltid på hatten, og kvinnene neide høflig. Overalt kastet folk blomster til dem.
Dampskipet Victoria brakte kongen og følget oppover Telemarkskanalen. Kanalene og slusene var også eksempler på norsk ingeniørkunst som gledet kongen. I enden av kanalsystemet ventet det viktigste punktet på programmet: I Notodden hadde han en avtale med en ingeniør ved navn Sam Eyde.
Helt siden han fikk høre om det første gang, hadde kongen hatt lyst til å besøke Norsk Hydros moderne anlegg for produksjon av nitrogenbasert kalksalpeter – kunstgjødsel. Hydro var blitt grunnlagt så sent som i desember 1905, og kongen var én de første utenlandske besøkende.
Sam Eyde viste seg som en gentleman til fingerspissene, skrev kongen, som ble vist rundt i fabrikken. Kongen og hans følge overnattet i Sam Eydes storslagne direktørbolig, og neste dag gikk ferden med bil og båt til Rjukan for å se på stedet og Rjukanfossen.
Kongen var imponert over fossen, men også over ingeniørene og de store planene som skulle realiseres på Rjukan.
Treffsikker tele-profeti
Om kvelden var det middag på Notodden, og kongen snakket med Kristian Birkeland om elektrisitetens mysterier. Han fikk blant annet høre at Hydro hadde oppfinnelser og planer om telegrafisk overføring uten ledninger eller kabler, men at disse for tiden var lagt på hylla.
«Det er ikke for dristig å spå at det i fremtiden godt kan komme en bærbar telefon som er så liten som et personlig ur», skrev kong Chulalangkorn.
«Når du ønsker å snakke med noen, kan du bare snakke til uret og legge øret mot det for å høre hva den andre parten sier».
Dagen etter var Norgesbesøket slutt. Kongen sendte takketelegram til kong Haakon og ga noen fotografier av seg selv til Eyde og den thailandske konsulen før entret Albion, og vinket farvel.
Chulalongkorn kom aldri tilbake til Norge, men etterlot spor som den dag i dag er synlige og levende.
Men også etter at han kom hjem, hadde han mye positivt å si om nordmenn.
– Dypt i mitt hjerte følte jeg meg nær dem, det var ingen avgrunn eller rasebarriere mellom oss, oppsummerte han.
Thaifestival siden 2010
Siden 2010 har det årlig vært arrangert en større thailandsk festival i den lille byen Brevik i Telemark. Initiativet kom fra thailenderne selv.
Det var i forbindelse med 100-årsmarkeringen for kong Chulalongkorns bortgang at thailandske myndigheter kontaktet lokale myndigheter i Brevik med ønske om å kunne markere dagen med avduking av en statue av kongen og et folkelig arrangement i tillegg. De ønsket å hedre sin konge og takke lokalbefolkningen i Brevik, for vennligheten de hadde vist ham under besøket i 1907.
Statuen kom opp, og hvert år senere arrangeres det nå en festival over to dager, den siste helgen i juli, med Thailand og deres mat og kultur i fokus. Det er oppvisninger i tradisjonell thailandsk dans og musikk, og det er ulike aktivitetstilbud for besøkende.
Den thailandske ambassaden, som står bak festivalen, har alltid med seg det ypperste av mat og kokkene som står bak grytene er av toppklasse. De leverer spennende smaker, lukter og farger.
Det skulle gå mer enn 80 år før et annet medlem av den thailandske kongefamilien fulgte i fotsporene til kong Chulalongkorn. På en reise i Norge i 1989, dro prinsesse Sirindhorn helt nordover til Nordkapp, der hun blant annet fikk se steinen som hennes oldefar signerte i 1907. Prinsessen brakte også med seg gjenstander som i dag utgjør et lite museumshjørne inne på Nordkapp-anlegget.
Den reiseglade prinsessen har også besøkt Svalbard, og hun var tilbake på Nordkapp i 2007–100 år etter thaikongens besøk.
Den første thaikongen som besøkte Norge etter Chulalongkorn, var imidlertid Sirindhorns far, Bhumibol Adulyadej. Han satt på tronen fra 1946 til han døde i 2016-i 70 år og 127 dager. Sammen med dronning Sirikit var han på statsbesøk i Norge i september 1960.
Ifølge thailenderne selv, snakket kongen ofte om sitt besøk til Brevik også etter sin hjemkomst.
«Den store, kjære kongen» var rørt over den vennlige mottagelsen han fikk i den lille norske kystbyen, og den vakre naturen i Telemark.
− Folk i byene er troskyldige, varmhjertede, sjenerøse og utadvendte. Når de ser hverandre eller fremmede, smiler de, hilser på hverandre ved å vinke vennlig med hånden eller et lommetørkle og roper vennlig til hverandre.
Chulalongkorn døde den 23. oktober 1910.
Kilder: Reisebrev fra Norge 1907. Klai Baan – langt hjemmefra. Kong Chulalongkorns norgesreise i 1907, Finn Erhard Johannessen (Universitetet i Oslo), Aftenposten, Wikipedia, Porsgrunn kommune, Thailands ambassade.
Denne saken ble første gang publisert 26/05 2023.
