Isfiske etter ørret
Ørreten biter under isen
Vinterstid har ørreten dårlig tilgang på føde og er derfor til tider svært bitevillig.
Etter en times skitur er jeg fremme ved ørretvannet i Oslomarka. Dagens to første hull bores raskt utenfor odden som sommerstid har gitt meg flere fine ørreter. Pilkestikka er ferdig påmontert en oransje mormysjka som jeg agner med to maggot.
Jeg slipper helt ned for så å heve agnet litt, rister på handa mens jeg sakte hever pilkestikka, for så å senke den tilbake til utgangspunktet. Etter noen minutter setter jeg fra meg stikka ved hullet. Det er på tide å fyre opp et bål - ørretfiske på isen er som skapt for å kombineres med bålkos.
Les mer: Når er isen trygg?
Effektivt?
Med jevne mellomrom er jeg utpå og rister litt i stikka. Min erfaring er at mormysjkaen langt på vei er selvfiskende - realiteten er nok at det er mer effektivt å fiske aktivt. Men så er det det der med varmen og kosen da...
Så endelig etter en drøy time ser jeg pilkestikka bøye seg, jeg er raskt på beina. Det er alltid like spennende å stramme opp snøret. Stor fisk tar ofte veldig forsiktig, så du vet aldri hva som skjuler seg i andre enden av snøret.
Tilslag
Fisken reager tvert på tilslaget mitt og skjener ut til siden, det er en fin ørret. Tre minutter senere kan jeg lempe en halvkilos ørret opp på isen. Herlig, en knallstart på dagen!
Da jeg spenner på meg skiene utpå ettermiddagen, har jeg tre flotte steikeørreter i sekken og er kjempefornøyd med dagen.
Tips til isfiske etter ørret
- Når den første høstisen legger seg og røya samler seg på varpene for å gyte, følger ofte ørreten etter. Ørreten elsker nemlig røyas rogn og vet å ta for seg av godbitene i en årstid da det ellers er lite næring å finne. Grunnen til at vi sjelden får ørret under isfiske etter røye, er at vi bruker store røyeblink. Dette skremmer ørreten mer enn den lokker.
- Midtvinters står ørreten stille og sparer på kreftene, serverer du den en godbit da, vil den sjelden takke nei. Når dagene blir lengre, blir også ørreten mer aktiv.
- Å oppsøke et vann du kjenner fra sommerfiske etter ørret er et godt utgangspunkt.
- Ørreten kan være bitevillig hele dagen, men jo lenger utpå våren desto viktigere er det å få med seg morrabettet.
- Min erfaring er at ørreten ofte oppholder seg på de samme plassene vinter som sommer. Det vil si rundt øyer og odder, på grunner og utenfor flytetorver og sist men ikke minst i osene. Min taktikk er å bore hull på disse stedene før jeg starter fisket. Ved de plassene jeg har mest tro på, borer jeg flere hull med åtte til ti meters mellomrom. Dermed får hullene "hvile" litt før de blir tatt i bruk.
- Ørreten trives på relativt grunt vann, mellom en og seks meter.
- Du trenger ikke noe avansert fiskeutstyr. Du klarer deg lenge med en eller gjerne to mormysjkastikker med nappindikator og eventuelt en litt kraftigere pilkestikke til balansepilk.
- Når det gjelder snøretykkelse foretrekker jeg 0,16 mm snøre på mormysjkastikka, og 0,25 mm til balansepilken.
- Balansepilker på mellom 5 og 7 cm, og fortrinnsvis i naturlige farger er mine favoritter.
- Legg maggotboksen i innerlomma på kalde dager så ikke maggoten fryser i hjel.
- Husk å avfiske alle vannlag, start ved bunnen og fisk deg helt oppunder iskanten. Husk også å holde fiskeredskapen helt stille innimellom, ofte kommer hugget akkurat da.
- Prøv kikkefiske. Er det relativt grunt der du fisker, kan det være både spennende og lærerikt. Ørreten kan være svært lunefull. Noen ganger kan den stå stille bare cm fra kroken din og lure uten å ville bite.
