isfiske med agnfisk:
Andreas slet med å få fisken til å sitte på kroken med agn. Nå har han forsket seg frem til den perfekte løsningen
Det vanskeligste med isfiske etter sjøørret med agnfisk var å få fisken til å sitte på kroken, mener Andreas Næristorp. Nå deler han sine beste tips til løsning.
Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider
Når jeg fisker sjøørret, er det primært på isen om vinteren, og da gjerne i områder hvor det finnes en større elv hvor anadrom fisk gyter like i nærheten.
Disse områdene fryser ofte til siden ferskvann fryser raskere enn saltvann.
Når du kroker en sjøørret er det stor variasjon i hvor mye kamp fisken gir deg. Er det en tynn og sulten fisk har den ofte lite energi, og blir bare stående og nærmest gynge under hullet før du får landet den.
Ørretskole (+): Sjekk ekspertenes aler beste triks og tips til ørretfiske året rundt (artikkelserie)
Er det en såkalt gjeldsfisk, en sjøørret som ikke har gytt den høsten, kan det ofte bli ganske hektisk, med mange utras og morsomme kamper på isen, spesielt om utstyret ditt er av den lettere typen. Derfor er det å fiske sjøørret på isen en morsom utfordring, som tidvis kan gi deg mye fisk, og er du heldig, så kan du få noen fine matfisker.
Sjøørreten gyter i ferskvann på høsten, og holder seg gjerne i nærheten av gyteelver og gytebekker en stund etter at den har gytt. Disse kalles støinger, og er som oftest tynne og skrubbsultne. De fiskene som ikke gyter, søker seg også gjerne til ferskvann eller brakkvann av ulike årsaker om vinteren. Det kan være for å kvitte seg med lus, eller fordi de sliter med væske- og saltbalansen i kroppen når vannet blir kaldt, eller fordi vannet ved elveutløpene gjerne kan være noe varmere enn i sjøen.
Nedskalering
For om lag ti år siden satt jeg hjemme en vinterkveld etter en heller mislykket tur til Drammensfjorden og funderte.
Jeg funderte på takkel, på utstyr, på stangoppsett og andre detaljer, og målet var å komponere et ekstremt følsomt oppsett som jeg kunne bruke, ikke bare til sjøørret på isen, men også til andre arter. Fellesnevneren for alle disse artene er at du fisker dem med små agnfisk.
Om du har fisket etter sjøørret på isen med agnfisk, vet du at det ikke alltid er enkelt å få kroket fisken. Sjøørreten stikker ofte av med agnfisken, og det er ikke alltid du rekker å få med deg at de napper. De kan rett og slett være kjipe og vanskelige å ha med å gjøre.
Jeg kom derfor opp med et oppsett som innebar å skalere ned stang og snelle fra det tyngre utstyret som jeg vanligvis har brukt til gjedde og andre større arter på isen, til enkle og korte haspelstenger beregnet for isfiske. Kombinert med små haspelsneller i 1000- og 2500-størrelse, spolet på med 0.30 mm monofilament, ble dette til slutt basisutstyret. Multifilament bør du ikke bruke på vinteren da sena har en tendens til å fryse på spolen.
Jeg fisker alltid med åpen spole og en strikk rundt spolen, og lager en liten løkke av sena under strikken. Tanken er at sjøørreten ikke skal kjenne motstand når den tar agnfisken. Motstand er noe sjøørreten er veldig var på. Sena knyter du rett i en fortom i fluorkarbon i tykkelse fra 0.30–0.40 mm. Denne kan være 0,5 til én meter lang.
Da jeg hadde kommet fram til rett stang og snelle, var neste punkt på lista spørsmålet om det var nødvendig å bruke tripods og stanghvilere. Etter mye testing, med høye og lave stanghvilere i ulike vinkler, fant jeg til slutt ut at det beste var å legge stanga rett på isen i en nappvarsler. Dette var også det letteste å forholde seg til med tanke på vind, snø og volum i pulken.
Minimalt med bly
Under min prøving og feiling med sjøørretfiske på isen opplevde jeg ofte at det peip i nappvarsleren to til tre ganger før det ble stille. Det som skjedde i praksis var at fisken tok agnfisken og løste ut sena fra strikken på spola.
Så sank søkkene på fortommen forbi fisken, slik at den kjente motstand, ble redd og stakk av. Derfor fant jeg ut at det var to ting som hadde mest å si for om fisken satt eller ikke: Det ene var å bruke små nok svivler og lite nok bly på fortommen. Det andre var å bruke noen runder med agnstrikk når du festet agnfisken til kroken.
Derfor skalerte jeg ned på alt. Jeg begynte å brukte kun én tønnesvivel i størrelse #16, ett enkelt splitthagl på 1,6 gram og en krok i enden av fortommen. Etter denne justeringen satt faktisk de neste ti sjøørretene. Ingen spyttet ut eller stakk av med agnfisken. Justeringen var en suksess.
Agnfisken
Til sjøørret fisker jeg typisk med brisling eller ansjos som er 10 til 15 centimeter lange. Du kan også bruke en bukstrimmel av makrell, men dette er ikke alltid like enkelt å få tak i på vinterstid.
Når du fisker etter sjøørret med såpass små agnfisk, er det ikke noe poeng å bruke mer enn én krok. Om du velger å bruke en enkel- eller en treblekrok får være opp til deg, men her vil alt fungere. Noen sverger til sirkelkroker for å forhindre dyp kroking. Jeg har brukt treblekrok i størrelse #8 ganske mye, men også enkeltkroker i størrelse #2. Begge deler fungerer bra.
Å vite når det napper er alltid en fordel, så derfor anbefaler jeg å bruke en elektronisk nappvarsler som piper når fisken tar agnet. Disse har null motstand. Angeldon kan i noen tilfeller fungere, men da er du helt avhengig av at du klarer å rigge det så følsomt som overhodet mulig. Min erfaring er at de vanligvis gir for mye motstand.
Dybder og grunner
De siste årene har vi ikke akkurat vært bortskjemte med sjøis på noen som helst måte, så mitt første bud må være å fiske et sted hvor det faktisk ligger trygg is. Disse plassene er, som nevnt tidligere, typisk i nærheten av elveutløp. Når det er sagt, kan du finne sjøørret nesten overalt og ingensteds, så om du fisker på en plass uten et elveutløp er det alltid en sjanse for å få sjøørret der også.
Mine erfaringer sier at dypet du fisker over ikke har så mye å si for om du får fisk eller ikke, selv om antallet sjøørret vil være noe færre over større dyp. Men det kan ha noe å si for størrelsen. Fisker du over større dyp er gjerne snittvekta på fisken større enn om du fisker grunnere enn ti meter. Bifangsten over større dyp er gjerne makrell og sei. Fisker du grunnere enn 10 meter vil du få mer bifangst i form av torsk, lyr og annen fisk.
Om du fisker over dypet, så spiller det liten rolle om det er 30 meter eller 100 meter dypt. Det som spiller en rolle er hvor dypt du setter agnfisken. På dager med sol og mye lys har jeg hatt best suksess med å fiske noe dypere enn på dager med snø og skydekke. Når jeg fisker grunnere enn ti meter setter jeg agnfisken en tredjedel av dypet opp fra bunnen.
Om jeg fisker på dypere vann setter jeg agnfisken fem til åtte meter ned på dager med mye sol, og en til tre meter ned på dager med overskyet vær. For meg virker det som om mye jaktlys og sol gjør at sjøørreten svømmer noe dypere da den ser bedre, og byttefisken gjerne holder seg noe dypere. Nå snakker jeg ut ifra egne erfaringer, så dette vil muligens, som alt annet, variere fra sted til sted.
Et tips er å bruke en app på mobilen med sjøkart, slik at du får litt mer oversikt over hvor du setter agnfisken på disse dypene. Ser du en grunne kan det være lurt å borre hullet i nærheten av denne da dette er en plass som kan skape strøm i vannet og holde byttefisk.
Fang-og-slipp
Om vinteren vil du gjerne få tynn, nygytt fisk; altså støinger. Du kan også risikere å få laks. Dette er ikke bra matfisk, så her gjelder det å være forberedt på å slippe disse tilbake. Derfor er det lurt å anskaffe seg en avkrokningsmatte, en tang og et veienett (dersom fisken skal veies).
Det beste er om du avkroker fisken i hullet, snur den og holder den i halen til den sparker fra seg og slipper den tilbake igjen.
Er det kaldere enn fem minus i lufta, er det vanskelig med fang-og-slipp siden finner, slimlag og øyne fryser veldig raskt. Er det mildere i lufta har du litt bedre tid på deg, men vær så rask du kan.
Om fisken ikke er radmager, og er over minstemålet, er det selvfølgelig lov å ta med seg en matfisk hjem. Blør fisken mye etter avkroking har den liten sjanse til å overleve. Da må du ta en vurdering på hva du skal gjøre.
Lover og regler
Det er bare tillatt å fange anadrome laksefisk som er minst 35 centimeter. I Nordland, Troms og Finnmark er det likevel tillatt å fange sjøørret og sjørøye som er minst 30 centimeter.
I fredningstiden for det enkelte vassdrag er det ikke tillatt å fiske nærmere elvemunningen enn hundre meter. Fylkesmannen kan utvide tidsrommet og området for forbudet gjennom forskrift gitt med hjemmel i lov om laksefisk og innlandsfisk § 40.
Unikt innhold for plusskunder: Les alt om isfiske her
