For noe når siden kunne ikke Victor en gang møte blikket til kundene – i fjor ble han kåret til er Norges hyggeligste kassamann

Oslo, 2020: Det er den siste mandagen i mars. Victor Villemann Stange (30) har forlatt kassen i Rema 1000-butikken der han jobber og gått inn på pauserommet for å spise lunsj.

Han får så vidt tatt frem matpakken før sjefen kommer og ber ham bli med ut.

– Jeg spurte om det kunne vente litt, men han ville at jeg skulle se den nye plakaten han hadde hengt opp. Da jeg kom ut på parkeringsplassen og så meg selv på banneret, og Hjemmets redaktør kom trillende med handlevognen …

Victor stopper opp. Legger en hånd på hjertet.

– Det ble overveldende for meg. Jeg husker nesten ikke hva mer som skjedde.

NOMINER DIN FAVORITT HER! Her kan du nominere din kandidat til årets kassadame eller -mann i 2021

Finner ikke ord

Du har kanskje sett filmsnutten på Hjemmets Facebook-side. Victor må bøye seg frem og støtte seg på knærne, og når redaktør Ole Martin Bjørklid erklærer at han er Norges hyggeligste kassamann, blir det vanskelig å holde tårene tilbake.

– Jeg, liksom! Jeg er jo bare meg selv. Kanskje jeg er en naturlig hyggelig person, men å få den responsen og den kjærligheten fra alle …

Han rister på hodet.

– Det er så vakkert. Det er vanskelig å uttrykke med ord. Jeg skulle ønske jeg kunne klemme alle som har stemt på meg og gratulert meg, det ligger så mye i en god klem, sier han når vi møtes noen dager senere.

Les også: Anne Mari (78) er bestemor til tre og verdensmester i styrkeløft

Tvillingbroren døde etter fødselen

Mens vi tusler rundt blant de gamle trehusene på Fredensborg i Oslo, blir det tydelig at Victor ikke bare er godt likt i butikken, men i hele nærom­rådet. Stadig er det noen som vinker og roper gratulerer. Victor kan navnet på alle og vinker glad tilbake.

Slik har det ikke alltid vært. Da han begynte å jobbe hos Rema 1000 i 2015, kunne han ikke engang møte blikket til kundene.

– På den tiden var jeg veldig deprimert. Jeg hadde ikke funnet plassen min, jeg følte meg mislykket og hadde nettopp mistet tennistrenerjobben jeg elsket. I tillegg har jeg nok alltid følt meg litt alene, forteller Victor.

Han gråter stille.

– Jeg fikk en tøff start på livet da tvillingbroren min og jeg ble født fire måneder for tidlig. Han levde bare i noen timer. Selv om jeg aldri fikk lære ham å kjenne, har det vært veldig tungt. Jeg har alltid tenkt på ham og savnet ham.

Victor vokste opp i Bærum sammen med foreldrene, storesøsteren og to halvsøsken. I albumet hadde de ett bilde av Victor og tvillingbroren Villemann som lå tett sammen i barnesengen på sykehuset.

– Jeg var mye syk de første årene, jeg var liten og tynn og slet med komplikasjoner etter den tidlige fødselen. Jeg var nær døden flere ganger, og jeg har tenkt mye på at det kunne vært meg som ikke overlevde – eller oss begge.

Truet, sparket og slått

Victor understreker at han tross alt føler seg heldig. I den lange rekken av senskader som kan følge med en prematur fødsel, var det lærevansker og sosiale utfordringer han etter hvert slet mest med. Ikke på barneskolen, der gjorde han det bra i alle fag og hadde gode venner – det var da han begynte på ungdomsskolen at alt forandret seg.

– Vennene mine og jeg ble spredd, og jeg kom meg aldri inn i det etablerte miljøet på den nye skolen. Den hadde andre koder, for eksempel var det «påbudt» med skaut på hodet. Sånt var ikke jeg vant til. Ikke hjalp det at jeg hadde briller, kviser og regulering med en bøyle rundt ansiktet, heller. Jeg følte meg veldig, veldig alene der.

Victor ble ignorert – og trakk seg unna. På ettermiddagene satt han mye alene på gutterommet og bygget lego, tegnet, malte og laget tegne­serier. De fleste gamle vennene hans hadde funnet seg nye venner. Etter et år byttet han derfor til en skole i Oslo.

– Da begynte mobbingen. Det var spesielt én gutt som var etter meg. Han var stor og kraftig, og jeg var jo ganske liten. Han truet meg, dyttet, sparket og slo. En gang kastet han mobiltelefonen min ut av vinduet i tredje etasje. Heldigvis var jeg aldri redd. Jeg var mer oppgitt, tenkte: «Ja, ja, nå skjer det igjen».

Andre elever lo av ham og stengte ham ute.

– Noen ganger satt de i ring og nektet å slippe meg inn, eller de stilte seg rundt meg og dyttet meg frem og tilbake – akkurat som på film.

Les også: Som barn var Tore nesten alltid redd: – Du skal få ungdom til å orke å bli over 20 år

Fikk ny selvtillit

I dag er Victor glad for at det ikke var så mye psykisk mobbing, han mener det var lettere å tåle det fysiske. I tillegg hadde han svært god støtte i foreldrene og søsknene.

– Jeg grudde meg ikke til å gå på skolen, men jeg følte meg fortsatt alene, og hadde ingen å snakke med. Lærerne var altfor forsiktige og tok ikke ordentlig tak i det som skjedde. Ofte ble jeg sittende inne for meg selv og tegne i friminuttene. Det ble redningen min.

En episode fra året på den første ungdomskolen har festet seg ekstra godt. Ut av det blå kom en jente bort til ham, kysset ham og sa at hun ville være kjæresten hans.

Hun tok ham i hånden og leide ham rundt i korridoren på skolen. Victor svevde. Så forsvant hun – før det samme gjentok seg senere samme dag.

– Jeg ble jo helt forvirret – var vi sammen eller ikke, liksom? Så oppdaget jeg jentegjengen som satt bortenfor og fniste. Det viste seg at de hadde hatt et veddemål om å finne den mest naive gutten på skolen og lure ham. Det er kanskje en morsom historie i dag, men den gangen knuste det meg.

Etter oppfordring fra moren sin, ringte Victor jentas mor og fortalte hva som hadde skjedd.

– Jeg sa bare det jeg følte der og da, jeg var 14 år, jeg hadde ikke så mye filter. Det ga meg kanskje en slags selvtillit til å håndtere det som møtte meg i årene etterpå. Jeg var tålmodig og på et vis likegyldig til mobberne. Det tror jeg hjalp meg.

Les også: Victor Sotberg: – Mobbingen forandret meg

Skremt av kassen

Victors evne til å se det positive også i de vanskelige situasjonene slår oss gang på gang de timene vi er sammen. Likevel er han ikke i tvil om at ungdomsskoleårene gjorde at han mistet mye verdifull sosial trening.

Den premature fødselen kan også ha gjort det sosiale ekstra utfordrende for ham, mener psykologene han har gått til. Oppstarten i butikken i 2015 ble derfor litt av en prøvelse.

– I begynnelsen måtte jeg jobbe på gulvet fordi det var for skremmende å sitte i kassen. Men jeg var helt ubrukelig, jeg var så treig. I tillegg kom jeg for sent nesten hver eneste dag. Jeg begynte på frokosten min fem minutter før vakten min startet, og sto utenfor døra til jeg hadde spist opp, forteller Victor i dag.

Ikke hadde han ønsket seg jobben, heller. Etter å ha jobbet som tennistrener noen år skulle han få hjelp til å finne seg en jobb via NAV. Han var ansatt i en kantine i et halvt års tid, før han ble innkalt på intervju til Rema 1000.

– Jeg skjønte ingenting! Det viste seg at jeg hadde krysset av i boksen for «Butikk og service» og ikke «Kunst og håndverk» som jeg egentlig ønsket meg. I intervjuet med Kent, butikksjefen vår, var jeg sååå lite motivert. Jeg svarte i korte setninger og så stort sett ut av vinduet. Men han må ha sett noe i meg, for jeg fikk jo jobben.

Les også: Tina (29) ble ødelagt av den nådeløse sykdommen – til slutt tok hun et hjerteskjærende valg

Ble strammet opp av butikksjefen

Etter måneder med mye surr og sene morgener kalte butikksjef Kent Windahl Victor inn på kontoret.

– Da ble han streng, og det trengte jeg. Jeg tok meg sammen over natta. Jeg trivdes jo egentlig i jobben og hadde lyst til å gi den en sjanse.

Victor forteller hvor takknemlig han er for å ha blitt sett for den han er.

– For meg er ikke butikken bare en jobb, den er et sted hvor jeg er blitt reddet. Det å bli lagt merke til og sett, det er så viktig. Hvis ikke Kent hadde vært så tålmodig og flink til å tilrettelegge for meg, hadde jeg ikke vært her i dag. Han reddet livet mitt.

Victor ser på jobbuniformen som superheltdrakten sin. Den gir selvtillit, han kjenner energien komme når han tar den på. Bak kassen vet han hva han skal gjøre, og det føles lett å dele ut smil og gode ord. Samtidig blir kontrasten stor når han kommer hjem.

– Da sier kroppen fra. Jeg slår ofte av telefonen, og slår på en måte av meg selv også. Jeg er sjelden sosial utenom jobb, og kommer med dumme unnskyldninger. Jeg vil jo treffe mennesker, samtidig som jeg ikke orker. Jeg blir så stille og forsiktig, og det vil jeg ikke, det er ikke meg.

Rørt til tårer av tanken på tvillingbroren

Drømmen er å bli like trygg utenfor butikken som han er bak kassen – og å finne seg en kjæreste. For to år siden tok Victor et viktig steg for å omfavne for­tiden.

– Jeg ville gjøre noe fint for tvillingbroren min på 30-årsdagen vår. Fordi det var så tungt, hadde jeg ikke vært på graven hans på 15 år. Nå dro jeg dit for å gratulere ham med dagen – og for å fortelle at jeg har tatt navnet hans, Villemann, som mellomnavn. Det hjalp veldig på sorgen, jeg følte en enorm lettelse.

Han må tørke tårene igjen.

– Navnet mitt betyr seier. At jeg har vunnet prisen som landets hyggeligste kassamann, er en stor seier for meg. Jeg håper Villemann ser meg og er stolt.

NOMINER DIN FAVORITT HER! Her kan du nominere din kandidat til årets kassadame eller -mann i 2021

Derfor ble Victor landets hyggeligste kassamann

Det var mange som nominerte Victor til kåringen. Her er noen av godordene vi fikk inn:

– Victor er så hyggelig mot alle som kommer innom. Jovial, energisk og gir alltid det lille
ekstra!

– Han går langt for å ivareta kundene på en best mulig måte, han elsker jobben sin og gjør mye for å skape et godt miljø.

– Denne mannen er et fantastisk menneske som virkelig bryr seg om sine kunder. Han har et brennende engasjement for service.

– Alltid positiv og blid! Gjør det lille ekstra i hverdagen for kundene.

– Han ser alle. Blid og god. Alltid en hjelpende hånd fra ham. En riktig humør­spreder, rett og slett.

Butikksjefen i ekstase:

– Det som er så unikt med Victor, er at han klarer å snu de fleste situasjoner til noe positivt– det er en god egenskap mange kan lære noe av. Etter mange år som leder ser jeg ganske lett hvemsom er motivert og har lyst til å jobbe. Victor hadde både lysten og viljen, selv om han hadde ting han slet med i starten. Alle fortjener en sjanse, i butikken vår er det bare to som ikke er ansatt gjennom NAV eller deres samarbeidspartnere. At Victor er blitt Norges hyggeligste kassamann, er en seier for hele butikken – og for hele dagligvarebransjen, egentlig, sier Kent Windahl, butikksjef for Rema 1000 Fredensborgveien.

SKJEMA: Her kan du nominere din kandidat til årets kassadame eller -mann i 2021

Da Marie (43) ikke hadde råd til å betale for EU-kontroll på bilen, skjønte hun at noe måtte gjøres

Jeg var så forelsket og vi flyttet sammen. Det skulle jeg angre på