Lindas utrolige reise
«Har du en hageflekk å låne bort?» skrev Linda (30) på Facebook. Det ble starten på et eventyr
«Har du en hageflekk å låne bort?» Det var spørsmålet Linda la ut på Facebook da hun planla telttur i fjor sommer. Som bonus fikk hun en rekke nye vennskap.
Linda Tetlimo (30) er fra Stjørdal i Trøndelag.
Hun hadde en broket barndom. Som barn ble hun utsatt for mobbing. 15 år gammel fikk hun en kjærlighetssorg som ikke gikk over, og hun ble alvorlig psykisk syk.
Videregående skole ble ikke fullført, og hun ble ung ufør.
I flere år gikk hun inn og ut av psykiatrien, men til slutt kjempet hun seg bort fra mørke tanker. I dag hender det at hun i kraft av sine erfaringer blir spurt om å holde foredrag om psykisk helse og håp.
Men denne artikkelen handler om å søke ut og få oppleve hvor flotte og rause folk er i Norge – spesielt i Nord-Norge.
– Bakgrunnen var en ferietur med familien min til Helgelandskysten i Nordland i 2018. Vi gikk opp Torghatten og fant noen fine, runde steiner. Jeg sa til datteren min på fem, Adele, at var trollbæsj. Vi skulle videre til De syv søstre, og jeg bestemte meg for å skrive et eventyr om syv søstre som legger ut på en reise med hver sin utfordrende egenskap: grådighet og latskap, blant annet. Jeg innså at det ville kreve at jeg måtte gjøre en reise selv, senere, for å få den inspirasjonen jeg trengte for å komme ordentlig i gang, forteller Linda.
17. juli: Dag 10, Leknes/Ramberg. Jeg sov kjempetungt og godt i natt. Helt til 08.30. Jeg sto opp og fikk frokost. Etter at jeg hadde gomlet i meg frokost, tok Vidar meg med til et sted som heter Bolle. Bare stedsnavnet i seg selv er jo morsomt og interessant. Han hadde jobbet i en barnehage like ved, og de pleide å være mye ute. Han tok meg med til lavvoen, gapahuken, og viste meg «vennskapsdissen», balansetauet og fjæra
– og så fortalte han historier.
Da vi kom tilbake til huset hans, fikk jeg et lite «sjokk». Jeg gikk nemlig inn på kjøkkenet, og der satt Gunn-Elise omringet av jordbær. Jeg tror ikke jeg har sett så mye jordbær på et kjøkkenbord. Jeg fikk smake, og de var nydelige.
Da jeg kom til Vidar og Gunn-Elise, slokna jeg ganske fort på sofaen deres. Jeg sov vel rundt en times tid. Så velkommen og «hjemme» føler jeg meg, ha ha. Jeg har det veldig fint her. God kveld fra Leknes!
23. juli: I natt lå jeg i fiskebåten til Helge. Det var veldig spesielt og utrolig kult. Jeg er så glad for at jeg fikk den muligheten, og det var en perfekt avslutning på Lofoten-turen min. Jeg våknet 05.30, pakket og gjorde meg klar til å dra til fergeleiet på Moskenes, som lå ti minutter unna.
Les også: I de dype skogene langs grensen til Sverige kan du oppleve et ukjent eldorado for bobilturister
Gjestfrie i nord
Egentlig forstår hun ikke hvor motet kom fra. For Linda har slitt med mye frykt og har på sett og vis vært redd for verden. Likevel turte hun å utfordre folks gjestfrihet gjennom Facebook.
Hun la ut en henvendelse på sidene «FAUSKE – Kjøp & salg» og «Kjøp og salg i Lofoten».
Responsen var formidabel. Flere sa at hun var velkommen til å telte i deres hage.
– Det var egentlig bare å velge hvilke plen jeg ønsket å sove på. Gjestfriheten i nord ga meg rundt 40 positive henvendelser. En sa at de hadde en trehytte jeg kunne få sove i. Andre skrev at jeg bare kunne komme, og at jeg gjerne kunne komme inn til dem for å dusje, forteller hun.
Linda hadde ikke forventet så hyggelig respons, og det inspirerte henne til å realisere planen.
– Jeg gikk til innkjøp av telt, sovepose, liggeunderlag og turklær. Da det var gjort, ble det vanskelig å reversere, smiler hun.
Les også: Fem fantastiske steder i Norge – vi fant Norges Sahara
Hadde med gaver
I begynnelsen av juli i fjor pakket hun den røde, lille bilen stapp full og la i vei nordover. Da hun kom til Nordland, overgikk opplevelsen alt hun hadde drømt om.
Menneskene som inviterte henne inn, åpnet ikke bare husene, men hjertene sine også. Gjestfriheten hadde en dimensjon hun ikke absolutt ikke hadde forventet.
– Som takk til alle dem som lot meg komme hjem til seg, hadde jeg laget pakker. De inneholdt en bok jeg har skrevet om å være psykisk syk, pluss en sjokolade. Jeg har alltid vært åpen om min historie og diagnosen bipolar, og jeg tror det bidro til mange fine møter og samtaler. Jeg ble bedt på både middager og
fisketurer, forteller Linda.
For første gang i livet fikk hun være med en nordnorsk fiskebåt utpå havet. Hun fikk sitte i skipperstolen, og hun fikk fisk.
Les også: (+) Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
– Det var fantastisk, forteller hun med et smil.
Mye hjertevarme
I utgangspunktet skulle hun ikke være mer én natt på hvert sted. Hos artisten og låtskriveren Vidar Lothe og kona Gunn-Elise Johnsdatter, som åpnet studioet hans for overnatting, ble det imidlertid tre netter. Linda fikk nemlig en betennelse i øyet på turen til Å, ytterst i Lofoten. Dermed måtte hun tilbake til Leknes for å finne et apotek. Da spurte hun likeså godt om hun kunne komme til dem en natt til.
– Den tredje natten var et resultat av at jeg ble invitert med på et malekurs. Nå sitter jeg og tenker på alle de fantastiske menneskene jeg møtte og ble kjent med. Det er så mye hjertevarme rundt oss, oppsummerer hun.
– Jeg var dårlig trent, men jeg klarte å gå de tre tusen skrittene i Helgelandstrappa i Mosjøen til toppen. Det ga en utrolig mestringsfølelse. Hele reisen ga meg en sterk følelse av mestring. Jeg var borte hjemmefra helt alene i 19 dager, og overalt følte jeg meg trygg og glad. Bortsett fra da jeg fødte datteren min, ble ferien det største jeg har opplevd, sier hun.
På Facebook opprettet Linda siden «Lindas eventyr offentlig». Der skrev hun dagbok underveis. Flere enn 800 personer fulgte henne fra dag til dag. Mange av dem hun var hos, la også ut bilder og hilsener.
Her er noen eksempler:
«Tusen takk for besøket, det har vært en fornøyelse å bli litt kjent med deg. Vit at du alltid er velkommen til oss!», skrev en vert.
«Velkommen til å bli med oss», skrev en annen som ville ha henne med på konsert.
Les også: Slik var bilferien før i tiden
Eventyret
Gode, uforglemmelige øyeblikk sto i kø. Mennesker hun ikke kjente, ville at hun skulle ha det fantastisk, det merket hun – hver dag og over alt. For eksempel da hun overnattet på Skrova, Lofotens Hawaii, og i en trehytte i Fauske.
På Skrova lånte Marianne Sørensen Olsen bort huset til sin døde far, uten engang å være der selv. Hvem låner bort et hus til en vilt fremmed? Linda vet at slike mennesker finnes, og det er hun uendelig takknemlig for.
På veien møtte hun også lokale journalister. Det første møtet ble til titler som «Linda dro til Lofoten for inspirasjon til barnebok». Hun sa til journalistene at eventyret kom i skyggen av alle de fine folkene hun møtte. Det tenker hun fortsatt.
Peder Kjøs: – Fisk og gjester blir dårlig etter tre døgn
– Jeg er så inderlig glad for at jeg turte å legge i vei. Jeg turte å stole på mennesker jeg ikke kjente og klarte å si ja takk til deres raushet. Nå er denne sommeren et av mitt livs fineste minner. Jeg drømmer om å dra på en ny reise, men da skal jeg reise sørover. Så får vi se, da, om søringene er like gjestfrie som de i nord, sier Linda med latter i stemmen.
Linda jobber fortsatt med å få boken ferdig. Hun har bestemt seg for å legge årets tur til Jotunheimen og Loen og derfra videre sørover.
