Biltur
Slik var bilferien før
Mors velfylte matkasse som ble åpnet på en rasteplass. Fars hvite knoker som tviholdt om rattet på vei ned Måbødalen. Kald is og glovarme skaiseter.
Hva jeg husker best fra barndommens bilferier? Jo, det er det blodrøde, glovarme baksetet i en Volvo Amazon. Var det skaisete, tro?
Når bilen hadde stått i solen under et kioskbesøk, var det farlig å sette seg i den.
– Det måtte gjøres sakte, sakte. Men isen vi hadde kjøpt, spiste jeg fort, så fort at det endte med «nesefrys». Iskald oppe og glovarm nede, sier Ragne Borge Lysaker (52) og ler.
Hun er på besøk hos foreldrene i Darbu, mellom Drammen og Kongsberg. Mamma Solveig Lysaker har hentet frem et album med fotominner fra sommeren 1973. Ragne var syv år den sommeren.
– Se, her er de, sier Solveig og peker. På en av sidene har hun tegnet et kart som viser reiseruten. Fra Darbu gikk ferden til Notodden, Seljord, Kvitseid, Åmot, Haukeli og Røldal – for så å ende i Bergen. Deretter gikk turen hjemover igjen, via Måbødalen og Geilo.
Pappa Arne supplerer:
– Vi hadde fått vår første bil, og som Ragne ganske riktig sier, var det en Volvo Amazon. Den kostet 18 000 kroner. Men så hadde den da også all tenkelig luksus: armstøtter bak som kunne felles ned, og åttespors kassettspiller, sier Arne og ler.
Balladen om Morgan Kayne
På turen var ikke Ragne alene i baksetet. Hun hadde selskap av fuglehunden Pita. Når hun ikke koste med sin firbente venn, la hun pannen mot vindusruten og kikket ut på alt de passerte: Hus og broer, elvestryk og saueflokker. Eller hun lukket øynene og hørte på radioen.
Der ble Balladen om Morgan Kane spilt om igjen og om igjen. Benny Borgs cowboysang gikk til topps på historiens første Norsktoppen som ble sendt dette året.
Les også: Ti fantastiske fotturer i norske daler
Smale veier
I Jørnsebakken i Drøbak 13 år tidligere, sommeren 1960, tilbrakte blikkenslager Arne Pettersen kvelder og helger på rygg under Pontiac-en, en sånn bil med bestemorssete bak og sveiv foran.
Rundt ham svinset sønnene Øyvind og Steinar, engstelige for at faren ikke ville få bilen kjøreklar før ferien tok til.
Men da faren akte seg frem, grimete av olje, og ga tommel opp til sin kone Johanna, ble spenningen avløst av reisefeber: Det var klart for årets store sommertur. Til Hjølmo, rett ved Måbødalen, der slekten bodde.
Måbødalen – bare navnet var nok til å fremkalle marerittaktige oppvåkninger nattetid i ukene før avreise. Dette trange, ville dalføret i Eidfjord kommune var bilferiens skrekketappe. Først når man hadde overlevd Måbødalen, kunne planer legges for resten av sommeren, og for resten av livet.
I dag er Øyvind, hvis fulle navn er Øyvind Joar Pettersen, 66 år, og han sitter med de gamle feriebildene foran seg.
– Se her, ivrer han, – her er matkassen til mor. I tillegg hadde vi med grønnsaker. De var billigere på Østlandet enn på Vestlandet, og det gjaldt å spare der man kunne. Da vi passerte Roløkken Camping på Nesbyen, der hvor heksen tronet øverst på kiosken, begynte villmarken. Et stykke etter Nesbyen stanset vi, og mor åpnet matkassen. Der hadde innholdet blitt ristet ettertrykkelig sammen i løpet av turen, og var i tillegg blitt godt saltet og pepret.
Les også: – Avlys ferien! Nå er jeg så LEI av å stå for alt på hytta
Eksotiske reinsdyr
I likhet med Ragne i Amazonen, husker også Øyvind varmen i Pontiac-en.
Én sommer var det helt ubegripelig varmt. Det viste seg at faren til Øyvind ved et uhell hadde sveiset fast vaieren som regulerte temperaturen.
– Den sto på maks og var ikke til å rikke, minnes han lattermildt.
Alle spørsmål om å lufte, ble kontant avvist: Trekk var livsfarlig!
- I 1950 var det ca. én bil per 50 innbygger her i landet.
- Tyve år senere var det én bil per andre innbygger.
- Da kjøpsrestriksjonene for privatbil ble opphevet i 1960, og antall ferieuker ble utvidet fra tre til fire få år senere, eksploderte ferietrafikken.
- I 1970 svarte 68 prosent at de hadde brukt bil for å komme seg på sommerferie.
Det ble imidlertid et lenge etterlengtet stopp på Hardangervidda, på en plass der det var salg av reinsdyrprodukter. Et slitent, vindskjevt eksemplar av arten sto bundet fast til en påle og kunne tas bilder av.
– Eksotisk, minnes Øyvind.
Les også: Ti fine strender i Norge
Film i kamera
Også Ragne husker utsalget på Hardangervidda. Da hun og foreldrene var på vei hjem fra Bergen, stoppet de her.
På ett av bildene i albumet står mor og datter ved siden av reinsdyret. I bakgrunnen skimtes bakenden på Amazon-en. Få minutter etter at bildet ble tatt, fikk Ragne en liten veske av reinsdyrskinn som hun hadde forelsket seg fullstendig i.
– Jeg har den fremdeles, røper hun.
– Og jeg har tatt vare på kameraet som disse bildene ble tatt med, forklarer Solveig.
– For hvert knips måtte filmen trekkes frem ved hjelp av det lille hjulet med riller på. Det var 24 bilder på filmen, nesten 25. Det siste ble et sånt halvveisbilde, husker hun.
Hvite knoker
Tilbake til Øyvind og familien, som hadde satt seg i Pontiac-en igjen, klare for siste etappe før endestasjonen Hjølmo. Men først måtte de overleve Måbødalen.
I dag, 60 år senere, blir håndflatene hans klamme av nervøsitet når minnene om Måbødalen dukker opp i hukommelsen:
– Møtte vi en buss i en venstresving, måtte vi helt utpå pynten for at den skulle komme forbi. Far holdt så hardt rundt rattet at knokene ble hvite. Det var bare noen stabbesteiner som skilte oss fra den sikre død. Jeg knep øynene så hardt sammen at det gjorde vondt i tinningen, og fatter’n røkte som besatt.
– Lettelsen da vi nådde dalbunnen med livet i behold, var ubeskrivelig, legger han til.
Og derfra var turen kort til slekten på Hjølmo. Det ble tre uker med hesjing, fisketurer og bading i elver og kulper. Slik fortsatte de år etter år.
Les også: Peder Kjøs: – Fisk og gjester blir dårlig etter tre døgn
Hvor ble hun av?
Men hva med Solveig, Arne, Ragne og fuglehunden Pita? Etter at Ragne hadde fått den lille vesken i reinsdyrskinn, var sommerlykken komplett, og trioen satte kursen hjemover. Men en is- og Solo-pause på Roløkken Camping på Nesbyen unte de seg.
– Jeg husker jeg gløttet opp på heksen mens vi var der. Hun var stor og skummel, minnes Ragne, som lurer på hvor denne ikoniske skapningen ble av.
– Og var det ikke slik at Nesbyen hadde varmerekorden i mange år? legger mor Solveig til.
Etter en telefon til det lokale turistkontoret er vi blitt oppdatert på både hekser og hetebølger:
– Varmerekorden ble satt 20. juni 1970. Da var det 35,6 grader på Nesbyen. Den rekorden står fremdeles 50 år senere, forteller en stolt Anna Kollhus på turistkontoret.
Og Roløkken Camping er borte.
– Det var min far, Kristian, som startet Roløkken leirplass, som senere ble til motell og campingplass, forteller Ingrid Roløkken.
Det var faren hennes som satte opp heksen på kiosken. Samt to troll på taket av toalettanlegget. De sto der til rundt 1980.
– Heksen har jeg fremdeles. Hun ser litt «krasafaren» ut, stakkar. Og trollene er her et sted de også. Det var en fin tid, sier Ingrid Roløkken.
Mens Balladen om Morgan Kane gikk til topps på Norsktoppen i 1973, kom Kirsti Sparboes En sommer er over på annenplass. Hallomann-vikar i NRK på den tiden, og fra slutten av 1970-tallet også profilert programleder i Reiseradioen, Torkjell Berulfsen, utdyper:
– Det ble en tradisjon å avslutte Reiseradio-sesongen med nettopp En sommer er over. Men den gang sluttet jo aldri somrene. De var evigvarende.
