Med V90 tar Volvo steget opp!

Volvo har i mange år hatt en litt spesiell stilling i Norge. Merkets modeller har vært markert løftet over vanlige folkemerker. Samtidig kom forgjengeren til V90, V70, alltid litt til kort om den var med i sammenligningstester med de store stasjonsvognene fra de tyske statusmerkene.

Volvo har bidratt til denne oppfatningen selv, ved å tilby flere modeller med mindre motor enn det tilsvarende biler fra BMW, Audi og Mercedes har hatt. Slik ble en V70 med den lille D2-motoren en slags luksus for folket, ofte med masse utstyr til overkommelig pris.

Da XC90 ble lansert for et par år siden, var svenskene klare i talen: Alle nye modeller heretter skulle være premiumbiler. Hvis ikke hadde Volvo mislyktes. XC90 har i våre tester klart seg riktig godt i sammenligninger med andre stor-SUV-er. Nå er turen kommet til V90.

Vi lar den møte Audi A6 quattro, en bil vi vet har stått på mange nordmenns ønskeliste siden den kom seint på året i 2011. Audien er blant annet kjent for et utmerket permanent firehjulsdriftssystem, og for en opplevd kvalitet i interiøret verdig en luksusbil.

I denne testen er Volvoen en V90 D5 AWD automat med 235 hk og 480 Nm dreiemoment. Audis representant har også tolitersdiesel, men «kun» 190 hk og 400 Nm. Forholdet i motorkraft avspeiler seg delvis i frapris, der Volvoen koster 66 000 kroner mer (fra 657 000 kroner, utstyrsgrad Momentum). Slik sett hadde det vært vel så riktig å sammenligne V90 D5 med en A6 3,0 TDI med 211 hk, for de to har omtrent lik frapris.

Audi A6 quattro kan nemlig fås med 3,0 TDI V6-motor med 211 hk, til en pris som er i samme område som sterke utgaver av konkurrentenes firesylindrede motorer. Den koster for eksempel kun 9000 kroner mer i frapris enn V90 D5 AWD. Vi har kjørt A6 med 3,0 TDI-motoren før, og dommen kan oppsummeres i én setning: Om du bryr deg litt ekstra om motor og sekserklang, kan dette alene være nok til at du skal vurdere A6 3,0 TDI ekstra nøye.

På den annen side: En riktigere match for Audien i denne testen hadde vært en V90 D4 AWD med 190 hk og 400 Nm i stedet for D5. D4 AWD har en frapris som ligger 27 000 kroner under A6 2,0 TDI quattro. Basert på testresultater fra V90 D4 med forhjulsdrift, vil den trolig også være et knepp raskere enn Audien.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skikkelig storbil

Vi skrev litt om V90s utseende også da vi testet en D4 med forhjulsdrift for et par måneder siden. Den virker så stor! Mye større enn gamle V70, selv om bare noen centimeter skiller.

Den ser større ut enn Audi A6 også, og mellom dem skiller i praksis ingenting i ytre mål. De er akkurat like lange, men når den ene står bak den andre, kunne vi sverget på at Volvoen var lengre. Dette har åpenbart vært et mål for designerne – denne stasjonsvogna skal virke mektig. Den skal se dyr ut.

Og det gjør den. En vanlig A6 blir nesten litt beskjeden.

Innvendig virker det på samme måte. Noe med former, linjer og for testbilens del også fargevalg får Volvoen til å virke større og mer åpen. Det nye dashbordet med den store pekeskjermen i høydeformat tilfører en modernitet Volvos stasjonsvogner har manglet gjennom mange år med tastemylder.

I A6 handler det derimot om en skjerm med dreie/trykkemus samt en samling direktetaster plassert mellom forsetene. Betjeningen mangler norsk språk. Om dette er litt svakt i en tid da selv billigbiler har norsk skjermbetjening, er det kanskje verre for Audi at vi raskere trykker inn en adresse eller finner fram til rett radiostasjon med Volvos skjerm.

Når vi drar fram målebåndet for å ta alle våre faste mål av kupé og bagasjerom, ser vi at forskjellene i innvendig størrelse er langt mindre enn det føles som. I A6 er det som om designerne med vilje har fått interiøret til å føye seg tett og kompakt rundt alle om bord. Dette inntrykket, sammen med det senkede sportsunderstellet, gjør at Audien hele tiden kjennes mer sportslig innrettet.

I virkeligheten kan begge trygt kalles storbiler med god plass, men Volvo har her og der en liten fingerbredd eller to ekstra. Høyden i bagasjerommet er det viktigste unntaket; der er V90 litt snauere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Påkostet og solid

I denne bilkassen skal alt kjennes påkostet og solid. Et knakk i dashbordet skal gi en dump lyd, ikke et smell. Det skal være klunk, og ikke brak, når dørene lukkes, og det skal være stille i kupeen også på ujevn vei. Dette har pleid å være Audis paradedisiplin.

Alt vi banker i og tar og kjenner på, er etter vår oppfatning av likeverdig kvalitet (det skal legges til at Volvoen er betydelig mer påkostet med ekstrautstyr). Kjørt på snødekt vei med ujevn is under, har begge akkurat så dempede resonans- og ristelyder som slike biler skal ha.

Hvis vi kan kalle dette en liten premiumtest, så har Volvo bestått.

Litt mer sliter Volvo når vi måler støyen. Motorlyden er jevn og virker ikke plagsom, men støymåleren vår registrerer klart høyere lydvolum ved tomgang (se tabell). Også i fart på bar asfalt er det en forskjell. Med myke piggfridekk er det ikke snakk om mye lyd, men det er såpass at ørene våre merker seg det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Svensk sprinter

Også når det kommer til kjøreopplevelsen, er «storbil» et ord som enkelt beskriver begge biler. Når akselavstanden nærmer seg 3 meter, i biler som er 5 meter lange og veier mellom 1,8 og 1,9 tonn, kommer denne følelsen.

Det handler ikke nødvendigvis om duvende framferd, for Audien har det strammeste sportsunderstellet bilen kan leveres med (S-line) og kunne med fordel vært litt mykere. I stedet handler det om at bilene ligger tungt på veien, og at det er ro i dem. Stabiliteten er fremragende, som for å signalisere at en snøstorm eller to ikke hadde vært noe å bry seg om.

Den mest markerte forskjellen i kjøreopplevelse er at Audien «krymper» rundt sin sjåfør når vi lar den spille ut sine ferdigheter på svingete vei. Dette kunststykket greier den bedre enn noen annen bil i klassen. Volvoen føles hele tiden, igjen, større.

Tolitersdieselen i A6 gir nødvendigvis svakere ytelser, men med drøyt 5 sekunder for 60-100-akselerasjonen kan den på ingen måte kalles slapp. Dobbeltclutchkassen har sju trinn, mot Volvo-automatens åtte, men funksjonen er upåklagelig. Volvoen virker alltid råsterk, og fra stillestående farer den av gårde om du trykker til.

Årsaken er en sinnrik løsning kalt Power Pulse, som «lader» komprimert luft i en beholder. Denne lufta kan pøses inn i sylinderne raskere enn turboen rekker å skape trykk. Volvo-motoren løper alltid ubesværet, og V90 er klart raskere enn A6 i alle målinger.

I testrunden bruker Volvoen noen dråper diesel mindre enn Audien, med 0,58 vs. 0,60 l/mil. Dette er gode resultater for så store biler med firehjulsdrift og automat.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Quattro eller Haldex?

Men hva så med firehjulsdriften? Volvo holder seg til sitt lange ekteskap med Haldex, som lager koblingen ved bakakselen som gir firehjulsdrift når det trengs. Når det ikke trengs, som ved vanlig kjøring på bar vei, er det forhjulene som driver Volvoen (slik spares litt drivstoff).

A6 har på sin side et permanent system der alle fire hjul alltid får drivkraft. Mest moment går til bakhjulene, men kraftfordelingen er flytende. Hvis sensorsystemet og datastyringen finner grunn til det, kan forhjulene på et blunk få mesteparten av kraften.

Gammel lære sier at ingenting kan måle seg med et permanent system. Det er bare det at siste generasjon Haldex kompenserer på ypperlig vis. Ved igangsetting sørger elektronikk og mekanikk i samspill for at du har drift på alle fire. I fart reagerer lamellkoblingen lynraskt om et hjul viser tegn til å spinne når bilen er i fart. Å legge inn en liten hekksladd, og å holde den er like enkelt som med Audien.

Når vi til slutt gjør opp totalen, er det én ting som i alle fall er klart. V90 har tatt dette steget opp som V70 ikke helt greide.

Konklusjon:

Vi har testet to gedigne biler. Audien kjenner vi fra før som attråverdig, solid og på den sporty siden av skalaen kjøremessig, og testen bekrefter inntrykket.

Volvo V90 markerer seg med totalt sett like gjennomførte premiumegenskaper. Svensken kjennes på noen områder mer moderne (stilen og betjeningen) – ikke rart ettersom den er ny, mens A6 er blitt noen år. Volvo er vår vinner.