Snøfresermonsteret:

Når alt annet er stengt, må denne i aksjon

Bilveiene over fjellet er stengt. Meteorologene varsler snøstorm på Hardangervidda. Skredfaren er satt til nivå fire av fem. – Men vi kan ikke stenge Bergensbanen for det, sier Håkon Eggen og Frank Haugen, og fyrer opp snøfresermonsteret.

Pluss ikon
<b>FULL ÅPNING:</b> 70 kilometer av Bergensbanen over fjellet kan ikke nås på bilvei. Her legger Frank Haugen og Håkon Eggen sin stolthet i å holde banen åpen med Beilhack-snøfreseren i snøværet. Vi var med på vakt.
FULL ÅPNING: 70 kilometer av Bergensbanen over fjellet kan ikke nås på bilvei. Her legger Frank Haugen og Håkon Eggen sin stolthet i å holde banen åpen med Beilhack-snøfreseren i snøværet. Vi var med på vakt.
Sist oppdatert

Når alle veier over fjellet er stengt, men togene på Bergensbanen går − og er i rute ... det gir den aller beste følelsen, sier lokomotivfører Håkon Eggen (27).

Det er tidlig fredag ettermiddag i 2. halvdel av februar på Myrdal stasjon på Bergensbanen. Flagget som er heist til ære for Kongen og hans fødselsdag truer med å slite seg fra flaggstangen. Inne i de røde stasjonsbygningene flimrer lysstoffrørene i taket. Vinduene er mer eller mindre dekket av snøfonnene som bygger seg opp minutt for minutt utenfor veggene.

Ute på perrongene er snøen ubehagelig dyp for turister med kofferter, frakker, småsko og håp om at Flåmsbana kommer snart. Men det har lite for seg å dra frem snøskuffene på Myrdal stasjon. Kuling og tett snødrev vil slette alle spor etter slik innsats før man får sukk for seg. Og verre skal det bli.

Bergensbanen

* Åpnet i 1909.

* 371 kilometer lang, målt fra Hønefoss til Bergen.

* 33 stasjoner og holde­plasser med persontrafikk

* Finse er Norges høyest­liggende stasjon, 1222 meter over havet

* Norsk jernbanes høyeste punkt, 1237 meter over havet, ligger like vest for Finse inne
i Finsetunnelen.

* 1 177 000 passasjerer reiste med Bergensbanen i 2019.

* Rundt 70 kilometer over høyfjellet er uten tilgang fra bilvei. Strekningen oppgraderes med ny ras- og snøsikring.

Kilde: Bane NOR

<b>UVÆRSHELG:</b> Håkon Eggen (t.v.) og Frank Haugen blant tog i kø på Myrdal stasjon. Og enda har ikke møkkaværet slått til for alvor.
UVÆRSHELG: Håkon Eggen (t.v.) og Frank Haugen blant tog i kø på Myrdal stasjon. Og enda har ikke møkkaværet slått til for alvor.

Bilveiene er stengt

Inne på kontoret til togekspeditør Ørjan Midthun drikker Håkon Eggen kaffe av pappkrus. Han får neppe flere muligheter utover ettermiddagen og natten. Utenfor står «Beilhacken» på tomgang − et gult monster av en maskin og arbeidsplassen til Eggen og kollega Frank Haugen (23).

Det ringes. Til snøkoordinatoren på Finse. Og til toglederen i Bergen. Håkon og Frank verker etter å komme opp i fjellet for å rydde snøen som legger seg over sporet. Men et godstog har kjørt seg fast på vei opp mot Finse. Buss for tog er ikke noe alternativ. 70 kilometer over fjellet er uten veiforbindelse. Dessuten er alle bilveier uansett stengt.

<b>TRAUST OG GAMMELT:</b> Det gamle Di3-lokomotivet (bak) med stor plog ryd­der sporet først. Så kommer Beil­hacken og rydder bort kantene i 4.80 meters bredde.
TRAUST OG GAMMELT: Det gamle Di3-lokomotivet (bak) med stor plog ryd­der sporet først. Så kommer Beil­hacken og rydder bort kantene i 4.80 meters bredde.

Uvær på vei

Jernbanedrift i Norge er planlagt til minste detalj, men nå må improvisasjonskunst utvises. Ekstratog, fulle av folk til og fra vinterferie og flere godstog står og venter på begge sider av fjellet. Et lokomotiv fra et ventende persontog kobles fra, kjører opp til godstoget og skyver det frem til Hallingskeid stasjon, og så returnerer til persontoget sitt. I mellomtiden øker køen av tog.

Og mengden av snø i fjellet. Meteorologenes varsel er ikke til å ta feil av: Snø. Mengder av snø. Null grader. Og vind. Opp til storm styrke i kveldingen. På mobilen kan Håkon og Frank lese at fergeavganger til Danmark blir innstilt.

− Det verste uværet så langt i vinter, smiler Håkon Eggen forventningsfullt. Frank Haugen, Håkon Eggen og Beilhacken trenger et tidsvindu mellom alle togene for å få ryddet linjen.

<b>LEDIG LUKE:</b> Trafikk­ekspe­ditør Ørjan Midtbø (t.v.) holder orden på togene inne på Myrdal stasjon. Håkon Eggen drikker dagens siste kaffekopp mens han jakter et tids­vindu der han kan brøyte sporet.
LEDIG LUKE: Trafikk­ekspe­ditør Ørjan Midtbø (t.v.) holder orden på togene inne på Myrdal stasjon. Håkon Eggen drikker dagens siste kaffekopp mens han jakter et tids­vindu der han kan brøyte sporet.
<b>HÅNDARBEID:</b> I stormen hjelper det ikke med varme i sporvekslene. To passasjertog venter på at Håkon Eggen og Frank Haugen skal få gravd ren sporvekselen på Haugastøl stasjon. 
HÅNDARBEID: I stormen hjelper det ikke med varme i sporvekslene. To passasjertog venter på at Håkon Eggen og Frank Haugen skal få gravd ren sporvekselen på Haugastøl stasjon. 

Slagkraftig

«Beilhack» betyr «øksehugg» på tysk. Siden 1976 har to Beilhacker slått spor i hardpakket snø på Bergensbanen.

Oppå fire akslinger står tre V12-Mercedes-motorer med 1600 hestekrefter, en dieseltank på 1600 liter, et lite hus med vinduer og tilbaketrukne dører, og fremfor alt: en metallkonstruksjon med to dreibare horn oppå, to vifter og under dem: to røde 1,3 meter høye skovler. Fresene. Hvis du ser for deg en dobbeltparkeringsplass på 5x5 meter med én meter dyp tung, våt nysnø; Beilhacken rydder en tilsvarende mengde på to sekunder.

<b>17000 TONN I TIMEN:</b> Beilhacken rydder meterdyp snø i stor bredde i 30–40 kilometer i timen fart.
17000 TONN I TIMEN: Beilhacken rydder meterdyp snø i stor bredde i 30–40 kilometer i timen fart.
<b>SALONG:</b> − Mon tro om de som sitter med en øl i salongvognen tenker på at noen har ryddet sporet for dem? undrer Frank Haugen og Håkon Eggen.
SALONG: − Mon tro om de som sitter med en øl i salongvognen tenker på at noen har ryddet sporet for dem? undrer Frank Haugen og Håkon Eggen.

Fresergalskap

Håkon Eggen skyver setet frem og vrir på rattet foran seg. Til venstre har Frank Haugen inntatt plogfører-plassen. 53 tonn maskin rister idet Eggen gir gass ut av stasjonen og inn i tunnelen som leder mot fjellet.

Begge er tungt arvelig belastet: Håkon Eggen er oppvokst i passasjersetet i farens lastebil under brøyting av fjelloverganger mellom Hallingdal og Vestlandet. Frank Haugen er også vokst opp med anleggsmaskiner.

− Det råder mye fresergalskap i familien, sier Frank Haugen.

Slik ballast fra en oppvekst i Hovet helt øverst i Hallingdal kommer godt med.

For snøbrøyting på Bergens­banens høyfjellsstrekninger er ekstremsport.

<b>NEDSNØDD:</b> Den våte snøen kleber seg fast i Beilhacken. Frank Haugen må stadig ut å rense maskineriet for snø og is.
NEDSNØDD: Den våte snøen kleber seg fast i Beilhacken. Frank Haugen må stadig ut å rense maskineriet for snø og is.
<b>VENTER:</b> Håkon Eggen har tilgang til jernbanelinjen mellom tog i rute. Dermed blir det fort mye venting mens snøen legger seg.
VENTER: Håkon Eggen har tilgang til jernbanelinjen mellom tog i rute. Dermed blir det fort mye venting mens snøen legger seg.

Fast i månedsvis

Hvor mye man egentlig tenkte på snø da Bergensbanen ble anlagt tidlig på 1900-tallet, er usikkert. Men allerede året før den offisielle åpningen ble det unge jern­bane-Norge brutalt realitetsorientert: På nyåret i 1908 kjørte et tog seg fast ved Taugevatn på Bergens­banens høyeste punkt, 1302 meter over havet. 150 passasjerer ble reddet, men selve toget kom ikke frem til Bergen før i mai samme år.

2000 mann brukte to somre på å snekre 28 kilometer snøoverbygg og 60 kilometer snøskjermer mellom Geilo og Mjølfjell, ifølge Jernbanemagasinet. Nye tunneler, ikke minst Finsetunnelen har gjort Bergensbanen mindre værutsatt.

Det råder mye fresergalskap i familien.

Ikke desto mindre har snøryddingsutstyret vært en avgjørende suksessfaktor for Bergensbanen. Roterende snøploger, drevet med damp og diesel, spesialdesignede ploger på vanlige lokomotiver har holdt sporet oppe. I nødsfall har spader blitt løsningen. Så kjøpte NSB tre Beilhack-fresere på 1970-tallet og satte to av dem inn på Bergensbanen.

− Skal du drive med brøyting får du ikke noe bøsere enn dette, sier Håkon Eggen.

− Det står respekt av dem som ryddet linja i gamle dager uten slikt utstyr som vi har nå.

Les også: (+) Disse eventyrlige hyttene kan du bo i for en billig penge

<b>ENDELIG HJEMME:</b> 12 timer etter at skiftet begynte på Myrdal er Håkon Eggen og Beilhacken tilbake i lokomo­tivstallen på Geilo. Her skal snøfreseren få tine til neste morgen.
ENDELIG HJEMME: 12 timer etter at skiftet begynte på Myrdal er Håkon Eggen og Beilhacken tilbake i lokomo­tivstallen på Geilo. Her skal snøfreseren få tine til neste morgen.
<b>FRESER FOR FRISKUSER:</b> Ingen elektroniske følere og trykkfølsomme knapper. Fuktighet og risting gjør at instrumenter og knapper for freseaggregatene er av den solide og robuste typen.
FRESER FOR FRISKUSER: Ingen elektroniske følere og trykkfølsomme knapper. Fuktighet og risting gjør at instrumenter og knapper for freseaggregatene er av den solide og robuste typen.

Roterer

<b>KANTINE:</b> Førerhuset på Beilhacken er kontor, kantine og kupe for Håkon Eggen.
KANTINE: Førerhuset på Beilhacken er kontor, kantine og kupe for Håkon Eggen.

Frank Haugen senker fresen ned til fem centimeter over skinnegangen. Farten på skovlene økes allerede før Beilhacken kommer ut av den første tunnelen. I møte med snøfonna utenfor blir alt hvitt utenfor vinduene. Sirkelrunde, roterende vinduer skal sikre sikt fremover. Men i snøføyka minner utsikten mest om det man kan se i en vaskemaskin etter sjenerøs dosering av vaskemiddel.

Brølet fra de tre V12-motorene i rommet bak førerhuset blander seg med ristingen fra kontakten mellom understell og jernskinner. Frank Haugen reiser seg og legger nesen helt inn mot den stadig mer snødekkede frontruten. Med fem brytere styrer han høyde, angrepsvinkel, fresebredde og kastevinkel på hver av de to fresene. Stadige blikk kastes på turtellerne. Roterer skovlene for langsomt, kan utkasterrørene tettes, og Beilhacken blir en snødytter fremfor snørydder.

<b>MATPAKKE:</b> Polarbrød og tubeost står på menyen når brøyte-karene får et øyeblikk til å kaste i seg mat.
MATPAKKE: Polarbrød og tubeost står på menyen når brøyte-karene får et øyeblikk til å kaste i seg mat.

Skrekken er mennesker på linja

Snøen kastes 20–25 meter ut til sidene og utgjør et mektig syn. På godværsdager.

− Når det blåser som i dag, kaster jeg all snøen ut i le. Ellers blåser halvparten tilbake i sporet så snart vi har passert, sier plogfører Haugen mens værgudene sender snøfiller store som fem-kroninger vannrett gjennom luften foran maskinen.

Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter

<b>VASKE­MASKIN:</b> Snøføyke og våt snø hem­mer sikten til plogfører Frank Haugen.
VASKE­MASKIN: Snøføyke og våt snø hem­mer sikten til plogfører Frank Haugen.

Rundt neste sving skriftes retningen for snøutkastet. Våte snøklumper kastes opp og lander med dunk i Beilhackens tak. Håkon Eggen åpner sidevinduet for å orientere seg om hvor han er. En hytte, en skrent eller en treklynge er nok til at han kjenner seg igjen.

− Skrekken er at noen mennesker krysser linja eller går på ski i sporet. Er vær- og snøforhold som nå skal det ikke mye til for at vi ikke ser dem, sier Håkon Eggen.

I Beilhackens barndom skal en skiløper ha havnet i fresen ved Finse.

Det gikk ikke bra.

<b>FRISKT PÅ FINSE:</b> Mens brøyte-karene venter på et passerende godstog, renser Frank Haugen Beilhack-freseren for snøen som har festet seg i stormen.
FRISKT PÅ FINSE: Mens brøyte-karene venter på et passerende godstog, renser Frank Haugen Beilhack-freseren for snøen som har festet seg i stormen.

Stille i stormen

− Vi må ha Norges beste jobber, sier Frank Haugen inni fjellet ved Tunga. Der er det anlagt et godt beskyttet dobbeltspor der tog kan passere snøfreseren. De to har noen minutter til å kaste i seg mat og spa snø fra skovler og utkaståpninger.

− Skal du kunne bli og finne en jobb i hjemtraktene, er dette ikke noe dårlig alternativ. Ingen like arbeidsdager, god turnus, lønn under utdanning. Og ikke minst en meningsfull jobb. Du møter ikke mange kvinner eller menn som jobber på jernbanen som vil slutte før tiden. Og ikke minst: Det er en meningsfull jobb, ramser Håkon Eggen opp.

Om sommeren jobber begge på linja. Frank Haugen jobber på skinnegangen, Håkon Eggen med strømforsyning.

− Det skal ikke mange godværsdager til ute i fjellet før man glemmer de tyngste dagene, sier Frank Haugen.

<b>TANK:</b> 800 liter diesel går med på en skift for å holde Bergensbanen oppe over Hardangervidda.
TANK: 800 liter diesel går med på en skift for å holde Bergensbanen oppe over Hardangervidda.

Bekymret

To passasjertog er i anmarsj. Håkon Eggen styrer Beilhacken mot Haugastøl. Lys fra hytter langs sporet røper at de nærmer seg sivilisasjon. På Haugastøl er det folketomt i stormen. En enslig brøytebil kommer, snur og vender nesen østover igjen. Et lysglimt synes i snøkavet, og så er det mørkt. Strømforsyningen har ikke tålt uværet. Men jernbanen har kjørestrømmen intakt.

Frank Haugen snur Beilhack-­maskinen ved hjelp av spaker inne i førerhuset. Motorer, førerhus og freser vendes 180 grader på maskinens understell og er klar for ny tur vestover.

Telefonen ringer. Snøkoordinator på Finse. Togleder i Bergen. Begge er bekymret.

<b>RENS:</b> I stormen fester snøen seg til og med på den roterende vindusluken. Håkon Eggen må ut i natten og skrape for å få sikt.
RENS: I stormen fester snøen seg til og med på den roterende vindusluken. Håkon Eggen må ut i natten og skrape for å få sikt.

Råd fra snøkavet

Skrekken er at noen mennesker krysser linja eller går på ski i sporet.

Beilhacken ble innkjøpt av NSB, senere drevet av Jernbaneverket, så Bane NOR − og nå Spordrift etter jernbanereformen. Men jobben og spørsmålene er de samme: Er det forsvarlig å kjøre tog i stormen over vidda?

− Ansvaret er stort, man er jo ikke skikkelig erfaren før man har rundet 40 år. Men samtidig er det stas å bli vist tillit og tatt med på råd. Sikkerhet er viktigst. Én ting er snørydding. En annen ting er rasfaren, sier Håkon Eggen.

<b>VELBRUKT:</b> Slitt, men i storslag. Beilhack-snøfreseren er solid uten fikse finesser.
VELBRUKT: Slitt, men i storslag. Beilhack-snøfreseren er solid uten fikse finesser.

− Vestpå går det ras. Stadig vekk. Stein, jord eller snø. Vi har varslingssystemer, men man kan aldri være sikker, sier Frank Haugen.

Håkon Eggen finner frem nettbrettet der han har oversikten over rutetabellene. Og bilder fra arbeidet på linjen, deriblant fra rassteder. I flere tilfeller passerte tog like før raset gikk. Ingen har mistet livet i ulykker utløst av ras på Bergensbanen, ifølge Bane NOR. Flaks? Håkon Eggen har en annen forklaring:

− Gud må være jernbane­-mann.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2020

Denne saken ble første gang publisert 20/03 2020, og sist oppdatert 25/02 2021.

Les også