DE Har holdt fjellovergangene åpne

De råeste snøfreserne: – Var som å sitte i motorrommet på en båt

Moderne snøfresere som nå må i aksjon på norske fjelloverganger kan rydde unna 4000 tonn i timen og kaste snøen 35 meter unna. Kapasiteten var ikke like stor før, men maskinene imponerte da også.

<b>VIKAFJELLET:</b> En moderne snøfreser kan rydde unna 3-4000 tonn - i timen.
VIKAFJELLET: En moderne snøfreser kan rydde unna 3-4000 tonn - i timen. Foto: Håkon Bonafede
Sist oppdatert

Det krever sitt av både mannskap, maskin og fresaggregat når fjelloverganger som Vika­fjellet, Hardanger­vidda og Saltfjellet skal holdes åpne på vinterstid. Ofte må kraftige snøfresere tas i bruk.

En moderne 5,8 tonns snøfreser, laget for 16-20 tonns hjullastere, har en kapasitet på 4000 tonn i timen. Øveraasen AS på Gjøvik lager slike.

Men imponerende snøfresere har vært i sving før også. En av de råeste var i drift allerede i 1969, en Viking PEX 1400H fra Øveraasen Motorfabrik & Mek. Verksted A/S. Bare fire stykker ble bygget, og var såkalte viftefresere. En Caterpillar-maskin med 425 hester sørget for både fres og fremdrift, og hadde en kapasitet på 2000 tonn i timen.

– Det var en fantastisk maskin, det der. Caterpillar-maskinen var sjefen og sørget for at snøen ble spytta ut, forteller Bjørnar G. Andreassen.

Finnmarkingen Andreassen kjørte Viking-en vinteren 1973-1974 over Domen (riksvei 98), en fjellovergang fra Kiberg til Svartnes ved Vardø.

– Den hadde både firehjuls­trekk og firehjulstyring. Var man så uheldig å komme litt utenfor veikanten, så var det bare å justere hjulene og rygge opp igjen.

<b>BARSKING:</b> Viking-maskinen fra 1969 hadde en kapasitet på 2000 tonn i timen. Imponerende for sin tid, men hadde bare halvparten av kapasiteten til hva de største snøfreserne som nå benyttes på norske fjelloverganger. 
BARSKING: Viking-maskinen fra 1969 hadde en kapasitet på 2000 tonn i timen. Imponerende for sin tid, men hadde bare halvparten av kapasiteten til hva de største snøfreserne som nå benyttes på norske fjelloverganger.  Foto: Ole Flatmark. Norsk vegmuseum.

Som en båt

– Roterende vinduer hadde den også, akkurat som på båt, så uvær var ikke noe problem. Og vær var det nok av, humrer Andreassen.

Men han legger ikke skjul på at Viking-en var en ganske krevende maskin å kjøre. Og noen lydpotte fantes ikke.

– Det var som å sitte i motorrommet på en båt, forteller den erfarne maskinføreren fra Finnmark.

– Men for en kapasitet den hadde. Den gjorde vei i vellinga.

Freseren ble også brukt til åpning av veien over Båtsfjordfjellet flere sesonger, før strekningen ble helårsvei. Da hadde den trommelfres.

Øveraasen-maskinen ble levert til Statens Vegvesen Nordland i juli 1969, og prisen var 439 600 kroner. På slutten av 1970-tallet ble den benyttet på Saltfjellet. Den ble tatt ut av drift tidlig på 1990-tallet. Da var den fullt operativ og vedlikeholdt. Nå står den Norsk Vegmuseum.

Les også: De holder flyplassen åpen selv når forholdene er så ille at piloter trenger trøst

Norskprodusert snøfreser

På museet står også en maskin som ble brukt på både Saltfjellet og på Haukelifjell. Aggregatet ble produsert på Øveraasen Motorfabrik & Mek. Verksted A/S i 1979, og var montert på en hjullaster fra Houg. Fresen ble drevet av en dieseldrevet Scania V8-motor med 400 hk, mens selve hjullasteren hadde en dieseldrevet Cummins V8 med 171 hk.

<b>NORSKPRODUSERT:</b> Snøfreseren er produsert av Øveraasen AS på Gjøvik, og har blitt brukt til snøbrøyting både på Saltfjellet og Haukelifjell. Konstruksjonen er litt spesiell, og aggregatet er todelt.  Motoren sitter bak, mens selve trommelen er montert foran.
NORSKPRODUSERT: Snøfreseren er produsert av Øveraasen AS på Gjøvik, og har blitt brukt til snøbrøyting både på Saltfjellet og Haukelifjell. Konstruksjonen er litt spesiell, og aggregatet er todelt.  Motoren sitter bak, mens selve trommelen er montert foran. Foto: Steinar Sund

Maskinen slet dessverre med problemer som oljelekkasjer, varmetap og temperaturoverbelastninger grunnet ensidig belastning på framparten av bæremaskinen. Etter noen års bruk på Saltfjellet, ble aggregatet med fresen derfor demontert.

Konstruksjonen ble gjennomgått og plassert på en ny bæremaskin, en amerikansk Clark Michigan-hjullaster som ble kjøpt inn av Statens Vegvesen i Hedmark. Løsningen på problemene som vegvesenet hadde opplevd på Saltfjellet ble en temmelig særegen konstruksjon.

Maskinen fikk såkalt hydrostatisk kraftoverføring mellom motoren, som var plassert bak og selve freseraggregatet foran. Motorkraften ble overført i lange slanger. Konstruksjonen sikret en bedre avbalansering av maskinen. Deretter ble maskinen brukt i en tiårsperiode på Haukelifjell der den fungerte bedre.

Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle

<b>RYDDER UNNA:</b> En stor hjul­laster med UPV 425 aggregat rydder unna 4000 tonn snø i timen på Valdresflya. Aggregatet er det største til hjullastere fra Øveraasen. 
RYDDER UNNA: En stor hjul­laster med UPV 425 aggregat rydder unna 4000 tonn snø i timen på Valdresflya. Aggregatet er det største til hjullastere fra Øveraasen.  Foto: Øveraasen

Ombygd lastebil

Også Vågå veistasjon hadde i mange år en ganske spesiell doning i tjeneste som ble brukt til snøbrøyting i Ottadalen, over Ringebufjellet og Strynefjell. Maskinen var egentlig en Unimog-lastebil som ble ombygd til snøfreser av den tyske snøfreserprodusenten Schmidt i 1974.

Schmidt har avdeling på Biri. Den ombygde Unimog-en ble solgt til Statens Vegvesen Oppland samme år for kr 491 790 kroner.

Slik maskinen står i dag har den freseraggregatet med to utkast i front som drives av en bakmontert og overbygd Mercedes-dieselmotor med 260 hk. Unimog-en ble offisielt tatt ut av tjeneste i 1992.

<b>OMBYGD:</b> Denne trommelsnøfreseren er egentlig en lastebil av typen Mercedes Unimog som ble ombygd til snøfreser av fabrikken Schmidt og solgt ny til Norge i 1974.
OMBYGD: Denne trommelsnøfreseren er egentlig en lastebil av typen Mercedes Unimog som ble ombygd til snøfreser av fabrikken Schmidt og solgt ny til Norge i 1974. Foto: Steinar Sund

Sjeldenhet fra krigen

Siden 1992 har Norsk Vegmuseum hatt en sjeldenhet i samlingen, en Peterfres, en dieselelektrisk snøfreser fra 1939. Den er den eneste i sitt slag i Norge. Peterfres var en stor teknisk nyvinning i sin tid og har navn etter den sveitsiske konstruktøren Konrad Peter AG.

Maskinene var populære og ble produsert på lisens i et stort antall av utstyrsprodusenten Schmidt og flere underprodusenter i Tyskland, og en utgave skal også ha blitt produsert av bilprodusenten Laffly i Frankrike.

Vegmuseets eksemplar er produsert av Wyhlen A.G i Tyskland. Peterfresene ble laget i flere utgaver, både med belter og hjul og med både bensin- og dieselmotor.

<b>FRA KRIGEN:</b> Denne dieselelektriske snøfreseren fra 1939 er den eneste i sitt slag i Norge. Den står nå på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen.
FRA KRIGEN: Denne dieselelektriske snøfreseren fra 1939 er den eneste i sitt slag i Norge. Den står nå på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen. Foto: Norsk Vegmuseum

Den hjulgående bensinversjonen fra Trøndelag er det eneste kjente eksemplaret her i landet, mens det er bevart noen flere beltegående maskiner.

Ola Gumdal, som arbeidet ved Orkdal vegstasjon fra 1963, husker godt det gamle klenodiet.

– Vi hadde den på brøyte­stasjonen Bjørkøybekk mellom Orkdal og Hemne helt fra krigen og fram mot slutten av 80-tallet, forteller han.

Vegmuseet opplyser at man har funnet den på et snøfreserkart fra 1949-50 der det står at freseren var stasjonert på Festa i Sør-Trøndelag. Etter å ha stått parkert på brøytestasjonen i veldig mange år, ble den hentet ned til vei­stasjonen på Orkdal.

Les også: (+) Minutter etter at bildet er tatt tar jaktturen en dramatisk vending

Dieselelektrisk

Gumdal forteller at snøfreseren var en teknisk komplisert maskin. Den hadde to V8 bensinmotorer som drev fresetrommelen, i tillegg til elektriske motorer som sørget for framdriften.

Elmotorene satt på hver sin side av forhjulene, som var tvillinghjul. Siden framdriften var elektrisk kunne hastigheten stilles trinnløst. Peterfresen hadde bakhjulsstyring og to utkaståpninger for snøen med stillbar utkastretning.

<b>LAFFLY:</b> Denne maskinen ble ifølge Hemsedal Bygdearkiv kalt «Peterfres» av veivesenet i Hemsedal, men var egentlig en Laffly produsert i Frankrike for tyskerne. Den ble først brukt av tyskerne på Hardangervidda, men senere flyttet til Hemsedalsfjellet. 
LAFFLY: Denne maskinen ble ifølge Hemsedal Bygdearkiv kalt «Peterfres» av veivesenet i Hemsedal, men var egentlig en Laffly produsert i Frankrike for tyskerne. Den ble først brukt av tyskerne på Hardangervidda, men senere flyttet til Hemsedalsfjellet.  Foto: Hemsedal Bygdearkiv

Peterfres-maskinene ble produsert i et stort antall før og under krigen, blant annet på grunn av store bestillinger fra den tyske staten. Vegmuseet tror rundt 70 av disse maskinene fant veien til Norge, men på grunn av krigsforholdene var det neppe alle som kom fram.

Maskinene skal ha vært godt egnet til norske vinterforhold. På én time kunne en maskin brøyte 300 meter vei med én meter snødybde. De skal ha vært spesielt godt egnet til å brøyte hardpakket snø og hard og isete snø.

Les også: Snøfreser-tabbene du må unngå

Eneste i sitt slag

Ifølge Vegmuseet var rundt 30 Peterfres-maskiner igjen her i landet etter krigen. De ble overtatt av Statens vegvesen for videre bruk som spesialfresere. Noen av dem ble bygd om og fikk nye dieselmotorer og hydrostatisk framdrift.

Øveraasen stod for en del av disse ombyggingene sammen med vegvesenets egne verksteder. Museet kjenner til elleve slike eksemplarer, åtte av dem står på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen.

100 år med snørydding

Øveraasen A/S på Gjøvik er et familieforetak som eksisterer den dag i dag og er godt kjent for sine snøryddingsmaskiner.

Selskapet ble startet i 1908 av de to brødrene Hans og Even Øveraasen som begynte med å lage motorer, men begynte tidlig å produsere snøryddingsutstyr. Ifølge selskapets nettside har de produsert snøploger og annet snøryddingsutstyr i snart 100 år. Selskapet laget verdens første snøplog for bil i 1923. Plogen ble testet på Biri.

I dag lager de store og avanserte snøryddingsmaskiner. Mange av dem går til eksport og brukes på flyplasser på forskjellige steder i verden. I 2013 leverte selskapet verdens største snøfreser til Oslo Lufthavn - en TV2200 Mega Blower med 2200 hk. Den 11,5 meter lange maskinen har en kapasitet på 10 000 tonn i timen, og den maksimale kastelengden ligger på 45-50 meter. Gjøvik-bedriftens teknologi brukes i dag på noen av de største flyplassene i verden, fra New York, Frankfurt og Madrid til Bangda i Tibet.

<b>NORSK KJEMPE:</b> TV 2200 er per i dag verdens største selvgående snøfreser, ifølge Øveraasen. Maskinen har to motorer med tilsammen mer enn 2200 hk, og TV 2200 skal ha en ryddekapasitet på mer enn 12 000 tonn snø i timen.
NORSK KJEMPE: TV 2200 er per i dag verdens største selvgående snøfreser, ifølge Øveraasen. Maskinen har to motorer med tilsammen mer enn 2200 hk, og TV 2200 skal ha en ryddekapasitet på mer enn 12 000 tonn snø i timen. Foto: Øveraasen

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 67 2018

Denne saken ble første gang publisert 27/12 2021, og sist oppdatert 07/01 2022.

Les også