OPEL: Var tyskernes prestisjebilprodusent
Opels comeback:
Flukten fra hatten
Hatten på sjåførens hode kler enkelte biler. Svære amerikanske pickup'er, for eksempel. For andre blir hatten en svøpe.
Det burde ikke være mulig å rote bort en så suveren posisjon. Men den tyske bilprodusenten Opel klarte det.
Nå er Opel på vei opp igjen. For første gang på 20 år tjener bilprodusenten penger. Og har tatt innersvingen på skandaleombruste bilprodusenter i Tyskland.
Kontrollerte alt
Tidlig på 70-tallet kjørte besteforeldre Opel Kapitän. På slutten av 70-tallet lekte smågutter med matchbox-utgaven av Opel Commodore, mens deres store fetter drømte om å få seg en fyrig Ascona eller Manta. Og deres fedre drømte om å få kjøre Opel GT.
– Jeg drømmer fortsatt om å få kjøre Opel GT, sier Thomas Suhany.
Han smiler lengselsfullt på parkeringsplassen i Taunusfjellene utenfor Frankfurt i Tyskland. Rundt ham; et tosifret antall biler han må gjøre til en salgssuksess.
Modellen har røtter tilbake til 1936, og het frem til 1991 Kadett. Opel Kadett – som på tross av utallige karosseri- og motorvarianter, endog med G'er og I'er i modellbetegnelser, er assosiert med eldre menn. Fremst i køen. Med hatt.
Siden 1991 har Opels kompaktmodell hett Astra. Versjonen Thomas Suhany stolt viser frem blir trolig den siste Opel Astra, en etterlevning fra 88 år med amerikansk eierskap.
Etter at General Motors solgte Opel til franske PSA (Peugeot og DX), har en ny vind feid inn over Opel-hovedkvarteret i Rüsselsheim nord for Frankfurt.
– Hvordan Opel kunne miste en posisjon som ledende både innenfor limousin- og storbilmarkedet, kombi-, sport- og ungdomsmarkedet? Thomas Sunahy drar på det. Så lister han seg utpå;
Opel
Etablert i 1862 av Adam Opel i Rüsselsheim.
Var i 1913 største bilprodusent i Tyskland. Begynte å produsere biler på samlebånd som første fabrikk i Tyskland. Ble kjøpt av General Motors i 1929, ble ledende leverandør til Wehrmacht. Forble største bilprodusent i Tyskland frem til etter krigen. Var lenge ledende på teknisk utvikling.
Opel og det engelske søstermerket Vauxhall eksporteres til 60 land.
Kjøpt av franske Group PSA i 2017. Solgte i 2018 1,13 millioner biler. Har 14 modeller med en rekke varianter.
– En tid fulgte vi en modellpolitikk som ...
Han avbryter seg selv.
– Men de siste årene har vi jobbet med kundeperspektivet. Å oppnå kundenes tillit, sier han.
Og avslører samtidig at det ikke er kundene som har bestemt hvordan ansiktsløftningen av Opel Astra skulle bli. Justeringene er ikke engang gjort for å tekkes kundene.
Barnevernssak
– Det gikk med Opel som med Arbeiderpartiet; de ville tekkes alle. Men folks behov endret seg uten at bilene gjorde det, sier bilsosiolog Karl Eirik Haug.
De velstående fikk andre prestisjemerker, de sportsbilinteresserte likeså. Opel forble arbeidernes bil. Men arbeiderne tenkte ikke Opel når de skulle kjøpe bil. Opel forsvant fra folk bevissthet. Knapt noen under 30 år har i dag assosiasjoner til Diplomat, Kapitän eller Rekord.
– Opel ble filleristet, gitt juling og snakket ned av eierne General Motors. Makan til dårlige foreldre! Noen burde ha ringt barnevernet på Opels vegne, sier Haug.
Han er imponert og oppløftet over Opels comeback. Opel ikke hang med tidlig på 1980-tallet. Men Opel er i høy grad med når kortene nå deles ut på nytt og det står klimautslipp på baksiden av dem.
Klima gir penger
Selv om Astra synger på siste verset, har modellen som ble lansert i slutten av september en helt ny motor. Fem varianter av en tresylindret motor i ren aluminium, tre bensin og to diesel er utviklet.
– Litt bakpå kanskje, i en tid der forbrenningsmotorer spås et raskt og voldsomt endelikt?
– Tvert imot, sier Thomas Suhany,
– Elektrisk strøm, syntetisk drivstoff, hydrogen og gass vil sammen med bensin og diesel vil ha betydning på ulike tidspunkt fremover. Bensin og diesel vil beholde sin betydning fordi det er bekvemme drivstoff som gir stor rekkevidde.
Suhany og hans ingeniører har også utstyrt den nye Astraen med luftinntak i grillen som lukker seg opp og igjen automatisk etter farten. Og understellet er nytt og bygget inn. Opel skryter av å ha den mest aerodynamiske modellen i det enorme kompakt-markedet. Hensikten?
Å redusere CO₂-utslipp.
Flukt fra bøter
– Om halvannet år får alle bilprodusenter bøter av EU etter hvor mye mer enn 95 gram CO₂ bilene de produserer slipper per kilometer ut i gjennomsnitt, forklarer Suhany (se faktaboks).
– Ved siden av å lansere og selge elbiler som Ampera og Opel Corsa, måtte vi få ned utslippet på bilene som fortsatt har forbrenningsmotor.
Opel tok for seg modellen der små endringer ga størst utslag for gjennomsnittsutslippet for alle produserte biler. Astra hadde en medgjørlig størrelse, en kjøpegruppe der fornuft styrer mer enn sterke følelser, og ikke minst; et stort salgsvolum.
Norge i nøkkelrolle
EU har gitt bilprodusenter i Europa nye krav fra 2020: Utslippet av CO₂ skal under 95 gram per kilometer i gjennomsnitt for 95 prosent av alle nye biler de leverer. Ellers vanker store bøter fra 2021.
El-, hybrid- og småbiler drar snittet ned. Slike biler holdes nå igjen for å slippes over årsskiftet når de får effekt på utslippsregnskapet i 2020.
Det store el-bilsalget i Norge blir en nøkkelfaktor for produsentenes utslippsregnskap.
Bilprodusentene jobber febrilsk med en balansegang. Utslippsbøter truer hele overskuddet deres, viser beregninger. Men elbiler som får ned utslippssnittet, tjener ingen produsenter på.
– Vektbesparelse og aerodynamikk har gjort at vi har kommet under utslippsgrensen, hele vår produksjon sett under ett. Og det halvannet år før bøter må betales, sier Suhany.
Oppkjøpt og kondemnert
Dermed er utsiktene i Opel langt lysere enn hos produsentens større og mer skandaleombruste konkurrenter. Det har ikke alltid vært slik.
Opels historie er preget av tilbakeslag mens andre har blomstret. I 1928 presenterte Opel sin nye luksusmodell Regent på bilutstillingen i Berlin. To tonn bil, 110 hestekrefter fra åtte sylindre med seks liters samlet volum og toppfart på 130 kilometer i timen, ble for mye for amerikanske General Motors. Opel Regent var en trussel mot Buick og Cadillac. General Motors kjøpte derfor opp Opel, la ned produksjonen av Regent, kjøpte tilbake solgte biler og kondemnerte alle.
Opel kjempet en tøff kamp mot først nazistene, etter krigen også mot fremvoksende konkurrenter. Men Opel håndterte konkurransen, både i luksussegmentet og i sportssegmentet. Opel gikk i kortesjer, var politibiler, taxier, racerbiler og transportmiddel for mindre kravstore.
– Vi gjorde noe bra den gangen. Som vi holdt opp med å gjøre, sier Thomas Suhany.
Slapp skandalene
Opel begynte å slite med ineffektiv produksjon, kvalitetsproblemer, mange modeller og et utall motorplattformer.
– Man kunne få følelsen av at General Motors hadde flere advokater enn ingeniører i utviklingsavdelingen, sier PR-sjef for Opel i Norge, Stein Pettersen.
– I Norge slet vi med modeller som var i utakt med avgiftsregimet. Frem til 2015 var for eksempel Astraen så stor og tung at den kostet 40 000 kroner mer enn konkurrenten Ford Focus på grunn av avgiftene alene, medgir Stein Pettersen.
Opels konkurrenter som Volkswagen, Audi, BMW og Daimler Benz satset tungt på diesel, ikke minst på store, dieseldrevne prestisjemodeller som ga solide marginer. Opels strategiske svar var å lage biler som skulle være foretrukne til hverdagsbruk.
– En strategi jeg aldri har forstått noe av, sier bilsosiolog Karl Eirik Haug
Skar klar av skandalene
Opel var opptatt med sitt da konkurrentene ble rammet av dieselskandalen i 2015 og anklager om kartellvirksomhet etterpå.
– Det hadde ikke kunnet skje hos oss, sier Thomas Suhany.
– Vi har alltid hatt en åpen kultur hos oss, ikke en så patriarkalsk familiepreget lukket kultur som mange av de andre, sier han.
– Og så har vi hatt amerikanske advokater kikkende over skulderen hele tiden, og de har operert med veldig solide sikkerhetsmarginer, legger Stein Pettersen til.
Tysk bilindustri slet med flatt batteri: De store sto overfor trusler om straff, omdømmetap og erstatningskrav, Opel med en tapsrekke lang som et vondt år.
I 2017 var det nok for eieren General Motors. Amerikanerne solgte Opel til franske PSA. En voldsom snuoperasjon startet. Den nye direktøren Michael Lohscheller halverte antallet direktører i toppledelsen. Tøffe runder med fagbevegelsen ble innledet. Intensivt samarbeid med franskmennene ble igangsatt for å utvikle flere modeller på færre plattformer. Resultatene kom i løpet av halvannet år. I 2018 gjorde Opel opp regnskapene med det største overskuddet på 120 år.
Det var bare å kaste hattene i været – i ren glede.
Denne saken ble første gang publisert 01/10 2019, og sist oppdatert 07/10 2019.
