Brannbil med bopel
Bobilen til Hilde og Tore vekker oppsikt
Hilde og Tore Baardsen ferierer med brannbil og henger med luksusinnredet skap. Det går ikke upåaktet hen.
Blant bobiler, campingvogner og telt på Ekeberg camping ankommer Hilde Høyland Baardsen og Tore Baardsen med en ekvipasje det garantert ikke finnes maken til i camping-Norge. Aldri har vi sett noe tilsvarende på kontinentet, heller.
Det gule blikkfanget parkeres på grønn plen ved inngangsveien til campingområdet, og liksom understreker at ekteparet fra Stavanger ikke søker anonymitet. Som Hilde fastslår:
– Brannbilen og hengeren gjør at vi kommer i kontakt med folk fra mange land.
Selv om de dukker opp i en fullblods originalt rigget MAN-basert brannbil med vannkanon, slanger og blålys, er det ingen som tror det brenner. Brannbiler i tjeneste drar ikke rundt på fargematchende hengere med innredede skap.
Ekteparet fra Stavanger er underveis sørover etter et par dager på Gatebil på Rudskogen i Østfold. Der opplevde de en værtype som neppe medførte hjemlengsel. Regn. Og generelt litt surt vær. Kjekt da, at det er vannvarme i gulvet i campinghengeren. Så kunne de sitte der i hver sin godstol og glo på TV når det dundret ned som verst, men andre krøp sammen i telt.
Brannbil for jobb og ferie
På Ekeberg camping skinner sola. De to skal ta bussen ned til Aker Brygge og kose seg, men har tid til å gi oss en innføring i noe mange sikkert mener er det glade vanvidd. Men, forsikrer, Tore – dette med brannbilen og hengeren er ikke så sprøtt som det kan virke som.
– Jeg er medeier og Service Manager i Firecom, som leverer brannutstyr til offshoreindustrien. Vi bruker denne brannbilen når vi skal teste utstyr som skal ut i Nordsjøen, forteller Tore.
Brannbilen har papirene i orden. Den var operativ på Brønnøysund flyplass i tidsrommet 2000–2020. Da skulle den byttes ut, og Stavanger-paret fikk den 24 tonn tunge sekshjulingen med 13-liters motor og 466 hestekrefter for 260 000 kroner. Et røverkjøp med gunstige bivirkninger.
Brannbilen er nemlig ikke registrert som utrykningskjøretøy, for da hadde den ikke kunnet brukes privat. Fast stasjonert på en flyplass var og er den registrert som «motorredskap» eller «motorsprøyte», og kan kjøres av den som har koden 131/140 i førerkortet.
Brannbilen slipper unna EU-tester, går gratis i bomringer og fyller helt lovlig avgiftsfri diesel. Da kan man jo leve greit med et forbruk på 4,5 liter på mila. Og så kan den parkeres på plasser som er tilegnet busser og lastebiler.
Innredet luksushenger
Men brannbilen måtte da kunne brukes til mer enn testing av utstyr? Tore fikk ideen om å kjøpe en henger, og innrede og sette på et 7,45 meter langt skap lakkert i samme farge som brannbilen.
Innredningen har Hilde og Tore selv designet og bygget. Her er det kjøkken og sittegruppe i samme rom, toalett i et annet og dobbeltseng og køyeseng i et tredje. Og de har ikke spyttet i glasset. Vi har jo nevnt gulvvarmen i laminatgulvet med våtromsisolasjon. Det store baderommet har dusj og elektrisk kverntoalett med ferskvannsspyling, tilkoblet en 137-liters septiktank.
Ferskvannstank så vel som gråvannstank er på 410 liter, og varmtvannsberederen tar 100 liter. Hengeren er videre selvforsynt med strøm. Energien hentes fra to AGM-batterier med 240 amperetimer hver, samt fra to sammenkoblede solcellepaneler på taket. Stikkontakter er lagt opp, så man kan koble seg opp mot landstrøm, eller til et integrert dieselaggregat.
Inngangen bak har en metallport som heves og åpenbarer heldekkende glassvinduer og skyvedør når det campes. En to meter lang lem fungerer nedsenket som balkong.
Sinke på veien? På ingen måte. På Brønnøysund flyplass ble brannbilen testet og klarte 130 km/t. Tore Baardsen har kjørt den i 100 km/t med hengeren på. Nå må de uansett nøye seg med maks 80 km/t på veiene. Selv i den farten har det hendt at de har blitt liggende bak søvnige «oppsamlere» i rullestue. Går det rent for langsomt, er det jo kjekt med blålys.
Drømmen som brast
Så langt har Hilde og Tore kun feriert med sin oppsiktsvekkende ekvipasje i Norge. Ikke at de har utenlandsskrekk. Paret har en annen brannbilbasert bobil med innredet skap fast stasjonert i Botswana, og er støtt på tur med den i det sørlige Afrika.
Island med sine vulkaner og røffe terreng er jo som skapt for kjøretøyet, og tanken var at de skulle dra dit i fjor. Bli med brannbilen og skapet over, la ekvipasjen stå på sagaøya noen måneder, og fly frem og tilbake. Men drømmen brast da den potensielle regningen for frakt manifesterte seg. Rundt 126 000 kroner var i drøyeste laget. Da får landet som i sin tid befolket Island med fredløse duge.
Med 2,55 meters bredde, en samlet lengde på atten meter og en høyde på fire meter, skulle en tro at ekvipasjen hadde betydelige begrensninger på vårt beskjedne og tidvis smale veinett. Men nei da, Hilde og Tore har ikke tatt seg vann over hodet. De har til og med kjørt over Suleskar uten problemer.
– Alt har gått på skinner. Den drar godt, og vi blir bare møtt av positivitet. Mange er nysgjerrige og vil gjerne komme inn og se, forteller paret.
Debut-turen i 2021 gikk for øvrig til Sørlandet. Der var de også i fjor, men i motsetning til første gang med en båt på taket.
– Vi har en fire meter lang Zodiac med 50-hester spent fast på taket av brannbilen, og bruker kranen til å sette den på sjøen. Med den har vi hatt mange fine turer i skjærgården, smiler Tore.
Dramatisk brann
Som sagt – brannbilen er, bortsett fra manglende hjertestarter, hundre prosent funksjonell. Og brannvesenet i Stavanger og omegn kjenner godt til Baardsen-brannbilen, og at den kan hjelpe til i et knipetak.
Morgenen fredag 22. juli 2022 gikk brannalarmen i det store gjenvinningsanlegget IVAR på Forus, i grenselandet mellom kommunene Stavanger og Sandnes. Ikke langt unna satt familien Baardsen – nylig hjemkommet fra ferietur med brannbil og henger- og spiste frokost. Så ringte telefonen. Brannvesenet var på tråden. Kunne Tore ta med seg brannbilen bort til IVAR og delta i slukkingen? «Kjør blått!», var beskjeden.
Ikke lenge etter sto den gamle flyplass-brannbilen blant mer moderne «kollegaer». Vannkanon og en kraftig vannstråle ble rettet mot taket på gjenvinningsanlegget. Med en kastlengde på 120 meter dro den lenger innover bygningen enn noen annen stråle.
Tore hadde med seg sønnen på brannslukningen, og ingen av dem er brannmenn. Men det var ikke noe problem. I lett sommerbekledning benket de seg i campingstoler bak rekken av brannbiler og fjernstyrte strålen derfra. Først drøye syv timer senere ble de dimittert fra redningsarbeid og forebygging av brannspredning. IVAR-bygget ble totalskadet.
Men å delta i brannslukning er selvsagt et unntak. Ferie og fritid er regelen når Hilde og Tore benker seg i førerhuset, starter opp 466 dieselgamper og setter kurs mot nye mål. Som regel i fyr og flamme.
