Skoleeksempel

Det er liten tvil om at bussen blir lagt merke til. Kyllinggul og over ti meter lang. Vi er vant til å se den ikoniske, amerikanske skolebussen på film, dog i noe varmere gulfarge, men hva gjør en slik buss på svenske veier? Vi dro til Pålsboda, på den svenske landsbygda rett sør for Örebro, for å møte eieren og det digre sjarmtrollet.

– Egentlig er jeg en fan av militære jeeper, men da jeg googlet amerikanske skolebusser og så annonsen for bussen, fikk jeg en idé som jeg fikk lyst til å realisere, sier østerrikskfødte Henrik.

Problemet var bare at bussen befant seg 300 mil unna. I Spania. Der hadde den kjørt, eller rettere sagt fungert som kafé.

– Min far, en kamerat og jeg dro ned og sluttførte handelen. I annonsen på nett hadde vi oppdaget at bussen manglet passasjersete, noe vi påpekte for daværende eier. Vel fremme i Spania oppdaget vi at eieren hadde skrudd fast et MB-sete ved å bore fire hull i gulvet, forteller Henrik.

Belte til setet? Å nei, det var det dårlig med. Ferden gikk derfor til en byggevareforretning der det ble handlet inn lastestropper av den typen flyttefirmaer bruker. Etter litt mekking var setet utstyrt med bilbelte. Neppe helt lovlig, men bedre enn ingenting.

– Selgeren bodde oppe i fjellene ovenfor Valencia. Fra rundt 700 meter over havet gikk jomfruturen på hårnålssvinger ned til hovedveien. Bare det var et eventyr i seg selv, ler Henrik som på dette tidspunktet var en relativt fersk innehaver av lastebillappen.

2500 arbeidstimer

Uten større problemer ble bussen kjørt hjem til Sverige. Der startet det virkelige arbeidet. Bussen var mer eller mindre ribbet for inventar, utenom et lite kjøkken helt bakerst.

– Jeg visste hvordan jeg ville innrede bussen før kjøpet. Jeg er nok ganske nerdete og er møbelsnekker av yrke, så i det store og hele hadde jeg planene klare. Jeg ville ha hvelvet tak for å oppnå en viss båtfølelse, forklarer Henrik.

Det tok rundt 2500 arbeidstimer innen skolebussen var klar. Bare det å slipe ned alle karosseridelene tok cirka 200 arbeidstimer. Henrik ville ha en kraftigere gulfarge enn bussens originale lakk som er mer oransje i kuløren.

– Alt er veldig nøye utført. Vater og laservater er flittig benyttet. Det første jeg konstruerte var takstativet. Så ble alle vinduene fjernet. Jeg la ledningsnett og installerte elektrisk gulvvarme. Jeg har også laget alle skapdørene. Som isolasjon har jeg brukt polyuretan. Plasseringen av vanntankene krevde også en del tankevirksomhet på grunn a vektfordelingen. Bare gråvannstanken er på 400 liter, røper Henrik. Prikken over i-en er ovnen midt i doningen.

– Den hadde høy prioritet. Ovnen er både kul og skaper en koselig stemning. Er det veldig kaldt utenfor, fyrer vi med ved og så pellets. Det blir forbasket varmt skal jeg love deg, flirer Henrik.

Lekre detaljer

Ved siden av står komfyren i standard boligstørrelse med fire bluss og stekeovn. På motsatt side er det raus vask med restaurantkran og digre skuffer for bestikk og annet kjøkkenutstyr.

Henrik peker på ulike komponenter i inventaret, blant annet forskjellig typer alarmer. Det er ikke til å unngå å løfte et øyenbryn når han avslører at bussen er utstyrt med 38 stikkontakter.

På baderommet, som har våtromstapet som han har fikset selv, finnes en kul detalj: Håndtaket til den mekaniske stangen som åpnet og lukket døren til skolebussen er blitt dorullholder.

Hvis vi skal forsøke oss på en sammenfattet beskrivelse av Henriks kongstanke, så er bobilbussen en kombinasjon av rustikk maskulinitet og lun hjemmehygge.

Innredningen er selvsagt preget av en solid dose yankee-stil? Noe annet ville være rart, nærmest historieløst. Opprinnelsen er tross alt et erkeamerikansk ikon.

Vi spør Henrik om hvordan han oppfatter andres meninger om hans gule koloss?

– Jeg vil si at 99 prosent er positive. Særlig barn liker den. Kanskje er det den gule fargen som tiltrekker seg oppmerksomhet, sier Henrik, som planlegger en langtur sammen med sin samboer.

I fjor ble det 70–80 overnattinger på 46 forskjellige steder. I år planlegger paret å gjøre en to måneder lang roadtrip gjennom Europa. Vi håper Henrik får en like fantastisk reise som all gleden han sprer med sin påskegule skolebussbobil.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 10 2024

Campingbussen til Mikael er ikke til å kjenne igjen

Er dette Norges feteste bobil?