Overlanding
Overlever med overlanding
Jobbjag og bystress forsvinner som dugg for sol når overlander Bjørn Egge drar til skogs.
Jeg overnatter ikke alene i skauen for å vise at jeg er mann. Jeg gjør det fordi jeg koser meg.
48-åringen Bjørn Egge smiler. Legger en ny vedkubbe i den sammenleggbare kombinerte grill og bålpanna som varmer oss i minusgradene på Finnskogen.
Kaffen er klar. Og når hodebunnen litt senere piskes av nedbør i form av graupel – en mellomting av snø og hagl – flytter vi oss inn under markisen som er spent ut rundt hans Arctic Trucks-ombygde Nissan Navara pickup.
Overlanding
Egge er en ihuga tilhenger av såkalt overlanding. Det engelske ordet «overland» betyr «å reise langs landeveien». Med begrepet «overlanding» menes en kombinasjon av selve bilturen og bilen brukt som base camp.
Ikke ulikt en bobilreise, altså. Der er det å være underveis for mange er like viktig for opplevelsen som å slå leir. Hva er så forskjellen på overlanding-miljøet og andre miljøer som bruker bil og bobil på tur?
Det handler i stor grad om «innstilling». Eventyrlyst. Dessuten er det typisk for overlandere at de i stor grad benytter seg av firehjulstrekkere og taktelt. I miljøet brukes det gjerne sofistikert og solid utstyr, produsert for villmarksliv. Og det fricampes puritansk, tett på naturen.
Forskjellene på overlanding og vanlig camping er nok dessuten større i land der Allemannsretten og Friluftsloven ikke regulerer ferdselsrett i like sterk grad som i Norge.
Fra by til bush
Bjørn Egge bor med samboer og sønn på Tåsen i Oslo. I støy fra luftambulanser, folkeferdsel og tidvis heiarop i retning Ullevål stadion, arbeider han med produkter som påvirker lyd og akustikk i bygninger.
Lyd påvirker også ham. Så når fredagen melder sin ankomst, gir han som regel etter for lengselen etter stillheten i skog og fjell. Slik har det vært i tre år nå. Helger og ferier tilbringes så langt utenfor allfarvei Allemannsretten tillater.
– Det å stikke til skogs eller til fjells er herlig, og for meg nødvendig. Naturen er min psykolog, forklarer Egge.
Jo lenger unna folk, desto bedre. Egge har aldri vært redd for å være alene der dyreliv og knitring fra bål er det eneste som høres.
– Satt på spissen – samboeren min er byjente, og synes alt utenfor Ring 3 er farlig. Jeg synes alt innenfor Ring 3 er farlig, ler han.
Egge har regnet seg for å være en overlander i mange år. Men for et par år siden, da koronapandemien rammet, endret noe seg.
– Da gikk dette fra å være en hobby til å bli en livsstil. Det er dette som får meg gjennom uka, sier Egge.
Samtidig gikk han over fra bil med taktelt til noe av det mest sofistikerte som finnes innen norsk overlanding.
Innredet Alu-Cab
Egges Navara har tydelige håndtrykk fra Arctic Trucks. 35-tommers hjul, skjermutbyggere, LED-barer og mye annet. På planet er det montert en metallramme – en Alu-Cab Canopy Camper, produsert i Sør-Afrika. Og den er innredet med alt som behøves for en tur på hjul.
– Jeg har i prinsippet alt som finnes i en bobil. Men løsningene er gjerne sammenleggbare og portable, sier Egge.
– Hva med dusj og do?
– Jeg har vann på jerrykanner, og benytter en sammenleggbar reisedusj med fotpumpe. Et portabelt toalett er også med, og både det og reisedusjen kan brukes i et forheng som felles ut fra Alu-Caben, forteller Egge.
Han må altså som regel gjøre noen grep før ting brukes.
– Men alt jeg trenger er her. Hevetak med romslig soveplass, sittebenk, bord, kjøleboks av kompressortypen og primus med dobbeltbrenner, sier Egge.
Energi
En litiumbasert kraftstasjon erstatter bobilenes bodelsbatteri og gjør aggregater overflødige. Den lades av kjøring og solcellene på taket, og sørger alltid for nok energi.
En dieselvarmer sørger for nødvendig lunk. Når Egge camper, tas den ut fra Alu-Caben og legges på bakken. Plass er noe overlandere har fokus på.
Takk for kaffen, Bjørn Egge. Vi returnerer i retning Oslo. Han blir igjen på Finnskogen. Ikke bare for å glo i et bål. Egge skal gå turer, våkne til nye utsikter, kanskje isbade.
– Overlanding må ha et formål, mener jeg.
– Selv om turen i seg selv er et mål.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 08 2022
