Biltur med huset på taket

Overlanding er et ganske nytt begrep i Norge, men har i noen år vært et såkalt buzz-ord i land og kontinenter som Australia, Sør-Afrika og USA.

Det er i høyeste grad en form for camping, men ifølge Overland Journal gjerne definert som en selvhjulpen opplevelsesreise til avsidesliggende steder der reisen er selve målet.

Begrepet skal ha sin opprinnelse i Australia, og ble benyttet i forbindelse med oppgaven med å flytte buskap over lange avstander.

Det som primært skiller overlanding fra en vanlig campingferie er at overlanding i moderne forstand involverer mye utendørsutstyr som appellerer til dem som liker dingser.

Og kjernen i overlanding er firehjulstrekkere med lavserie, differensialsperrer og solid bakkeklaring, som kan ta deg forbi campingplassene og videre inn i baklandet.

Bedre stabilitet

Motorisert ferdsel i utmark i Norge er mye strengere og langt mer regulert enn for eksempel i Australia og USA, men interessen denne 4x4-motoriserte campingformen er stigende og tilbudet av utstyr vokser.

Vi dro av gårde med en overlanding-utstyrt Toyota Hilux modifisert av Arctic Trucks for å forsøke oss som overlandere.

Hilux-en er løftet 40 millimeter på fjæringen foran og bak, og hjulhusene er skåret ut og tilpasset noen grovknastede 35-tommers terrengdekk fra BF Goodrich. Vi er med andre ord skodd for terrengkjøring. I tillegg har vi takgrind med spade og kjørebroer som kan hjelpe oss dersom vi skulle kjøre oss fast.

Arctic Trucks-ombyggingen gjør bilen bredere og med noe mer sporvidde. Sammen med dobbeltvirkende dempere blir kjøreopplevelsen mykere enn i en vanlig Hilux. Ujevnheter i veien merkes i mindre grad, og den ekstra bredden gir bedre stabilitet i svingene og mindre vagging.

Taktelt i Hydalen

Vi legger turen til den lukkede og nesten mystiske Hydalen - Hemsedal skjulte naturperle.

Siden Hydalen er landskapsvernområde får vi nøye oss med en plass langs veien like inntil elven som renner mellom øvre og nedre del av Hydalsvatnet.

Planet på pickup-en er utstyrt med en RSI hardtop med store åpninger. I sideluken er det mulig å montere en kjøkkenmodul med det meste av nødvendig utstyr. På taket av hardtop-en er stativet med takteltet plassert.

Det finnes mange tilbydere av slike telt. iKamper, Expedition Norway, Thule og Camp King, for å nevne noen. Teltet vårt er et Skyrise HD-taktelt fra amerikanske Yakima til rundt 29 000 kroner. Det kan i tillegg utstyres med anneks slik at du får et ekstra innvendig rom under teltgulvet inntil bilen.

Les også (+) Test av skalljakker: Her er skalljakken du trenger denne sommeren

Forskjellige løsninger

Prinsippet bak Yakima-teltet er det samme som iKamper X-Cover-teltet vi har testet tidligere.

Les testen her: Test av iKamper X-Cover-teltet

Du fester en sammenleggbar aluminiumsstige til to festepunkter på toppen av boksen, og så drar du i stigen slik at den ene halvdelen av boksen vippes over på den ene siden av bilen. Så er teltet så godt som klart til bruk.

Dersom du benytter overteltet som beskytter mot regn, bør du også feste åtte spiler slik at duken ikke blir liggende å blafre i vinden, og slik at du får utsyn gjennom vinduene, som alle er utstyrt med myggnetting.

Overnattingen er i boks

Det kan bli dyrt å overnatte på hoteller og hytter i sommer. Da kan det være praktisk at overnattingen er i boks. 

Sammenlignet med iKamper X-Cover er Yakima Skyrise HD litt større. 243 x 142 cm mot 194 x 119 cm. Skyrise-teltet kan også fås i en mindre størrelse som du kan plassere på en Fiat 500.

Prinsippene bak teltene de samme, bortsett fra løsningen for selv åpningen av teltboksen. iKamper X-Cover har en stor glidelås rundt hele boksen, mens Yakima bruker klips og borrelås. Glidelås er raskere, men mer sårbart.

Løsningen til Yakima tar noe lengre tid, særlig å pakke sammen, men virker mer robust. Så ruller vi ut markisen, slår opp campingbord- og stoler, og så er vi klare for å nyte de vakre omgivelsene i Hydalen.

Kjøleboksen som har vært koblet til det ene 12V-uttaket i bilen sørger for kald drikke, og primusen er klar til å varme opp turmaten.

Les også: I tre timer var Kjell Reidar fanget i sin egen hytte - av en isbjørn

Rydde etter seg

Myggen gjør sitt ytterste for å gjøre oppholdet utrivelig, og siden fjellene rundt Hydalen stjeler mye av solen, pakker vi sammen og flytter oss opp til bredden av Vavatn på rundt 1100 meter over havet i stedet.

Der gjentas samme prosedyre som i Hydalen, bare at nå setter vi opp teltet enda fortere.

For det går raskt å få teknikken i fingrene. Når du blir skikkelig dreven er teltet klart på noen minutter.

Gulvet i Skyrise er dekket med en drøyt seks centimeter tykk skummadrass.

Taket og alle veggene har åpninger, og det finnes godt med oppbevaringslommer. En liten LED-skinne plassert i taket gir leselys. Det er god plass til tre i teltet.

Frisk fjellluft gir god søvn, og om morgenen er det bare å nyte kaffen under markisen som en hvilken som helst bobilist, bare med litt mer adventure-image. Det er fort gjort å pakke sammen teltet, vi bruker faktisk mer tid på markisen som skal rulles inn i hylsteret igjen.

Et viktig aspekt ved fricamping, og således også overlading, er å sjekke at plassen er ryddet og i orden før man drar. Ikke så mye som et appelsinskall skal ligge igjen.

To klips på den ene kortsiden av aluminiumsboksen løsnes, du vipper opp taket på boksen som blir et skråstilt telttak, fester to spiler og stigen, og så er det klart for overnatting.

Det er god plass til to voksne, madrassen er 7,5 centimeter tykk, det finnes oppbevaringslommer, leselys og 12V-uttak. Alu-Cab har også en praktisk løsning for markiser.

Les også: Sove ute i hengekøye: Gode tips til beskyttelse mot vær og mygg

Enda enklere løsning

Vi testet også en annen takttelt-løsning fra Alu-Cab, som er en sørafrikansk produsent av turutstyr. Expedition 3-teltet fra Alu-Cab er en god del dyrere enn Yakima-teltet, men enda enklere.

Fra et hylster som du kan feste langs siden på teltboksen kan du vippe ut en markise som dekker et cirka 10 kvadratmeter stort område rundt bilen, og som gir beskyttelse mot sol eller regn både på siden og bak bilen.

Vi setter ekstra pris på at det ikke er knepent med plass i hylsteret når markisen pakkes sammen.

Dette må du vite om allemannsretten

Du kan ikke kjøre hvor som helst når som helst. Ferdsel og opphold er regulert. Ikke minst av Friluftsloven, der allemannsretten står sentralt. Men allemannsretten utfordres på måter man ikke forutså den gangen den ble vedtatt. For hvor kan du kjøre? Hvor kan du stå? Hva med overnatting? Loven om allemannsretten er skrevet uten særlig fokus på motorisert ferdsel.

Allemannsretten er delt opp i ferdselsrett, høstingsrett og oppholdsrett. Den første delen involverer ikke biler. Med andre ord, det er ikke slik at du kan kjøre der bilen eller bobilen klarer å ta seg frem, eller der du finner et hjulspor. Er du i tvil om noe er en vei, så er det ikke en vei, mener Marianne Reusch, jurist og ekspert på nettopp Allemannsretten som handler om den rett enhver har til å ferdes på en annen persons eiendom.

Men du kan kjøre på en privat vei så lenge den ikke er sperret med bom, eller ikke har et skilt som sier at ferdsel på veien er forbudt uten tillatelse fra grunneier. Du kan også parkere i utmark, men bare langs offentlig vei. Du kan altså ikke begynne å kjøre utover i terrenget. Om tilsvarende parkeringsrett gjelder for privat vei der man har tillatelse til å kjøre, er uklart.

For camping i telt gjelder todagersregelen og regelen om ikke å campe nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Du kan altså ikke bli lenger enn to dager på samme sted i utmark, hvis man ikke har fått tillatelse fra grunneier.

Andre steder man kan overnatte med teltbilen eller bobilen er på parkeringsplasser, snuplasser, rasteplasser eller velteplasser for tømmer, i hvert fall hvis det ikke er uttrykkelig forbudt. Ofte er det skiltet med at én overnatting er tillatt. Langs offentlig vei er det vanligvis ikke forbud mot å overnatte i bil. Det ville jo ha skapt problemer i forhold til transportnæringen som skal overholde hviletidsbestemmelser.

Mange steder vil du se ymse skilt av typen «Camping forbudt», men skal et skilt forby noe som i utgangspunktet er lov, må det ha en hjemmel. En grunneier kan ikke uten videre bare sette opp et forbudsskilt. Kommunen kan det ved en lokal forskrift, men da vil dette som regel være opplyst om med liten skrift på skiltet.

KILDE: Marinne Reusch, doktorgrad i rettsvitenskap, drev siden allemannsretten.no frem til 2018. Driver nå bloggen planogbygningsrett.no