Sjekk disse norske bobilene!
Visste du at det en gang ble bygget bobiler i Norge?
Norsk bobilproduksjon er et temmelig kuriøst og kort kapittel.
For å lykkes med bilproduksjon bør en ha et sterkt hjemmemarked, er omkvedet blant dem som forstår seg på den slags. Det samme gjelder nok bobilproduksjon.
Adria? Slovenerne, med sine to millioner innbyggere, var smarte. De klarte å etablere Skandinavia som et slags hjemmemarked.
Men selvsagt handler det også om konkurransesituasjonen. Skal man lykkes på hjemmebane i Norge bør man ha et fortrinn, for eksempel på avgiftssiden.
Det var nettopp et slikt fortrinn Arve Opsahl AS utnyttet høsten 1986. Myndighetene økte motorvognavgiftene på bobiler fra 18 til 36 prosent av fakturabeløpet.
Men det var et smutthull her. Man kunne importere et chassis for bobil og betale avgift for det, mens produksjon av boenhet var avgiftsfri.
Rose Mobil
Trønderne kontaktet Distriktenes Utbyggingsfond, overtok Røros Industriers bygg og gikk i gang med å produsere en alkovebil på Fiat Ducato- og Citroën C25-chassis.
Navnet Rose Mobil og rose-logoen symboliserte kjærligheten til bobillivet, og spilte selvsagt også på byen Røros.
Men rosen visnet etter at 58 enheter var produsert. Rose Mobil var en fin bobil, vintertilpasset med Alde-varme, med fem sitteplasser i kjøreretning.
Men jappetidens endelikt og den påfølgende bankkrisen ble en snubletråd.
Arve Opsahl AS fortsatte derimot å produsere bobiler i samarbeid med svenske Cabby Caravan. Cabby Exus het deres samarbeidsprosjekt, og frem til 1996 ble drøyt 30 enheter produsert.
Bjølseth og Trufa
Bjølseth er Norges store og dessverre nedlagte produsent av campingvogner. Få vet at de også gjorde et spedt forsøk på å bygge bobiler, med en av sine campingvogn-modeller som boenhet på et Mercedes-Benz 309-chassis.Tre bobiler ble produsert og solgt i 1986, tre nye i 1992.
Flere bedrifter har prøvd seg på å bygge bobiler og campingbiler – for eksempel Rico Campers og Sandvik Båtbyggeri. En som lenge lyktes med produksjon i relativt stor skala, var Truls Farner.
Farner bygget ikke bobiler – han innredet varebiler som campingbiler, i samarbeid med møbelsnekkeren Dag Johansen.
Også han hadde lenge en fordel i forhold til utenlandske konkurrenter, som måtte ut med innførselsavgift basert på verdi og vekt på hele campingbilen, mens Farner importerte varebiler uten innredning, og fikk lavere avgift.
Basert på VW Transporter og til dels Ford Transit og Toyota Hiace ble et tresifret antall Trufa-enheter produsert på Bryn i Oslo.
Utover 90-tallet merket Farner at nordmenn ville ha større bobiler. Men kroken på skyvedøra ble det først når myndighetene i 2001 la om bilavgiftene fra å være en innførselsavgift til å bli en førstegangsregistreringsavgift.
Prisfordelen Trufa hadde mot for eksempel Westfalia forsvant. I 2003 bygde Truls Farner sin siste campingbil.
