Bobilen i Norge
Bobilenes barndom
Lenge var det telt, teltvogner og campingvogner det handlet om. Så kom bobilene.
Alt har en begynnelse, og begynnelsen er gjerne famlende og til dels irrelevant for det som kommer senere.
Derfor bruker vi ikke spalteplass på de aller første bobilene verden så.
Bare fastslå at det ikke tok så veldig mange år etter at bilen som sådan så dagens lys i garasjen til Carl Benz i 1885, før noen kom på å kreere en bil til å «bo» i (fun fact – uttrykket «bobil» finner vi for første gang i NAF-boka «Camping på hjul» fra 1974, men da med bindestrek mellom bo og bil).
Lengre ferie
Skikkelig dreis på sakene ble det imidlertid ikke før kruttrøyken etter andre verdenskrig hadde lagt seg, og en del bedrifter, særlig i Europa og USA, konsentrerte seg om det gode liv som ble stadig bedre.
Arbeidere fikk lengre og lengre ferie, og stadig bedre råd til å gjøre andre ting enn å jobbe på gården til en slektning på landet.
Camping ble et alternativ for et økende antall, og med fremveksten av campingplasser kom det alternative måter å campe på.
Fargerike hustelt
Lenge var det teltene som dominerte. Spisstelt først, og med en økende antall personbiler kom det en flodbølge av fargerike hustelt i bomull.
Teltvogner som norske Sesam og Lillebror fikk sine tilhengere, og for den som hadde råd var campingvognen et mobilt alternativ med langt høyere komfort enn telt.
Campingbilene
Fra slutten av femtiårene kom det så en økende produksjon av campingbiler. Historien om den britiske offiseren stasjonert i Tyskland er sikkert velkjent for mange.
Han ba Westfalia om å innrede en VW Transporter med campingmøbler, og så var det i gang.
Vi som husker campinglivet på 60- og 70-tallet erindrer sikkert godt disse ganske små campingbilene med og uten hevetak, og også en del gamle busser, noen innredet som en bobil.
Den som hadde førerkort på den tiden, og for så vidt også i de neste par tiårene, husker nok også godt hekkene på en horde av tyskregistrerte alkovebiler som sneglet seg av gårde på smale norske veier, med 75–80 slappe bensin- eller dieselgamper under panseret.
På den tiden var det ikke så mange bobiler på norske skilter å se. Lenge hadde de innførselsavgifter som ga ublu priser. Men rammevilkårene ble gradvis bedre, og bobilene stadig flere.
Større mangfold
I mange år, fra 1980-tallet, var alkovebilene dominerende, sammen med de enklere campingbilene.
Helintegrerte og delintegrerte versjoner ble etter hvert mer populære, særlig etter at senkesengene ble introdusert.
En annen ting som var viktig for salget av bobiler, var at kvaliteten og komforten stadig ble bedre, både hva chassis og bodel angikk. Samt at kundene i stadig større grad kunne velge mellom forskjellige grunnriss og i forskjellige typer interiør. I dag finnes det bobiler for nær sagt enhver smak og ethvert behov.
Et økt bobilsalg har på mange måter forandret campingnæringen. Mang en gammel campinghytte har måttet vike plass for en bobilgjest som vil koble seg til strøm.
Campingplassene har på sin side fått konkurranse av et betydelig antall bobilplasser, som har et enklere og rimeligere tilbud direkte tilpasset etterspørselen fra bobilistene. Og fricamping griper om seg om et fristende alternativ.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 23 2021