Da sommerboligen var i duk

Kjører man inn på en gjennomsnittlig norsk campingplass anno 2020, er sjansen stor for at det står et betydelig antall bobiler der. De fleste med norske skilter.

Men dette er historisk sett en ny situasjon.

De første tegnene på organisert campingliv i furet værbitt så vi allerede i mellomkrigstiden, og da primært fra 1930.

Bak lå arbeideres økende feriemuligheter og reiselyst, godt hjulpet av ferske bilorganisasjoners nysgjerrighet for et nytt konsept som kunne bidra til økt bilisme og fremtidens bilferie.

Bidro gjorde også landets landbruk. Ikke så rent sjelden så bønder muligheten til en attåtnæring. Flere tilrettela for enkel camping på et jorde, og tilbød for eksempel fersk melk og egg.

Friluftsloven

Nesten hundre år før France Passion startet en europeisk bølge med kombinasjonen av bobilreiser og opphold på bonde- og vingårder, så med andre ord norske bønder muligheten til å tjene penger ved å la campere få tilgang til gårdens arealer og enkle fasiliteter som en utedo. Enkelte av dem tok etter hvert skrittet fullt ut, og satset hundre prosent på campingdrift.

I tillegg eksisterte allemannsretten sed­vanerettslig, og ble nedfelt i friluftsloven i 1957. Den ga og gir anledning til ferdsel og opphold i natur og utmark.

Resten er historie, som det heter. Arbeiderbevegelsen, bønder og NAF, KNA og MA kastet seg over konseptet. Etter hvert oppdaget utlendingene Norges fantastiske natur, og strømmet hit i titusentall hver sommer. Og antallet campingplasser steg og steg, til dagens nivå på rundt 1100 stykker.

Leirplasser

Til langt ut på 50-tallet ble camping­plassene ofte kalt «leirplasser». Logisk, all den tid det engelske ordet «camp» betyr «leir». Campingnæringen vokste jevnt og trutt, og skjøt en periode kraftig fart da kjøpsrestriksjonene på personbiler ble opphevet i 1960.

I disse årene handlet det stort sett om enkle camping­hytter og spisstelt.

Med bilen kom muligheten til å ta med seg mye mer på campingtur, og de mer komfortable og praktiske husteltene av bomull, med skråtak og rette sidevegger, fikk sin renessanse.

En og annen teltvogn var også å se; gjerne en norskprodusert Sesam eller Lillebror, men senere dominerte storselgeren Combi-Camp.

Campingvogner

Utover 60-tallet dukket det opp stadig flere campingvogner. Etter andre verdenskrig gikk de i stor grad fra å være håndlagede til å bli masseproduserte, og prisene sank. Og de ble lenge laget for å henge på biler.

Først fra 70-tallet dukket de voksende koloniene av fastliggere opp, og i dag antar man at cirka halvparten av campingvognene i Norge er base for denne gruppen av campere.

Så kom bobilene

I mange år før bobilene begynte å vokse i antall, hørte man fra campingentusiaster de samme argumentene dagens bobilbransje gjerne bruker i markedsføringen.

«Frihet», er et viktig stikkord. Det at man i stor grad har regien selv, og ikke er underlagt de mer strenge bestemmelsene man for eksempel må innrette seg etter på et hotell.

Og ved overnatting i utmark har man kun allemannsretten å forholde seg til – være «snill», og ellers gjøre som man vil.

Ved årtusenskiftet var det rundt 10 000 norsk­registrerte bobiler.

Lenge hadde de nærmest forsvunnet i mengden av tyskregistrerte bobiler som strømmet over grensen.

Et lite skred

Men noe var i ferd med å skje. Bobilene ble bedre. Ikke minst chassiset til Fiat Ducato, som hadde og har en dominerende posisjon i det europeiske bobilmarkedet, ble bedre.

Boenhetene bød på mer komfort og mer praktiske løsninger. Og – ikke minst – flere middelaldrende og eldre med stabil og god økonomi tok seg råd til bobil.

Et lite skred ble utløst, og etter 2010 har det virkelig tatt av. På disse ti årene har antallet bobiler fordoblet seg, og i dag finnes det over 50 000 bobiler på norske skilt.

Campingplassene har selvsagt sett dette, og mange av dem har økt sitt tilbud til bo­bilistene, ofte på bekostning av andre grupper campende.

For 30–40 år siden handlet det altså om hustelt, hytter, campingvogner og noen få campingbiler og teltvogner. I dag tar fastliggere og bobiler stor plass, campingvognene holder stand, mens de tidligere så dominerende teltene er i klart mindretall.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 16 2021

Verdens mest kjente bobilmerke har norske røtter

Siws og Antons drømmebobil er 47 år gammel