Punget ut for klassisk campingbil
Siws og Antons drømmebobil er 47 år gammel
Et ungt par valgte sjarmfull nostalgi fremfor stereotyp komfort som inngang til campinglivet.
De kunne ha kjøpt seg en brukt og kjøreklar bobil med all tenkelig komfort – kjøleskap, toalett og rikelig med plass.
Men samboerparet Siw Larsen (31) og Anton Thorsnes (29) var ikke ute etter det gjengse. De ville ha noe med sjel, og noe som appellerte til eventyreren i dem. Og nå var jo tiden perfekt – begge i jobb, ingen barn.
De to har vært et par et par års tid. «Da hun møtte ham» handler som regel om tilfeldigheter. Siw fra Lillestrøm gikk på Fengselsskolen, og fikk pliktår i kriminalomsorgens transporttjeneste i Berg fengsel i Sem ved Tønsberg.
Så møtte hun Anton, som hverken var innsatt eller ansatt, men en kjekk lokal elektroingeniør.
Sist vinter begynte de å drømme.
– Tanken var å kjøpe en Mercedes-Benz Sprinter eller noe lignende. Strippe den ned og innrede den selv, forteller Siw.
– Vi fikk mye inspirasjon fra Instagram, og så en del på Youtube-videoer der folk campinginnreder varebiler. Noe sånt innebar tydeligvis mye jobb og ville kunne ta lang tid, supplerer Anton.
Les også (+): Slik var de første campingbilene
Når de surfet på Instagram, dukket det av og til opp klassiske VW-varebiler med campinginnredning signert Westfalia – selveste opphavet til campingbilen, med historie tilbake til 50-tallet.
– Hver gang fikk vi lyst på en sånn, smiler Anton.
De visste det ville bli vanskelig. Disse sjarmerende camping-klenodiene er svært etterspurte, noe som også gjenspeiler seg i høye priser.
Les også: På vei til Lofoten suser nesten alle forbi Nord-Norges «ukjente» bobil-perle
Planen torpedert
En dag dukket det opp en annonse på Finn.no. En nordmann skulle selge en 1973-modell T2b med original Westfalia-innredning. 144 000 kilometer på telleren. Opprinnelig fra California, med en periode i England før den ble tatt inn i Norge. Toliters bensinmotor med 69 hk; produsert i 1978, overhalt og satt inn i 2011. I tillegg med såkalt Bay-vindu (hel frontrute), Rock and roll-sete (sofa som enkelt felles ned til en dobbeltseng) og pop-up-tak.
Den var dyr. 295 000 kroner. Men samboerne bestemte seg for å se på den, og så reise hjem og diskutere. Kjenne på det.
Planen ble raskt torpedert. Noen satt på gjerdet og ville kjøpe den usett. Å vente på et ungt pars retrospektive emosjoner var uaktuelt for selgeren. Plutselig var de eiere av en 47 år gammel campingbil.
– Vi visste jo ikke helt hva vi skulle bruke den til, men var enige om å gjøre noe crazy nå. Skape minner og få noen fine turer i en klassiker, i stedet for å satse på det trygge og komfortable, forklarer Siw.
– Vi tror ikke en vanlig bobil vil gi oss de minnene vi søker, og det er ikke sikkert at vi får muligheten til å gjøre noe sånt igjen senere, legger Anton til.
Og det T2-en mangler av komfort tar den igjen på sjarmen. «Her inne er det bare så koselig», kurrer Siw fornøyd.
Les også (+) De første campingbilene
Toalett?
Men hei – propan, vann på kanne og stroppet fryseboks er sikkert greit. Men hva med toalett? Her er det ikke så mye som en Porta Potti å skue. Pytt pytt! Det eldre bobilister kanskje ville betrakte som et nærmest uoverstigelig problem, er et skuldertrekk hos det unge Westfalia-paret. Dessuten er det toaletter på campingplasser, bensinstasjoner og spisesteder, og ofte utedass på plasser der det er tilrettelagt for turer.
– Så det der var ingen bekymring, ler Siw.
– Derimot var vi opptatt av hvordan vi skulle kunne ligge i senga og strømme serier på iPaden, uten å måtte holde i den.
Løsningen ble en arm nettbrettet kan festes i.
– Tenk deg å komme tilbake fra en fin tur. Legge seg i soveposene, fyre opp iPaden i perfekt høyde, og fiske frem et par øl og litt snacks, drømmer Anton.
Treffe riktig gir
Når Europa åpner igjen, er Europa målet. Så langt har det bare blitt en uke i Danmark og noen korte turer i Norge. Nok til å få en føling med hvordan den gamle campingbilen er å kjøre.
– Den har jo ikke servostyring, og er tung på rattet. Å bruke girspaken er som å røre i ei gryte. Og treffer du riktig gir er det som å vinne i tipping, flirer Siw.
Den luftkjølte bensinmotoren har ingen temperatursensor, så paret vil helst ikke over 80 km/t på motorvei. Men den er seig, og de fleste motbakker slukes i tredje gir.
Det viktigste er uansett at Westfalia-Transporteren er et makeløst sjarmtroll. Det kan nok bli noen år til denne dukker på Finn.no igjen.
