den som venter på noe godt ...
Harald brukte 62 år på å få start på bilen
Da Harald kjøpte bilen for 800 kroner for 64 år siden, var den allerede gammel. Han har plukket fra hverandre rubbel og bit. I 2022 ble livsprosjektet realisert.
Der står den, Fiaten. Bilen som har vært en del av familien Styrmoe i over 60 år, og som både barn og barnebarn har sett Harald stå i garasjen og skru på. At han skulle få den til å starte, var de ganske tvilende til.
Men nå er Harald fornøyd.
– Jeg tror dette er den eneste av denne typen Fiat fra 1916 som faktisk kan kjøre, sier Harald Jørgen Styrmoe (87).
Etter 64 år med mekking kan han ikke skjule at han er litt stolt over sin spesielle veteranbil. Det er en åpen bil, skinnende blå, og med blanke messingdetaljer. Med registreringsnummer D-1404.
– Man kan faktisk speile seg i den, sier oldebarnet Ingrid som svinser rundt bilen.
Når bilskatten kommer kjørende forbi, vinker folk som om det skulle være kongefamilien på tur, forteller familien.
Starten på et eventyr
Harald Jørgen Styrmoe var 23 år, ugift og uten barn. Året var 1960, det var sent på høsten, og han var på vei opp til Rendalen, til og en låve der han hadde fått vite at det sto en veteranbil. Den hadde stått stille på låven i over 35 år, fortalte selgeren, men den var i god stand.
Harald slo til. For 800 koner ble bilen, en Fiat, type 2B fra 1916, hans. Han tok den med og satte den i garasjen på hjemme. Kanskje kunne han få satt sammen motoren, så den en dag kunne kjøre igjen? Slik startet det som skulle bli starten på et livslangt forhold mellom Harald og Fiaten.
Les også: (+) Spøkelsesyachten: To dager før milliardæren skulle skrive under, rammet tragedien
Krevende jakt på deler
I løpet av disse 64 årene har Harald skaffet seg kone, fire barn, ni barnebarn og åtte oldebarn. Mye har skjedd, men bilen har vært en del av familien i alle år. Harald har brukt mange hundre timer på å mekke og lete etter deler, alt fra skruer og muttere til spesial-lakk og spesialstøpte støpejerns-stempler.
– Det har vært mye prat om bilen opp gjennom årene. Harald elsker å snakke om den og dele sine små triumfer, forteller kona, Signe-Lise.
Hun har ikke deltatt i mekkingen og arbeidet med bilen. Det har vært Haralds univers.
– Men jeg har kommet ut med en øl til ham, sier hun og smiler.
Den store dagen
Så, en dag i juni 2022 i garasjen, skjedde det: Harald kunne sveive i gang motoren, og den gikk!
Lyden av motoren er ikke til å ta feil av. Det er liv i 108-åringen!
– Motoren har 25 hestekrefter, og den kan kjøre i 50–60 kilometer i timen, kan den stolte bileieren fortelle.
Blankpussede girspaker og dørhåndtak, et horn med kraftig lyd, spesialsydde seter og lakk så ny at du kan speile deg i den.
– Fargen heter Trafalgar Blue, forklarer Harald og finner frem permer der 64 års prosess er nøyaktig dokumentert med bilder og kvitteringer, kjøpekontrakt og skisser av motordeler.
– Du må ha litt system i galskapen, sier Harald og smiler.
Se bildene: Utrolige garasjer i Norge: Da Helge trengte større garasje, tok han et uvanlig valg
Kunsten å ikke gi opp
– Det har vært ganske mye jobb for å komme hit du og bilen er i dag?
– Ja, jeg har plukket fra hverandre hver rubbel og bit og har brukt mye tid på å få tak i deler og kunnskap, forteller 87-åringen.
Han viser frem spesialskruer, gamle manualer og tegninger av diverse motordeler. Mye har han måttet finne ut av og gjøre selv.
– Det meste er på italiensk, så da må jeg bruke Google Translate.
Harald viser frem clutchen, som han nettopp har greid å få fikset.
– Det er ikke så lett å finne folk som har peiling. Mange av dem lever ikke lenger, og ekspertisen forsvinner med dem.
– Har du noen gang vurdert å gi opp underveis?
– Nei. Men du må tenke på det som et langtidsprosjekt, og ikke holde på for lenge om gangen. Det er bedre med et par timer nå og da over tid, da går du ikke lei.
Les også: (+) Bilen er over 40 år gammel, men komforten er fortsatt overlegen
Fatter›n er i garasjen
Og det har tatt tid. I 62 år har Harald forsvunnet ut i garasjen, det er noe alle er blitt vant til.
– Jeg husker bilen som en gammel rusthaug, noe far pratet mye om, sier eldstedatter Lillebeth.
Hun og søsknene fikk detaljert oppdatering om tekniske utfordringer og deler han måtte få tak i.
– Trodde du den skulle bli i stand til å kjøre noen gang?
Lillebeth rister på hodet og smiler.
– Det er ekstremt imponerende at han faktisk har fått det til.
Les også: (+) Runar bygde drømmebilen: – Mange mener det er galskap
100 år eldre
– Oldefar, hvor gammel er bilen? spør Ingrid.
– Den er 100 år eldre enn deg, svarer Harald og smiler.
Han tar på seg skyggelue og kjørehansker og trykker hardt på messingpumpen som skal sørge for at motoren får bensin. Så er det å begynne å sveive. Det er ganske tungt å få i gang motoren, og har man først fått bilen til å gå, krever det en viss peiling å forstå girsystemet og vende seg til at rattet er på høyre side.
Harald trykker på hornet, og det kommer en «bært-bært»-lyd.
– Den promper!
Oldebarna roper og fniser.
Les også: (+) Siws og Antons drømmebobil er 47 år gammel
Endelig i mål
– Hvordan føles det å ha kommet i mål etter så mange år?
– Nå er jeg jo ferdig, så det er egentlig ikke like gøy lenger. Nå er det bare vedlikehold. Men det er jo veldig stas å kunne kjøre med den.
Harald smiler, setter seg bak rattet og rygger ut av garasjen. Der er en gjeng barn barnebarn, oldebarn og kona Signe-Lise klare for en kjøretur i godværet.
