Til Ylvingen

Endelig Helgelandskysten. Et lite hus på Ylvingen venter. Selveste «Himmelblå»-øya. Det er cirka 870 kilometer fra Oslo til fergeleiet Horn like utenfor Brønnøysund.

Det er langt, men når muligheten byr seg til å gjøre reisen med en stor Lexus, blir det straks litt mer innbydende.

Det 539 liter store bagasjerommet fylles med alskens nødvendig og unødvendig bagasje. En kjølebag kobles til 12V-uttaket.

Turen nordover starter i pøsregn og tett trafikk, men Lexus RX 450h er noe av det beste innen avkobling. De perforerte setene er Stressless-myke og kan varmes eller ventileres.

Det er så stille og fredelig inne i bilen at det påvirker sinnet og eliminerer det som måtte være av potensiell «road rage». Litt støy kommer det først når du gasser på. Da er det til gjengjeld den beroligende brummingen til V6-motoren som høres.

Fordel med sekser

Lexus RX er en selvladende hybrid og den 3,5 liter store bensinmotoren jobber sammen med to elektromotorer der den minste elmotoren sender kreftene til bakhjulene og skaper firehjulsdrift. V6-motoren og den fremre elektromotoren sender kraft til forhjulene via et planetgir. Systemet er så sømløst at du knapt merker bensinmotoren før du gasser på.

Lexus RX har trinnløst CVT-gir. I firesylindrede motorer gir CVT-girkasser ofte en masete kjøreopplevelse fordi motoren stadig ruser opp og ned på turtall.

Gir du gass vil du oppleve at motoren ruser kraftig uten at det står i forhold til følelsen av fremdrift. Denne opplevelsen blir vi spart for i RX der roen hersker. V6-motoren lar seg ikke stresse av det trinnløse giret.

Trykker du gassen i bånn fra stillestående, skal RX greie 0–100 km/t på 7,7 sekunder. Det er ikke spesielt hurtig, men så er da dette heller ikke en sports-SUV.

Humor langs veien

Mye vann i veibanen gjør at hastigheten må legges litt under fartsgrensen på E6 nordover. Over Minnesund. Ser ikke noe til «Skibladner». Langs Mjøsa. Forbi Espa og bollene. Vikingskipet og Hamar. Brumunddal og Mjøs­tårnet – verdens høyeste trebygning.

Været letter, men trafikken tykner når veien snevrer seg inn før Mjøsbrua. Lillehammer passeres i sneglefart. Opp gjennom vakre Gudbrands­dalen. Åkre og kyr. Gårder som solbader i dalsidene. På Dombås der det er stint av folk. Veien over Dovrefjell mot Oppdal er et praktstykke.

Så lugger det stadig mer i trafikkflyten, og da vi omsider triller inn i Trondheim er vi lei av å sitte i bil, men det er ikke Lexus’ skyld. Den har fraktet oss på førsteklasses vis.

Nidarosdomen, Stiftsgården, Nidelva, Gamle bybro, Bakklandet og Solsiden. Trondheim er like flott som forrige gang, men vi må videre.

On the road again. Langs Trondheimsfjorden til Steinkjer. Forbi Lømsen og så langs Snåsavannet. Vi håper på en veikro og Snåsakroa dukker opp som bestilt.

Lappen som er hengt opp ved ryddestasjonen er alene verdt besøket: «Kjære gjest. Hver gang du IKKE rydder etter deg, legger vi en ny Justin Bieber-­låt i spillelisten». Vi forlater kroa litt tyngre
i magen, men lettere til sinns.

Revy og store knapper

Det blir stadig mer skog. Grong. Lakseelva Namsen. Høylandet, som visstnok uttales «Hålloin» lokalt. Her holder Norsk Revyfaglig Senter til og hadde vi hatt bedre tid så skulle vi reist innom den flotte Grungstadfossen. Vi fortsetter gjennom skog og jordbruksområder. Forbi Øyvatnet. Enda mer skog.

Det er ikke vanskelig å finne veien, men vi bruker bilens GPS for å følge med på tiden og hvor mange kilometre som gjenstår. Grafikken er ikke siste skrik, men det duger. Betjening av komfort og klima samt funksjoner som head up-display skjer med store og oversiktlige knapper.

Når det gjelder betjening av multimedia, så har Lexus gått sine egne veier med en slags joystick som de senere erstattet med en berøringsflate.

Vi har ikke vært veldig begeistret for noen av løsningene fordi vi synes de har manglet evnen til å gi hurtig presisjon. I vår ansiktsløftede RX har Lexus beholdt berøringsflaten, men du er ikke lenger prisgitt den for Lexus har fått berøringsskjerm.

Vega-fergen

Så er vi endelig ved havet. I hvert fall innerst i Indre Foldafjorden, den innerste fjord­armen av Foldafjorden. Det føles ganske innerst. Det er svingete langs fjorden, og for en stakket stund skulle jeg ønske at Lexus-en hadde strammere understell. Riktignok er den bedre å kjøre på svingete vei enn forgjengeren, takket være et mer vridningsstivt karosseri og nye støtdempere, men den er fortsatt svært myk.

Bilen har aktiv styreassistanse som skal redusere understyring dersom du er hissig på gassen midt i svingen. I tillegg er den elektroniske stabilitetskontrollen justert. Likevel krenger det godt i de krappe svingene.

Fjorden ser vi bare gløtt av mellom trærne. Vi krysser over til Nordland og ikke lenge etter er vi ved Holm fergeleie. MF «Heilhorn» tar oss over til trivelige Vennesund på 20 minutter. Nå er det bare indrefileten igjen. Skog er blitt til kystlandskap. Endelig har vi kontakt med storhavet.

Planen var å handle mat i Brønnøysund i en fei, men det ble ingen fei. Vi var blitt anbefalt å være ute i god tid. Vi skal nemlig med fergen til Vega, og dit er det ofte svært mange bobiler som skal i høysesongen.

Vi har ikke lenger så god tid som ønsket, og de 14 kilometerne fra Brønnøysund til fergeleiet Horn skjer med en anelse høyere skuldre. Men puh, det bugner ikke av bobiler, og vi kommer etter alle solemerker med neste ferge.

Himmelblå

Jeg elsker ferger og fergeleier. I hvert fall så lenge køen ikke er endeløs. Horn viser seg fra sin beste side. Solen skinner og det er nesten vindstille. Det lukter hav og tang. En kopp kaffe nå og livet hadde vært komplett, men kiosker finnes ikke lenger ved norske fergeleier. MF «Hornstind» kommer stadig nærmere, og da den klapper til kai øker blodtrykket bitte litt.

Ylvingen er et såkalt behovsanløp, og jeg må få gitt beskjed om at fergen må gjøre et stopp der. Ingen grunn til panikk. Man kan sågar ringe fergen for å gi beskjed.

– Kjør ut av køen og vent til jeg gir klar­signal. Så rygger du inn, sier en vennlig kar.

Som sagt, så gjort. Som sistemann og eneste som skal til Ylvingen, rygger vi om bord. Straks vi har lagt fra kai begynner et ukjent antall bilalarmer å ule på grunn av at det rister litt i fergen. Lexus uler også. Et vennlig tips, særlig av hensyn til mannskapet, skru av alarmen før du kjører om bord.

Etter cirka 30 minutter kjører vi av rampen til «Hornstind» og inn på Himmelblåveien – hovedveien på Ylvingen – og egentlig den eneste veien. Ylvingen er om mulig enda flottere enn på fjernsyn. Vi kjører forbi huset til han Roland og så Brynjar og Britt.

Så er vi fremme. Forbruk på Lexus-en: 0,75 liter per mil, ifølge tripptelleren. Huset vi har fått låne var en gang øyas postkontor. Det er for lengst nedlagt. Det samme er skolen. Butikk finnes ikke.

Derimot finnes Himmelblå Brygge som er øyas episenter. Her tilbys en rekke aktiviteter og overnatting. En kombinert kafé og restaurant har både pizzaovn, à la carte-meny og treretters middag klokken 19. Vi finner ikke Marit Pedersen, men Mack og fiskesuppe.

Det får holde.

Ny Lexus RX

Nylig avduket Lexus en helt ny generasjon RX, den femte i rekken. RX 450h blir plug in-hybrid med en 2,5-liters hybridmotor og 18,1 kWt batteri. Den blir enda mer luksuriøs og varter dessuten opp med med 309 hk og 572 Nm. Det kommer også en RX 500h, den første turboladede Lexus-hybriden noensinne. 500h er en selvladende hybrid med 371 hk og 645 Nm.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 33 2022

Slik er Lexus' første elbil

Når Lexus nå kommer med sin første rendyrkede elbil, kan den leveres med flystikke-lignende styring.

Det er ikke bare motoren som gjør den helt spesiell

På mange måter er den helt i sin egen klasse.