Test: Tre klassiske Norgesfavoritter
De klassiske «Norgesbilene»: Før toppet de ønskelisten til norske bilkjøpere. Slik klarer de seg nå
For noen år siden sto de øverst på ønskelisten til mange norske bilkjøpere. Hvordan føles det å kjøre bil med dieselmotor, ekstra bakkeklaring og 4WD i disse ladebiltider?
Av helt naturlige årsaker har de fleste av våre nybiltester de siste årene dreid seg om biler med ladeplugg. Elbiler og ladbare hybrider dominerer nå nybilsalget fullstendig her i Norge:
For 2021 utgjorde elbiler 108 089 (61,5 prosent) av salget, mens ladbare bensinhybrider sto for 36 307 (21,3 prosent). De øvrige drivstofftypene ligger ganske jevnt; vanlig bensinhybrid med 5,7 prosent, bensin 4,4 prosent og diesel 4,2 prosent.
Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvordan de fossile alternativene står seg mot nye ladebiler. Særlig når det gjelder de rene bilegenskapene og brukeropplevelsen.
Derfor har vi funnet tiden moden til å plukke opp noen av de beste representantene for det vi for noen år siden ga navnene «Norgesbilene».
Det var i slutten av den store dieselepoken, men favorittstempelet kom ikke bare av motortypen, men også fordi disse bilene hadde noen trekk som appellerte spesielt til norsk bilbruk: God plass, praktiske egenskaper, 4WD og ekstra bakkeklaring for røffe veiforhold.
Fortsatt liv laga
I denne testen har vi hentet frem to «klassikere» og en nyhet. Den store SUV-modellen Skoda Kodiaq kom i 2017 og ble den mest solgte dieselbilen i Norge i 2021.
Volvo V60 dukket opp i 2018, der Cross Country-modellen representerer en fin tradisjon med høye stasjonsvogner som strekker seg helt tilbake til V70 XC fra 1997.
Et godt bevis på at utviklingen av nye biler med forbrenningsmotor på ingen måte er over kommer i form av den nye Mercedes C-klasse. All-Terrain-versjonen skulle den norske importøren nok gjerne hatt på plass for mange år siden. Men bedre sent enn aldri.
Alle de tre bilene er utstyrt med ulike utgaver av toliters, firesylindrede dieselmotorer. Tross alle gode egenskaper – der nøysom omgang med drivstoff og solid kraft på lave turtall er de mest fremtredende – er den harde gangen og markerte støybildet ved belastning noe vi ikke kommer til å savne.
Det er i første rekke de sekssylindrede dieselmotorene som kommer til å gå over i historiebøkene med stort pluss i margen.
Mercedes er kvikkest
Rent ytelsesmessig er det lite å utsette på prestasjonene. Alle tre ligger rundt 200 hk og dreiemoment på 400 til 440 Nm. Det sørger for bra fraspark, både fra start og ved forbikjøring.
Mercedes er kvikkest, Skoda henger overraskende godt på, mens Volvo er litt slappere i avtrekket – særlig når du nærmer deg motorveifart. Like lynraske som tilsvarende elbiler er de ikke, men det er svært sjelden du føler noe savn på effektfronten.
Som en bonus betyr ivrig gassfot heller ikke fullstendig rasering av rekkevidden. Med et forbruk som varierer fra rundt 0,5 til 0,6 liter per mil kommer du nemlig rundt 950 til 1200 km med de tre testbilene, før du må bruke 5–10 minutter på å fylle tanken.
Ut fra et rent brukerperspektiv, høres det langt enklere ut enn det dagens elbiler kan by på – med sin temperaturfølsomme rekkevidde og til dels svært tidkrevende ladestopp.
Mye å like
Selv om det bare er gått fem år siden Skoda Kodiaq debuterte, er det som å hilse på en god, gammel venn når jeg setter meg på førerplassen. Her er det Skoda-typisk interiør og dashbord, slik jeg kjenner det fra tusenvis av testkilometer opp gjennom årene.
En nylig gjennomført facelift har gjort Kodiaq mer moderne på førerplass, både gjennom dashbord og materialer. Og vår Sportline-modell kan i tillegg by på noen ordentlig raffe sportsseter.
Kodiaq er en rommelig bil, sågar noen viktige centimeter større på sentrale punkter i baksete og bagasjerom enn sin interne elbilrival Enyaq. Regulerbart baksete gir også fleksibilitet når du trenger å prioritere laste- eller benplass.
Vi tipper også at den maksimale hengervekten på 2500 kg er et viktig moment for Kodiaq-kunder, særlig når Enyiaq nøyer seg med 1200 kg.
Mer behagelig satt opp
Der Kodiak overbeviser aller mest, er ute på veien. Gjerne den litt smårøffe utgaven, med knudrete, hardpakket snø, eller småveier i vinterlandet Norge.
Selv om Kodiaq er størst av våre testbiler, er den faktisk lettest – snaut 1800 kilo med fører, mens en Enyaq iV80X er hele 330 kilo tyngre. Det merker du godt på glatte, svingete veier og spesielt i nedoverbakker.
Sammenlignet med elbiler er innstyringen mer kontant og når det skal bremses kjenner du at det er færre kilo som kjemper mot tyngdekraften. I tillegg har Kodiaq en smidig fjæring.
Den samler mer effektivt opp både små og store ujevnheter enn Enyaq, som kjennes strammere i fjæringen. Det føler vi også på i våre to andre testbiler.
Både V60 Cross Country og C-klasse All Terrain virker mer behagelig satt opp enn sine elektrifiserte søsken.
Takk for alt
Med en nostalgisk tåre i øyekroken vinker vi i denne testen farvel til Volvos Cross Country-modeller her i Norge. Importøren har besluttet å droppe diesel fra utvalget, og bare konsentrere seg om ladehybrider og rene elbiler.
Siden det ikke er noen planer om å lage Cross Country-versjoner av ladehybridene, er eneste sjanse å spesialbestille en V90 Cross Country B5 via en Volvo-forhandler.
Fra et forretnings- og imagemessig ståsted sikkert en fornuftig beslutning, men dermed forsvinner også en av de fineste Volvo-modellene ut av det norske sortimentet.
Det perfekte eksempel
V60 Cross Country er nemlig det perfekte eksempelet på hvorfor en stasjonsvogn med ekstra bakkeklaring er det beste av to verdener.
Med all respekt for SUV-modellen Volvo XC60, V60 Cross Country kan alt så mye bedre. Du sitter mer behagelig, den kjører bedre og har et bedre 4WD-system i dieselversjon.
Ladehybriden har en separat elmotor for drift av bakhjulene, mens Cross Country-versjonen har en fysisk forbindelse til bakakselen.
Det betyr stødigere igangsetting på glatta, i tillegg kjennes 4WD-en mer «på» ved kjøring på snø og is. Med mindre du selv aktiverer 4WD i oppsettet på ladehybriden, virker den mer forhjulsdreven i oppførselen.
En moderne dieselbil
Eventuelle skuffende Volvo-kunder kan i stedet henvende seg til nærmeste Mercedes-forhandler. De utstyrer deg gjerne med den helt nye C-klasse All-Terrain.
Både utvendig og innvending merker du at dette er en helt ny utgave av C-klasse, der Mercedes gjerne påpeker at noe av teknikken er hentet fra S-klasse. Derfor er det ikke helt unaturlig at C-klasse All-Terrain både kjennes og er en dyrere bil enn de to andre.
Utvendig virker C-klasse spenstigere og mer kompakt, mens målene viser at den er like stor som Volvoen. Innvendig er det mer moderne betjeningsoppsett, med en svær skjerm i midtkonsollen og flere touchbrytere, blant annet på rattet. Skjermen er flott og med enkel betjening, men jeg kan styre min begeistring for touchbryterne som mine knakkwurst-fingre aldri blir venner med.
Deler svakhet med elbiler
De dynamiske egenskapene i C-klasse All-Terrain følger opp det et sportslig design lover. En ting er det permanente 4Matic 4WD-systemet, en annen at bilen også kjennes hakket strammere og mer direkte i understellsoppsettet. Hekken slipper seg litt ut når du gir gass ut av krappe svinger på vinterføre, og tillater en deilig liten drift før stabilitetskontrollen setter skapet på plass igjen.
Dermed leverer All-Terrain mest vinterlig kjøreglede av de tre. Det straffer seg gjennom en noe strammere fjæring, uten at bilen på noen måte blir ukomfortabel av den grunn.
Hvis det er noe som trekker ned komfortnivået for de tre, er det et støynivå på rundt 67 dBA i motorveifart. Da snakker vi i hovedsak om hjul- og veistøy. Det er for øvrig en svakhet de deler med de fleste elbiler i samme klasse.
Ingen dårlig erstatter
Innvendig kjennes C-klasse All-Terrain ut som en bil du kler på deg og blir ett med på førerplassen sammenlignet med de to andre. Det gir også en følelse av mindre plass, mens målebåndet viser at den i alt og ett er fullt på høyde med V60, og dermed har tilstrekkelige egenskaper som familiebil.
Har du aversjon mot diesel, kan den også leveres med en 1,5-liters, firesylindret bensinturbo på 204 hk.
Vil du ha ladbar C-klasse er det standardutgaven med bensin, elmotor og bakhjulsdrift som gjelder. Og det er slett ingen erstatning for egenskapene til All-Terrain.
Vi Menn Bil mener:
Selv om alt peker i retning av at vi går mot en stadig mer elektrifisert bilpark, er det for tidlig å anta at ladebil er det eneste saliggjørende for norske bilkjøpere.
En ting er at vi har fått en virkelighetssjekk på pris og fremtidig tilgjengelighet for «grønn» energi. En annen at bilene vi har testet her fortsatt har noen viktige og unike egenskaper svært få elbiler kan matche dem på for øyeblikket.
Det er noe befriende med å kunne dra langtur dit du vil, når du vil, uten å måtte ta hensyn til logistikk. Så vil tiden vise hvor dyrt myndighetene ønsker å gjøre det for «fossilene» blant norske bilbrukere.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 17 2022
