Test: De beste sommerdekkene
Stor test av sommerdekk: – Av de 53 modellene vi startet med, er det bare fem vi kan anbefale uten forbehold
Auto Bilds store test av sommerdekk viser overraskende store forskjeller, også på viktige områder som vannplaning og bremsing. Her viser vi deg hvilke dekk du kan stole på.
I 1839 forvandlet Charles Goodyear kautsjuk til gummi. John Boyd Dunlop tok patent på luftfyllte dekk i i 1888, mens brødrene Michelin satte bildekk i industriell produksjon i 1895. Nå er det vår oppgave å bane vei i det store og tidvis uoversiktlige tilbudet av personbildekk.
Særlig i den svært populære testdimensjonen 205/55-16. Her, og i dimensjonene rundt, finner du sommerdekk til noen av de mest populære bilene de siste 10 årene. Eksempelvis populære kompaktklassebiler som VW Golf, Audi A3 og Toyota Auris, eller familiebiler som VW Passat eller Skoda Octavia.
Over 50 dekkprodusenter har levert dekk til kvalifiseringsrunden. For å skille klinten fra hveten, kjøres alle dekkene gjennom to av de viktigste sikkerhetstestene først: Bremsing på tørr og våt asfalt. Bare de 20 beste kandidatene går videre til den omfattende finalerunden. Forskjellene er til dels graverende, eksempelvis bruker det beste dekket på våt asfalt 29,6 meter på å stoppe fra 80 km/t. Det dårligste bruker 51 meter. Alle skjønner at det er forskjellen på en sikker nedbremsing, og en alvorlig ulykke.
Av de drøyt 30 dekkene som takker for seg etter kvalifiseringene, finner vi nesten utelukkende billigdekk med opprinnelse i Asia. Det å spare noen hundrelapper per dekk kan altså være en ordentlig risikosport. Gledelig nok er det flere litt ukjente merker som blander seg inn blant de 20 finalistene. Det er positivt, for de mest etablere dekkprodusentene trenger å bli pustet i nakken av nye utfordrere.
Et eksempel er koreanske Hankook og Kumho som går inn i finalerunden med henholdsvis 1. og 3. plass etter de innledende bremsetestene. Men selv om bremsing er viktig, skal dekkene gjennom et tøft testregime før vi kårer vinnerne. Vannplaning, svingegenskaper, slitasje, pris, rullemotstand og komfort skal vurderes og settes i system.
Det er mange og viktige opplysninger i denne testen, og som vanlig for dekktester er det slik at ulike egenskaper prioriteres forskjellig i vektingen av resultatene. Er du opptatt av å plukke ut et dekk spesielt etter dine behov, anbefaler vi at du kikker spesielt på den avsluttende tabeller der de faktiske testkarakterene for dekkene er oppgitt, pluss hvor mye de respektive øvelsene er vektet i totalresultatet.
I tillegg er det nyttig å se på de enkelte testtabellene. I noen øvelser skiller det relativt lite mellom dekkene, mens det i andre er langt større forskjeller.
TESTER PÅ VÅT VEI
Vannplaning (Aquaplaning)
Med vårt klima er dette en av de viktigste sikkerhetspunktene for sommerdekk. Både i heftige julibyger, og når det jevne høstregnet brer seg over landet. Når mønsteret ikke lenger klarer å drenere vannet unna, bygger deg seg opp en vannhinne mellom dekk og veibane. Da er det fort gjort å miste kontrollen, og her er mønsterdybde en utfordring på slitte dekk. Har du 3 mm eller mindre, er vårt råd klart: Bytt nå.
Svingegenskaper (Handling)
Øvelsen kalles «handling» internasjonalt og dekkene testes på bane og i kjøreøvelser for å gi et inntrykk av hvordan de oppfører seg under kjøring på våt vei. Her kommer Firestone og Kumho best ut, mens Nexen og BF Goodrich understyrer (bilen trekker ut av svingen). Totalt sett er forskjellen i gjennomsnittsfart liten.
Veigrep i sving (Seitenführung)
Her sjekker man ut hvor lenge bilen holder seg stabilt i svingene på våt veibane. I likhet med vannplaningstesten, bruker man sideveis akselerasjon (m/s2) som målestokk. Det er nok ikke den målenheten vi har mest med å gjøre i dagliglivet, men beskriver dekkets evne til å holde bilen på valgt linje gjennom svingen. 6 m/s2 tilsvarer omtrent 0,61 G, og forskjellen mellom de beste og dårligste dekkene er relativt moderat med drøyt 10%.
Bremsing (Bremsen)
De dårligste dekkene ble luket ut i kvalifiseringen, men det er også forskjeller mellom dekkene i elitedivisjonen. Hankook, Continental og Pirelli er best, mens Toyo og Fulda bruker en drøy billengde ekstra på å stoppe.
Tabell: (Bremsing) / Bremselengde fra 100 km/t, meter)
KOSTNADER
Rullemotstand (Rollwiederstand)
Sammen med luftmotstand er dekkenes rullemotstand noe av det som bidrar mest til høyt eller lavt drivstofforbruk.
Det er noe du også kan påvirke ved ofte å sjekke at lufttrykket er korrekt.
Forskjellen mellom de beste dekkene og de dårligste utgjør i praksis ca. 5 liter per 1000 km.
Kjørelengde (Laufleistung)
Det er stor forskjell på hvor lenge dekkene holder mønsterdybden, og Goodyear vinner denne øvelsen med god margin foran Michelin.
I nedre del er det jevnere, med Hankook og Nokian som må byttes først. Da har Goodyear fortsatt ca. 20 000 km kjørelengde å gå på.
Tabell: (Kjørelengde) / Beregnet kjørelengde, km
Pris og kjørelengde (Preis/Laufleistung)
Her sammenligner vi forholdet mellom prisen på fire dekk og kjørelengden de oppnår i testen. Siden prisene varierer, er det smart å sjekke prisene der du kjøper dekk og vurdere opp mot kjørelengden i testen. I vår sammenligning kommer Goodyear best ut, siden dekket ligger i mellomsjiktet prismessig og er best på holdbarhet.
Tabell: (Pris og kjørelengde) / Kroner per 1000 km (se også Excel arket)
TESTER PÅ TØRR VEI
Bremsing (Bremsen)
Også her ble dekkene med de svakeste resultatene eliminert i kvalifiseringsrunden. Som normalt er forskjellene i bremselengde mindre enn ved våt vei, og det skiller 3,6 meter mellom det beste dekket fra Hankook og det dårligste fra Semperit. Det er ikke noen katastrofe, men fortsatt en solid smell når marginene teller.
Tabell: (Bremsing / Bremselengde fra 100 km/t, meter)
Utvendig støy (Vorbeifahrgeräusche)
En forskjell i støynivå på rundt 3 dBA oppfattes tydelig av ørene våre. Det utvendige lydtrykket fra dekkene måles på en normert asfaltbane, der bilens motor er slått av. De mest stillegående dekkene kommer fra Kleber og Michelin, mens Firestone lager merkbart mest lyd av testkandidatene.
Tabell (Utvendig støy) / 60 og 80 km/t, dBA
Svingegenskaper (Handling)
Tradisjonelt har mange sett på veiegenskapene på tørr vei som viktigste disiplin i en sommerdekktest, men den betyr egentlig minst så sant du ikke har årskort på Artic Circle Raceway eller Rudskogen. De færreste raser rundt svingene med ulende dekk, og her er forskjellene mellom dekkene marginale – rundt 2% forskjell mellom best og dårligst. Det er noen nyanser i presisjon og tilbakemeldinger, men her er de fleste modellene på trygg grunn.
NY EU-MERKING – mer info om dekkegenskapene
Fra mai 2021 kommer en ny og mer detaljert EU-merking av dekk. Den er også utstyrt med QR-kode. Som tidligere er egenskaper som rullemotstand (1), grep på våt vei (2) og utvendig støy (3) med. Nytt er et snøsymbol (4) for vinteregenskaper og et issymbol (5) for egenskaper på is. Kategoriene er redusert til fem (A til E), der de tidligere F og G tas opp i E. Nytt er også produsentbetegnelse, dekktype (artikkelnummer), dekkdimensjon, klasse (C1, C2 og C3), samt en QR-kode (6). Alle produsenter må legge inn et datablad i den europeiske produktdatabasen EPREL. Skannes QR-koden kommer du rett til denne informasjonen. Foreløpig gjelder dette for person- og lette nyttekjøretøy (kategori C1 og C2), men vil i framtiden også omfatte buss- og lastebildekk i kategori C3.
KONKLUSJON Dierk Möller og Henning Klipp
Moderne dekk har sikkerhetsegenskaper de gamle pionerne bare kunne drømme om. Likevel er det overraskende store forskjeller mellom de 20 finalistene i denne dekktesten. Det gjelder både på viktige sikkerhetsområder, og innen pris og kjørelengde.
Av de 53 dekkmodellene vi startet med, er det bare fem vi til syvende og siste vi kan anbefale uten forbehold.
SLIK HAR VI TESTET
Auto Bild kjøper alle testdekkene anonymt gjennom vanlige salgskanaler. Unntaket er for helt nye dekkmodeller som ikke er i salg på testtidspunktet, og dekket må leveres av produsenten. Dekket verifiseres som serieprodusert før resultatene godkjennes.
Kvalifiseringsrunden gjennomføres hos det produsentuavhengige ATP Automotive Testing Papenburg. De dynamiske testene utføres på testområdet Applus IDIADA i Spania. Testen for kjørelengde gjøres på sertifiserte testruller i Italia.
Følgende produsenter har bidratt til dekktesten: Apollo, Avon, Barum, BF Goodrich, Continental, Cooper, Debica, Dunlop, Falken, Firestone, Fulda, General, Goodyear, Kleber, Kumho, Maxxis, Michelin, Nexen, Nokian, Pirelli, Sava, Semperit, Uniroyal, Viking og Vredestein. Les mer om Auto Bilds standard for uavhengig journalistikk her
