Så morsomt kan 232 hestekrefter være

Tidlig på 2000-tallet Toyota bestemte seg for å satse utelukkende på fornuftige biler. Selskapet stanset produksjonen av legendariske Supra i 1998.

I 2006 - samme år som Auris ble introdusert - var det symptomatisk nok slutt på Celica. Året etter gikk midtmotoriserte MR2 over i historien.

Toyotas feststemte biler var fullstendig terminert. Igjen sto modeller som Auris, Avensis og Prius. Toyota var blitt bilprodusenten med de fornuftige, men akk så kjedelig bilene.

No more boring cars

Det ble litt andre boller da Akio Toyoda satte seg i sjefsstolen i 2009. I 2012, fem år før han skulle erklære de bevingede ord: no more boring cars, kom det første eksemplet på at den utelukkende snusfornuftige linjen var kastet på skraphaugen.

I samarbeid med Subaru ble en ny sportsbil lansert: Toyota GT86. Subarus versjonen het BRZ. Det dreide seg om en 1250 kilo tung bil til 450 000 kroner. Ytelsene kom fra en selvpustende motor på to liter som produserte 200 hester.

Les også: Her finner du Vi Menn Bils 2012-test av Toyota GT86

Les også: Klonekrigen: Toyota GT86 mot Subaru BRZ

Les også: Her finner du Vi Menn Bils 2013-test av Subaru BRZ

0-100 km/t greide den på 7,6 sekunder. Ikke all verden å skryte av, men lav vekt og lavt tyngdepunkt i en frontmotorisert bil med manuell girkasse og bakhjulstrekk borget likevel for morsomme timer bak rattet.

Beskjedent utstyrt

Vi skriver 2022 og GT86 er blitt til GR86. 2.0-liters boksermotor er erstattet av en 2,4 liters bokser, også den fra Subaru.

Fortsatt dreier det seg om en 4,3 meter lang bil med manuell girkasse, motor uten turbo foran og bakhjulsdrift. Og manuelt håndbrekk. Lav vekt (1275 kilo), lavt tyngdepunkt og differensialbrems på bakakslingen.

Hver gang jeg skal ut av bilen, skulle jeg ønske at den hadde ekstraordinær luftfjæring som kunne løfte bilen cirka 30 centimeter.

Utstyr? Nja, den har sportsseter, girskiftindikator, en liten og ganske simpel berøringsskjerm, og rattet kan høyde- og lengdejusteres manuelt.

Glem head up-display, parkeringsassistent, adaptiv cruisekontroll, massasje i setene og tretthetsvarsler. Egentlig, bare glem det meste.

Religiøs opplevelse

Stivheten i karosseriet er økt med 50 prosent sammenlignet med GT86. Og stivt er det. En kirkebenk byr på tilnærmet samme komfort, men som kirken kan GR86 gi opplevelser man kan bli religiøs av. Men der kirkebenken kanskje primært byr på ettertanke, varter GR86 opp med bare moro.

Et av de største ankepunktene mot GT86 var for lite krefter. I GR86 er antall hester økt fra 200 til 232. 0-100-akselerasjonen er ned mot 6,3 sekunder. Fortsatt ikke imponerende tall i en tid der nesten tre tonn tunge elbiler opererer rundt tre sekunder.

Det er heller ikke poenget. GR86 har noe hyperspeed-elbilene ikke har nevneverdig mye av: Evnen til å få smilebåndet i Joker-modus.

Krever noe av deg

Visst er det artig med lynrask akselerasjon rett frem, men det er langt morsommere med biler som krever litt av deg - annet enn å stagge høyrefoten. Biler som gir deg den helt spesielle følelsen som oppstår i samspillet med en maskin som føles mekanisk og analog.

GR86 krever høye turtall for å holde oppe dampen og en manuell girkasse betyr faktisk at det er du som bestemmer. Du blir straffet hardt dersom du bommer. Eller egentlig ikke, du mister bare litt fart. Og du trenger ikke avsindig mye fart for å ha det gøy. GR86s beskaffenhet med direkte styring gir plenty av moro uten å bryte fartsgrensene.

På vinterføre, som da vi prøvde den, skulle det ikke mye til før den sladdet. Det er verdt å merke seg, men en del av underholdningspakka som denne spinkle Toyota-en varter opp med.

En prislapp på 750 000 kroner er dessverre altfor mye for en slik bil. På den annen side, så finnes det knapt sammenlignbare konkurrenter til den prislappen

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn.

Den er kanskje litt harry

Glad i å kjøre bil? Disse bilene varter opp med masse moro