Glem Ferrari og Lamborghini. Dama til Per Harald faller pladask når han kommer rullende i denne

Heldigvis for Per Harald er det ikke snakk om en langbent skjønnhet med hittil ukjente barn og en lunefull svigermor med på kjøpet, men en Polski-Fiat 126p fra 1977.

Og godt er det, for sorgene hadde utvilsomt blitt mer graverende med det første scenarioet. Noen sorger ble det, som det ofte blir med biler med noen år på nakken, men det kommer vi tilbake til.

Først må det stilles et viktig spørsmål: Hvorfor akkurat en Polski-Fiat?

– Bilen kjøpte jeg i Polen i 2018 etter først å ha besøkt et vennepar som studerte der nede. Jeg hadde aldri sett en slik en før, så da jeg så en der nede ble jeg umiddelbart begeistret og lurte fælt på hva det var jeg hadde sett, forteller Per Harald.

Vi forstår ham godt. Bilen oser av sjarm, selv om den ser litt nedstemt ut. En slags visuell likegyldighet i form av metall og krom. Så er den da også laget bak Jernteppet. Men den ellers lite spennende «protese-aktige» fargen gir på en finurlig måte bilen det lille ekstra. Hadde den vært turkis eller limegrønn, hadde det fort blitt for mye. Bilen har såpass mye utstråling i seg selv at den kommer fint ut med en sedat farge.

Oppmerksomhet får den uansett. Folk gliser, smiler, peker og ler. Man kan trygt si at denne bilen skaper engasjement. Trenger du litt «drahjelp» for å finne en partner? Glem Ferrari og Lamborghini. Skaff deg en Polski-Fiat og du vil ikke ha armkroker nok. Per-Haralds kjæreste sier aldri nei til en tur i Fiaten da den er «Så liden og søde» som hun sier på Stavanger-målet.

Bygget på lisens

Fiat 126 var en kjent bil også på norske trakter og et kjapt søk i registeret avdekket et langt høyere antall registrerte biler enn hva vi kan ta oss tid til å studere. Av gjenværende biler er det dog neppe mange igjen i kjørbar tilstand den dag i dag. Justerer vi søket og peiler inn på Fiat 126p, får pipen en annen lyd. Fire stykker registrerte i Norge står det, hvorav én er den dere leser om nå. Felles for dem alle er at ingen av dem er solgt nye i Norge. Hvorfor ikke?

Årsaken ligger i navnet: Polski-­Fiat, som i sin rette betydning betyr «Polsk Fiat». Forskjellene er små, men markante om man vet hvor man skal kikke. Det røde Fiat-emblemet i fronten har fått en liten «krone» i hvitt med skriften «Polski».

I tillegg har bilen på høyre bakskjerm et lite rødt emblem med skriften «Licencja Fiat». Polski-Fiat er nemlig bygget på lisens fra Fiat. For å ytterligere distansere den polske broder fra sine italienske søsken er høyere bakkeklaring, oransje sideblinklys (italienske biler har hvite/klare) og større riller i «grillen» på bakluken og bokstaven «P» bak modellnavnet.

Fiat 126 ble også bygget på lisens i flere andre land, som Østerrike og Jugoslavia. Hellas forsøkte seg også med en tilsvarende bil, men måtte gi opp etter ti produserte biler. Produksjonen av Polski-Fiat 126p startet i byen Bielsko-Biala i 1973, året etter at bilen først ble lansert i Italia som en mer moderne arvtager til deres legendariske 500. Dog ble det aldri noe legendestatus på Fiat 126 i hjemlandet selv om den solgte godt med 1 352 912 produserte biler.

I Polen ble den selve symbolet på motorisert frihet til folket og levde et langt produksjonsliv i hjemlandet. Den går under det kjærlige tilnavnet «Maluch», som på norsk blir «Den lille». Faktisk vedvarte produksjonen helt frem til 22. september 2000 og endte da på hele 3 318 674 enheter. Andre lisensbygg og Italias produksjon kommer i tillegg. I Europa er det bare Bobla som overgår den.

Polski-Fiat feiret bragden med en «Happy End»-utgave på 1000 biler, hvorav 500 var lakkert røde og 500 var lakkert gule. Det skal nevnes at 126p ble eksportert til flere østblokkland med Ungarn som det mest prominente. I tillegg ble den solgt i Kina, Cuba og Australia av alle ting, på 80- og 90-tallet. I Kina skal den ha solgt opp mot 30 000 enheter i året.

Forbedring til besvær?

Polski-Fiat 126p er kanskje ikke den mest eksotiske sett fra et mekanisk ståsted. Her brytes ingen hastighetsrekorder, ei heller sprenges noen effektgrenser. Plattformen og opphenget deler den med sin eldre bror 500, men er gitt et større og sikrere karosseri. 126 har langt bedre plass innvendig enn 500, takket være at startmotoren er flyttet ned på motoren og at taket er strukket lenger bak.

Ved lansering ble 126p levert med en tosylindret luftkjølt rekke­motor på 594 kubikk med 23 hestekrefter og 39 Newton­meter i dreiemoment. I 1977 ble sylindrene boret opp fra 73,5 til 77 mm, noe som ga en økning i volum til 652 kubikk.

Effekten forble den samme, men dreie­momentet så en markant økning til 43 Nm. Alle monner drar. Gjennom årenes løp så den stadige forbedringer. I 1980 fikk den bedre bremser, nye felger hentet fra fabrikken i Italia og nødblinklys.

1984 kom en betydelig facelift med plastisk-støtfangere og nytt dashbord. Denne varianten het nå 126 FL. I 1987 kom enda et tillegg i 126-familien: 126 BIS, som kunne skryte av en 704 kubikk vannkjølt motor av polsk design og bakluke. Sistnevnte så Polski-Fiat på som en bragd ettersom bakluke kombinert med hekkmotor tidligere ble avfeid som en umulighet.

Utenfor østblokken solgte ikke 126 så godt som forventet, da plattformen med hekkmotor ikke klarte å leve opp til standardene etablert av langt bedre sammenskrudde, effektive og økonomiske biler med forhjulstrekk. Selv etter iherdige forsøk på modernisering som katalysator og en ny modell kalt El med karosserideler inspirert av Fiat Cinquecento, holdt den ikke mål selv i «hjemlandet» Polen.

Heldig bekjentskap 

Per Haralds bil er som kjent fra 1977 og er da utstyrt med den «kraftige» 652 -motoren. Per Haralds far hadde tidligere fått en LaSalle restaurert i Polen. En kontakt og et bekjentskap som også hjalp Per Harald i, ikke bare søken etter en 126p, men også med istandsetting og transport.

Per Harald fikk den polske kontakten til å besiktige, kjøpe og lakkere bilen før han så satte den på biltralle og fraktet den til Danmark, hvor en ivrig og skuelysten Per Harald ventet for overtagelse av sin polskproduserte stolthet. Turen var ikke helt forgjeves for hans polske venn, som plukket opp en Volkswagen Type 2 i Tyskland på vei hjem.

Etter hjemkomst har Per Harald gått gjennom bilen akter og ut. Alt elektrisk er gjennomgått, forgasser er byttet, bremser overhalt og mer til. Like før vi møtte Per Harald var bilen helt friskmeldt, som forklarer hvorfor Per Harald knapt har tilbakelagt 50 mil med doningen på disse seks årene han har eid den. Men dette er heldigvis bare begynn­elsen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 35 2024

Siws og Antons drømmebobil er 47 år gammel

Den bidro sterkt til merkets mest suksessfulle periode i moderne tid

Da Alfa Romeo 156 debuterte i 1997 fikk den umiddelbar klassikerstatus. Og reddet et legendarisk bilmerke.