«Opp Hallingskarvet. Ned Bygdøy allé», het det i reklamen

Da American Motors presenterte sin nye Cherokee XJ i 1984, sto mye på spill. Det var nærmest et være eller ikke være for AMCs fremtid at modellen ble vellykket. Den kompakte nykommeren slo an med en gang, selv om den kostet mer enn konkurrentene Ford Bronco II og Chevrolet S-10.

Les også: Bilen som Ford kaller verdens første SUV forsvant fra samlebåndet i Detroit i 1996. Men nå gjenoppstår terrenglegenden fra de døde

En stor fordel var at XJ fantes i både to- og firedørs utgave, mens de to andre bare ble levert som todørs. Til å begynne med var motorprogrammet riktignok et handikap, med valg mellom 2,5-liters firer eller 2,8-liters Chevy V6, men det rettet seg da AMCs egen, og mye mer potente, fireliters rekkesekser avløste Chevy-motoren i 1987.

Til forskjell fra tidligere Jeep-­modeller hadde Cherokee XJ ikke separat ramme, men en såkalt UniFrame der karosseriet er sveiset fast til en stiv ramme i boksprofil. Med akselavstand på 257 cm, bredde 179 cm og lengde 420 er det ikke snakk om noen stor SUV. Det merkes godt innvendig, der det er knapp plass både i bredde og lengde.

Kjørekomforten holder ikke limousin-standard, slik annonsene reklamerte med, til gjengjeld lever bilen absolutt opp til traktor-­betegnelsen, enten det er ubrøytet vintervei eller krevende terreng. Fireliters-motoren har imponerende trekkraft og gir gode kjøreytelser.

Kjent designer

Mannen bak det stramme utseendet på Cherokee XJ var ingen hvem som helst. Richard «Dick» Teague (1923–1991) begynte i designstudioet hos General Motors i 1948, der han blant annet jobbet med formgivning av 1950 Oldsmobile Rocket.

I 1952 ble Teague sjefdesigner hos Packard og hadde ansvaret for produksjonsmodellene i 1955-56, pluss flere konseptmodeller. Da det ble slutt på egne Packard-modeller, gikk hele fabrikkens design-team over til Chrysler i 1957. Men fra 1959 var Teague hos American Motors. I 1961 ble han sjef­designer og fikk i første omgang ansvar for 1963 Rambler Classic og Ambassador.

Deretter sto Teague bak alle AMC-modellene utover 60- og 70-tallet, inkludert American, Marlin, Javelin, AMX, Matador, Hornet, Pacer og Gremlin. Og Cherokee XJ. I 2006 plasserte bladet Automobile Magazine denne modellen blant tidenes 20 beste bilmodeller: «… Dick Teague’s masterpiece, the Jeep Cherokee. Possibly the best SUV shape of all time, it is the paradigmatic model to which other designers have since aspired». Teague var en ivrig bilsamler og restaurerte en rekke biler selv.

Importørbytte i 1992

Hasco Motor, som importerte AMC/Jeep fra 1973, mistet agenturet til Renault Norge i 1981. Renault hadde da kommet inn på eiersiden i American Motors. Det ble en nedtur. Etter en periode uten offisiell importør i Norge, ble Trondheims-firmaet Ola Brun Bilhuset A/S ny importør for AMC Jeep fra 1. januar 1984.

I denne rollen var firmaet en av landets minste bilimportører, men med gode resultater. Det skyldtes ikke minst Tore Sørung, som med lang erfaring fra import og salg av nye og brukte amcars var nøkkelpersonen i Jeep-eventyret.

Etter at Chrysler Corp. overtok American Motors i 1988, lå det i kortene at Jeep-importen kunne komme i spill. Fabrikken ønsket å samle importfunksjonen for Chrysler og Jeep. Harald A. Møller, Dodge-importør helt siden 1936 (da med Strømmen Auto A/S), trakk det lengste strået.

I 1992 overtok Møller U.S. Import AS på Skårer som Jeep-importør. Salget av Jeep lå da på drøyt 100 biler årlig, fordelt på Cherokee, Grand Cherokee og Wrangler.

Les også: Test: Jeep Cherokee 2,0 MJD 170 hk automat, 2014: En SUV utenom det vanlige

Heltid eller deltid?

På det norske markedet ble Cherokee levert som Cherokee E, Cherokee Jamboree og Cherokee Limited. Personbilprisene i 1994 lå fra 459 300 til 596 700 kroner, varebilprisene fra 238 500 til 321 500 kroner.

I motorrommet satt det enten en 2,1-liters Renault rekkefirer turbodiesel på 86 hk eller en AMC-rekkesekser bensin på fire liter med 185 hk. I løpet av 1994 ble den upopulære Renault-motoren erstattet av en mye sprekere italiensk VM Motori turbodiesel på 2,5 liter med 120 hk. VM Motori ble for øvrig i etterkant oppkjøpt av Detroit Diesel.

Les også: Test: Jeep Grand Cherokee 3,0 CRD 4x4 Summit 252 hk, 2014: Helt overlegen på utstyr

Drivlinjen besto av femtrinns manuell kasse på dieselutgaven og firetrinns Aisin-Warner automat på bensinutgaven (tretrinns automat på modeller før 1987). Automaten var utstyrt med lock-up converter og Power-modus for oppgiring ved høyere turtall og dermed raskere akselerasjon.

Les også: Sniktitt: Jeep Wagoneer S: Luksus-Jeep med voldsomme ytelser

Det store spørsmålet når det gjaldt firehjulsdrift, var om systemet skulle jobbe heltid eller deltid. Jeep hadde to firehjulsdrift-oppsett på programmet. De fleste Cherokee ble levert med Command-Trac part-time system, mens Selec-Trac med permanent firehjulstrekk var ekstrautstyr. Selec-Trac har differensial i fordelerkassen slik at bilen kan kjøres med firehjulsdrift hele tiden. Command-Trac derimot har en egen spak for å skifte mellom 2WD, 4H (4x4 høy) og 4 L (4x4 lav). Her kan 4x4 bare brukes på snø, is, grus eller i terrenget, ikke på fast veidekke.

94-modell med mange eiere

Bilen som avbildes her, er en personbilregistrert 1994 Cherokee Jamboree 4.0 Litre med automatgir og Selec-Trac. Den ble førstegangsregistrert i juni 1995 med et finansieringsselskap som eier. I neste omgang solgte Motorsenteret Ski AS bilen til en privatperson i 1996. Deretter gikk det slag i slag med eier­skifter.

Frem til dagens eier Sigurd Christoffer Rolseth kjøpte bilen i 2016, var den innom fire bilforretninger og elleve privatpersoner. Men alle har tydeligvis behandlet bilen godt, for selv med over 230 000 på telleren er den i god og presentabel stand.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 52 2024

Denne bilen kommer med en uvanlig innretning

Vi vet om noe seige greier som kan stoppe dette råskinnet