I Norge ble den kalt OBOS-Mustangen

Da Capri ble lansert i 1969 var tanken at den skulle være et slags europeisk svar på Mustang. I Norge ble den kalt OBOS-Mustang. Den ble tilbydd med en rekke motorer fra 1,3 liter og oppover til 3,0 liter, og den ble produsert både i England, Tyskland og Belgia.

Det ble bygget en rekke spesialmodeller. I toppåret 1973 solgte Ford nesten en kvart million Capri-er. I 1974 kom generasjon to, og i 1978 den tredje. I 1986 ble produksjonen innstilt. Da var det blitt bygd 1 886 000 eksemplarer av Capri. I alt er det blitt registrert 4152 Capri-er i Norge, og modellen har en egen klubb i Norge med 314 medlemmer.

– Da den kom, var dette selve drømmebilen for mange nordmenn, og som du attpåtil hadde råd til. For oss entusiaster er det i dag også en bil som er enkel å skru på, sier formann i Capri Club Norge, Inge Lirhus. Han selv kjører en 1981-modell Ford Capri 2,8i.

Traff tidsånden

Den første utgaven av Ford Capri dukket opp i 1969 og kunne vel knapt truffet tidsånden på en bedre måte. Mote, musikk, politikk og kultur var i stor endring, og både i Europa og USA ledet yngre mennesker an i et opprør mot det etablerte.

Ikke bare dro Capri veksler på sitt slektskap med Ford Mustang, men den ga også vanlige bilkjøpere et alternativ til de ordinære hverdagsbilene som dominerte på 1960-tallet. Gjett hvem som var den stolteste guttungen i gata da mor dukket opp med en Ford Capri 1600 GT XLR tidlig på 70-tallet? Komplett med isblå vinylseter, turteller og åttespors kassettspiller med Ray Conniff og James Last.

Ved siden av det treffsikre utvendige og innvendige designet, var kombinasjonen av velprøvd teknikk fra Ford Cortina og et bredt utvalg av motor- og utstyrsvarianter viktige suksessfaktorer. Her var det alt fra 1,3-liters firer til V6-motorer.

Høydepunktet, og en av de virkelige Capri-klassikerne, kom i september 1971 i form av Capri RS2600. V6-motoren på 150 hk hadde innsprøytning fra Kugelfisher og bilen var basis for racing-versjonen som vant European Touring Car Championship.

Suksessen trakk med seg hele modellrekken og fortsatte etter den første faceliften mot slutten av 1971. I august 1973 hadde Ford produsert én million Capri, jubileumsbilen var treffende nok en RS2600.

Kultstatus

Da jeg fikk anledning til å kjøre min første Capri på begynnelsen av 1980-tallet, var modellen en falmet stjerne på bilhimmelen. Andre generasjon Capri ble produsert fra 1974 til 1978. Resepten var relativt lik originalen, men mindre distinkt. Stor bakluke ga mer praktiske egenskaper og motorutvalget på 1,3 til 3,0 liter var relativt likt, men japansk og europeisk konkurranse gjorde sine innhogg i salget.

Likevel fikk tredje generasjon Capri et relativt langt liv og var i produksjon mellom 1978 og 1986, ikke minst takket være kultstatus i England. Da jeg kjørte 2,8i-versjonen som kom i 1982 med V6, innsprøytning og 160 hk, var fokuset for sportslig orienterte bilkjøpere i ferd med å skifte i retning av kompakte GTI-modeller. I tillegg kom den mer moderne Ford Sierra XR4i i 1983, og gjorde neppe livet noe enklere for Capri i dens siste leveår.

Fortsatt hadde Capri likevel sin sjarm tidlig på 80-tallet. Sekssylindrete motorer i sportslig innpakning var som regel forbeholdt noen kostbare prestisjemodeller og ga Capri et eksotisk lydbilde. Dessuten hadde hjulopphenget sin bakgrunn i 60-tallets teknikk. Stiv bakaksel og bladfjærer gjorde det interessant å tøyle 160 hk og 221 Nm, særlig på glatt underlag. Capri hadde nemlig sin storhetstid lenge før elektroniske støttesystemer gjorde sitt inntog.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn

Mange nordmenn har vokst opp i baksetet på en Knudsen-Taunus

Fartsmonsteret fra Ford: - Det var jo en drittbil