Ford RS200
Fords fartsmonster
Ford ville vinne i rallysportens ekstreme Gruppe B-klasse. Til formålet ble monsteret RS200 skapt.
"Win on Sunday, sell on Monday", heter det. For bilsport selger biler! Og i 1984 var Ford lei av å være passive tilskuere til den massive oppmerksomheten ekstreme Gruppe B-biler fikk i rally-VM. Vil man være med må man som kjent henge på, og helst vinne.
Ford Motorsport i Boreham i England skred til verket, under ledelse av Stuart Turner. Den nye Escort RS1700T var utgangspunktet, men nødvendige tekniske tilpasninger var så omfattende at planen ble skrinlagt.
Så bestemte Ford Motorsport seg for å bygge noe som – i motsetning til andre Gruppe B-biler – ikke baserte seg på eksisterende modeller. Noe som kunne hamle opp med konkurrenter som Audi Sport Quattro, Peugeot 205 T16, Renault 5 Turbo og Lancia Delta S4.
Et monster!
Resultatet ble RS200. RS står for «Rallye Sport», og tallet 200 henviser til antallet biler som måtte bygges, for at FIA (det internasjonale bilsportforbundet) skulle godkjenne modellen for Gruppe B. Selvsagt skulle ikke alle bygges med rallyspesifikasjoner med drøye 400 hk. Langt de fleste skulle være rigget for gatebruk, og langt mer moderat motoriserte (250 hk).
Ghia sto bak eksteriørdesignen. Formel 1-designeren Tony Southgate sto for rørramme-konstruksjonen. Reliant besørget karosseriet i glassfiber, og en tidligere Reliant-fabrikk ble brukt av Ford til å bygge gateversjonene.
Drivlinjen besto av en midtplassert turbomatet firesylindret 1,8-liters Cosworth BDT, med girkassen montert nær forakselen. En uvanlig løsning som bidro til en 50–50 prosent vektfordeling.
RS200 ble testet hyppig i 1985. Til 1986-sesongen i rally-VM var den klar, og debuten kom - av alle steder - i det daværende Rally 200 Norway, som i dag er bedre kjent som Numedalsrally. Der stilte Stig Blomqvist opp for å teste Fords nye fartsmaskin. En reportasje fra løpet kan du se her (vist med tillatelse fra TV Media Produksjon AS): https://youtu.be/AiMy4U_DIis
RS200 var ingen rallybil for amatører. Særlig turboforsinkelsen ble en utfordring. Det var viktig å holde motoren på et høyt turtall, ellers ville førerne slite med understyring som kvikt endte i overstyring når turboen pustet luft og liv i gampene.
I løpet av 1986-sesongen, og før Ford visste at Gruppe B etter sesongslutt ville bli bannlyst fra videre deltagelse i rally-VM, var de enda mer ekstreme Evolution-versjonene av RS200 under utvikling. Ti prosent av de 200 bilene kunne være Evo-versjoner, og disse skulle ha 2,1-liters motorer, som i rallyversjon skulle ha mellom 450 og 650 hk.
Hvor mange?
Ford Motorsport kom altså litt vel sent til festen. RS200 fikk kun én sesong i rally-VM, før Gruppe B i den sammenhengen var en saga blott. En tredjeplass i debuten Rally Sverige ble det beste VM-resultatet, men i alt vant RS200 19 internasjonale rallies, og endte 32 ganger på podiet. Flere nasjonale mesterskap ble vunnet.
Drøye tretti år senere er RS200 blitt en ettertraktet bil for samlere og entusiaster. Og med den posisjonen følger det hvite løgner, svarte løgner og statistikk. For hvor mange RS200 ble egentlig bygget, og hvor mange fabrikksbiler kjørte VM-løp?
Om dette finnes det mangt og meget å finne. Biler er bygget på fabrikker og i privat regi. Biler har krasjet, deler har skiftet plass, replikaer er laget. Det er "ekte" saker, og det er "fake" - eller en blanding. På nettsiden www.rs200.org – et lukket nettsted for eiere av RS200 – kan vi for eksempel lese at papirer fra Boreham viser at det etter alt å dømme ble bygget ferdig 148 eksemplarer der.
Men vi går direkte til kilden. Til Stuart Turner, som altså ledet Fords rallyprogram på Boreham-fabrikken. Godt over 80 år i dag, men høyst oppegående og fortsatt svært interessert i motorsport.
- På fabrikken i Boreham ble det produsert seks prototyper, og deretter åtte RS200 med rallyspesifikasjoner.
- Hvor mange av disse kjørte VM-løp?
- Seks.
- Hvor mange ble produsert for gatebruk?
- 194 ble telt av FIA. De ble bygget på en tidligere Reliant-fabrikk i Shenstone, men det var Ford som styrte det hele.
Turner kan ikke huske at en eneste Evolution-modell ble produsert på Boreham- eller Shenstone-fabrikken i regi av Ford, men mener at oppgraderingene av de etter sigende 24 offisielle Evo-eksemplarene ble privat finansiert.
- Og når ble rallyprogrammet for RS200 avsluttet?
- Den siste nye rallybilen ble bygget i mai, for bruk i Acropolis Rally. Deretter ble programmet for bygging av nye rallybiler kansellert. Men eksisterende RS200 ble bygget om til rallyspesifikasjoner så sent som foran RAC Rally i november.
Ettertraktet
Stuart Turner har fått med seg at RS200 er blitt et ettertraktet objekt.
- Jeg foreslo for min kone at vi kanskje skulle beholde en, men hun mente at for mange var produsert til at de ville få noen verdi. Når jeg ser hva enkelte selges for i dag, må jeg gjemme meg bort for å felle noen tårer, humrer Turner.
Og slik er det. Så vel gate- som motorsportsversjoner er ettertraktede blant samlere og entusiaster. I 2016 ble en nesten ubrukt Evolution-modell for gatebruk solgt under RM Sotheby's auksjon i Amelia Island i Florida. Motoren var oppgradert til 600 hk på fabrikken, og interiøret med de røde setetrekkene, rattet og girspak-kula var i toppstand. Den ble solgt for drøye fire millioner kroner.
Historisk rally
Stavanger-mannen og tidligere rallykjører Vegard Joa er så vidt vi vet den eneste nordmannen som har kjørt rally med RS200, og han solgte selv en slik for mange år siden, og har dessuten hjulpet en annen nordmann med å selge to eksemplarer de siste par årene.
Gruppe B
I 1982 skapte det internasjonale bilsportforbundet FIA et uhyre. Og døpte det «Group B». Rallybilene i denne klassen hadde ekstreme egenskaper og få tekniske begrensninger. Det var high-tech på speed – rundt 500 hk og fartsprestasjoner på nivå med mange Formel 1-biler. Og det på rallybiler som skulle presisjonsrattes med truende trestammer og svimlende stup som selskap. Gruppe B-modellene utgjorde hovedklassen i rally-VM fra og med 1983. Modeller som Audi Quattro, Lancia Delta S4, Peugeot 205 T16, Ford RS200 og MG Metro 6R4 opparbeidet seg legendestatus. Det samme gjorde førerne som rattet dem: Michelle Mouton, Hannu Mikkola, Stig Blomqvist, Walter Röhrl, Henry Toivonen og Juha Kankkunen, for å nevne noen. Publikum strømmet til for skrekkslagen beundring av rallybilene som turbo-plystret seg på kryss og tvers gjennom vekslende landskap. På tettpakkede publikumsplasser venstrebremset førerne seg gjennom folkemasser som delte seg lik Moses delte Rødehavet. Fotografene opptrådte som matadorer – tynget av prestasjonsangst og speilreflekskameraer sto de kneskjelvende midt i veien og fyrte av serier med rask lukker, før de kastet seg i sikkerhet. Som det står i en videofilm som hyller æraen: "WRC er for gutter. Gruppe B var for menn!". Kunne det gå bra? Kanskje ikke. Og det gikk til helvete. Tragiske ulykker tok ikke bare livet av førere, kartlesere og tilskuere – de tok til slutt livet av Gruppe B. Etter 1986-sesongen forbød FIA Gruppe B-biler å delta i rally-VM i 1987. Noen av de ekstreme bilene ble oppgradert til Evolution-modeller med enda flere hestekrefter, og endte blant annet opp i rallycross-EM. Etter som årene har gått har bilene fra Gruppe B-æraen blitt ettertraktede samlerobjekt.
I desember 2017 ble den ene – en Evolution-modell – solgt for over tre millioner kroner på en Boneham-auksjon i London. Og samme nordmann solgte året før en RS200 rattet av svenske Kalle Grundel under VM-løpene i Acropolis Rally og RAC Rally i 1986, på en Boneham-auksjon på Goodwood, for nærmere 2,9 millioner kroner.
- Det er flere ting som påvirker verdien til en RS200. Ikke minst det at generasjonen som sto og måpte av Gruppe B-bilene på åttitallet, i dag har råd til å kjøpe dem, forklarer Joa.
En annen ting som påvirker prisnivået på blant annet Gruppe B-biler, er om FIA har tillatt modellene for historisk rally. Dette skjedde for noen år siden med Gruppe B-biler med tohjulstrekk, og prisnivået steg umiddelbart.
Firehjulsdrevne Gruppe B-biler, som for eksempel RS200, er ikke lovlige i historisk rally. Skjer det blir de enda mer verdt. For historisk rally er stor industri internasjonalt, og biler som kan kjøres i løp, og ikke bare stilles ut, er svært ettertraktede. Men Joa tviler på at rallyriggede RS200 vil oppleve dette.
- De er farlige, og i så fall må de nok modifiseres med tanke på sikkerhet.
Entusiast og eier
En RS200 Evolution med rally-fortid (senere oppgradert til Evo) er i Gol-mannen Bjørn Andreas Vikos eie.
Viko har etter egen rallykarriere viet mye tid til å grave i historien til Ford RS200. Han har verkstedet fullt av RS200-modellbiler, originalbrosjyrer og -foldere, blader, tegninger og det aller meste av remedier som på en eller annen måte kan knyttes til RS200.
Viko har hatt flere RS200 i sitt eie. Den han har nå ble kjøpt i 1998, av daværende eiere og tidligere rallycross-kjørere (og nå avdøde) Thor Holm og Jan Arthur Iversen.
På veggen i verkstedet står skiltene som skal bevise at den har rallyhistorikk, både fra VM og fra andre løp: C200JJN. Det var primært den svenske rallykjøreren Stig Andervang som konkurrerte i denne bilen. Han kjørte blant annet ett VM-løp med den – Lombard RAC Rally i 1986 – der han kjørte ut og brøt.
Andervang kjørte ti rallies med denne i 1986-sesongen, vant fem av dem, og ble dessuten nederlandsk mester.
Solgte til Ken Block
Viko henter fram et par kofferter fulle av RS200-remedier. En av koffertene fikk han av enken til Thor Holm. Holm kjørte rallycross i en RS200, og prøvde seg i tillegg i verdens mest berømte bakkeløp, Pikes Peak.
- Det er ekstremt, det jeg driver med. Det er flere RS200 i Norge, men ingen har hatt så mange som meg. Og jeg tør påstå at ingen i verden har så mange RS200-deler som meg, sier Viko.
"The real deal" står trangt til innerst i verkstedlokalet. En RS200, med så avansert startprosedyre at Viko må bruke huskelapp!
Blant RS200-ene Viko har solgt er for øvrig en som i dag er lakkert eller foliert om fra blåhvit til mattsvart, og figurerer som privatbil for gymkhana-legenden Ken Block. Viko hadde den i sitt eie i flere år, før han solgte den i deler til Grua Auto og salgssjef Thomas Kristiansen, som igjen solgte den til Block.
- Jeg hadde den i fire år, og måtte bruke tre år og en halv million kroner på oppgraderinger for å få den i kjørbar stand. Så la jeg den ut på Finn.no for 1,2 millioner kroner, og det endte med at jeg solgte den til Ken Block, som ville ha den som privatbil, forteller Kristiansen.
Drittbil?
Da RS200 ikke lenger var aktuell for rally-VM, sto rallycrossen klar til å overta en del av bilene – primært Evolution-modellene, som aldri rakk rally-arenaene.
Og i rallycross har alltid nordmenn vært sterkt representert. Tidligere kjente bilsportsutøvere som far og sønn Jan Arthur og Martin Iversen, Thor Holm, Tore H. Bratlie og Tommy Rustad har kjørt RS200 i rallycross.
Men med respekt å melde – det er et annet norsk navn de fleste forbinder med monsteret fra Boreham: Martin Schanche. Ford dyttet «Mr. Rallycross» inn bak rattet i en RS200 Evolution med 2,2-liters motor og 643 hk allerede sent i 1986, i showløpet Memorial Bettega.
Schanche var en smule motvillig. Han disponerte nemlig en konkurransedyktig Escort XR3 Turbo 4x4, som han samme år ble nummer to med i rallycross-EM. Og han hadde ikke stor tro på det nye produktet fra Boreham.
- Det var jo en drittbil, med high speed-akslinger som en våt og vrengt Aftenposten. Det tok meg halvannet år å skjønne hva jeg måtte gjøre for å skape en vinnerbil av den. Før det var RS200 en pest og en plage, og det spruta støtt og stadig deler rundt ørene på meg.
Men det kom da noe godt ut av Fords ekstrembil. Schanche måtte nemlig produsere egne deler til for eksempel girkassen, for å forbedre driftssikkerheten. Derfor gikk han til anskaffelse av en dreiebenk og fresemaskin, for å kunne arbeide på hårstrå-nivå. Maskiner han bruker hyppig den dag i dag.
Europamester
Resultater? Husken er ikke så god, hevder Schanche når vi prøver å fritte ham ut om perioden med RS200 Evo – mimring er åpenbart ikke favorittsysselen.
Så han må "spørre regjæringa», som viser seg å være kona Birgit. Og Birgit Schanche kan fortelle gubben at han i 1991 faktisk ble europamester i rallycross med sin RS200 Evo. Et mesterskap han jobbet hardt for, med en bil han mener krevde mye av sine sjåfører. På tredjeplass den sesongen kom for øvrig Thor Holm – også han i en RS200 Evo.
I tillegg til sitt eget fartsmonster rådet Schanche over enda en RS200, som han ved enkelte anledninger leide ut til toppførere som for eksempel Tommy Rustad.
Martin Schanche solgte etter hvert sin Ford RS200 Evo til bilsportsfamilien Esbjug, som blant annet har brukt den til racing. Kim Esbjug videresolgte den senere til kappkjører Tord Linnerud, som i dag er i ferd med å bygge den om til original Schanche-stand.
- Jeg har den eneste RS200 som har vunnet et FIA-registrert mesterskap, og dermed den bilen som etter min mening har mest historie. Til sommeren skal den være ferdig gjenoppbygget og minst like god som ny, sier Linnerud til Vi Menn Bil.