Populær hverdagshelt

Jan Eggum synger: «Kor e alle helter hen», og den tittelen fungerer veldig godt til denne artikkelen. Vi liker hverdagsheltene, eller, mer korrekt, hverdagsbilene. I hobbybilkretser er det jo ofte stort fokus på de feteste og mest spesielle bilmodellene. Drømmebilene med sportslig eller luksuriøs stil, preget av store motorer og gode fartsressurser. Men det var jo ikke slike biler som dominerte trafikkbildet til daglig, var det vel?

Jeg husker veldig godt fra oppveksten da vi fikk besøk fra slekt i Sverige som parkerte sin Ford Granada 2.8 Ghia utenfor huset vårt. For en bil! Det var noe annet enn familiens gamle sliter av en Volvo PV. Men så gikk det ikke så mange slike Granada-er i gatene på midten av 70-tallet. Fords litt mer trauste modeller som Escort og Taunus var toneangivende.

I dag møter man ikke ofte på en Ford Taunus ute i trafikken, og i hvert fall ikke en «slapp» 1300 L. De ble ikke akkurat tatt vare på. Derfor ble vi ekstra glade da vi «oppdaget» denne herlige tidskapselen i mørk blå farge, med lysebrunt interiør, utstyrt med takgrind og originale felger med blanke kapsler.

Ingen senking, ingen gromfelger, bare slik den så ut da den rullet ut av forhandlerens lokaler en vårdag i det herrens år 1972. En tidskapsel av en hverdagssliter.

Knudsen-Taunus

Som nevnt innledningsvis har Ford Taunus en lang historie helt tilbake til 1939. Opp gjennom årene har den vært gjennom mange hamskifter: Den har vært bakhjulsdreven, så forhjulsdreven og så bakhjulsdreven igjen. Den har hatt diverse motorer og varianter, alt fra vanlige sedaner, som her, til tøffe coupeer med litt vasse motorer.

Modellen vi her tar for oss ble lansert høsten 1970, samme år som hovedkonkurrenten Opel lanserte sin Ascona A. Ford hadde internbetegnelsen TC på den nye Taunus-en. Årsaken var at den i stor grad delte mye med britiske Ford Cortina MK III som kom samme år.

Taunusen kalles ofte Knudsen-Taunus, etter topp-sjefen i Ford Motor Corporation (1969–1970), Semon E. «Bunkie» Knudsen, som det sies hadde stor innflytelse på designet til 70-tallets versjon av Ford Taunus. Knudsen var ingen hvem som helst i bilverdenen og hadde blant annet hatt toppstillinger hos General Motors (både Pontiac og Chevrolet) før han hadde en kort karriere hos Ford.

Likhetstrekk med Thunderbird

Det sies at det er hans fortjeneste at Taunus-en har scoopet på panseret, og et utspringene midtparti i fronten. Ikke så rart med tanke på at han gjorde noe av det samme med både Pontiac på 60-tallet og 1970 Ford Thunderbird. Det ble populært kalt «Bunkie Beak». Sammenligner man Thunderbird med Taunus ser man klare likhetstrekk på fronten.

Modellen fikk bakhjulsdrift og kunne leveres som to- og firedørs sedan, coupé og stasjonsvogn.

Motoriseringen besto av firesylindrede motorer med 1300 eller 1600 kubikk i Pinto-serien, samt V6-ere på 2000- og 2300 kubikk i Cologne-serien. De firesylindrede motorene hadde overliggende kamaksel og var Fords første som benyttet registerreim.

Mens Ford tidligere hadde hatt lange lister med ekstrautstyr kundene kunne betale ekstra for, innførte de nå forskjellige utstyrs­pakker som ble kjennetegnet av bokstaver. Billigste var Taunus N, deretter kom L, GT, XL og GXL.

Populær modell

Knudsen-Taunusen ble en veldig populær modell og hang med frem til november 1975 da den som kalles Taunus TC2 ble satt i produksjon. I toppåret 1971 ble det produsert 253 283 Knudsen-Taunus, ikke inkludert Cortina.

I Norge var det også en populær bil, og i 1972 lå Ford Taunus på tredjeplass med 3978 registreringer, slått av VW Boble som kunne notere 5537, mens Volvos 140-serie tronet på topp med 7973.

Samme eier i 50 år

Noen kjærlighetsforhold varer livet ut, og for noen av oss så er vårt forhold til bilen å regne for kjærlighet. Det må det også ha vært for tromsøværingen som en vårdag i 1972 gikk inn hos Ford-­forhandler Bjørn Auto AS i Tromsø for å kjøpe seg ny bil.

Valget falt på en Ford Taunus 1300 L, som nok kunne passe i et år da oljekrise og bensinforbruk var i fokus. 59 hestekrefter (DIN) er jo ikke all verdens å skilte med, men så snakker vi jo om over 50 år siden og kravene var litt annerledes.

Han valgte ikke den billigste versjonen, men kostet på seg en L-utgave, noe som blant annet innebar tepper på gulvet, heldekkende innvendige dørtrekk, stoffseter, litt flere blanke detaljer, samt gummilister på støtfangerne.

Taunus-en ble sparsommelig brukt og godt stelt med, og sto alltid parkert i garasje. Serviceheftet fra den lokale Shell-stasjonen vitner om hyppige servicer. Det er også god dokumentasjon på alt av reparasjoner gjennom 50 år.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Eieren må ha vært svært glad i bilen. I 2004 ble den gjenstand for en oppstrekk, der det blant annet ble byttet hjulbuer og fjernet litt rust, før bilen ble hellakkert i sin originale marineblå farge. Bilen forble hos ham helt til han gikk bort i 2022, da den fikk ny eier i Tromsø.

I dag er den hos tredje eier som har tatt en liten teknisk gjennomgang med blant annet bytte av registerreim. Kilometerstanden står i dag på litt over 100 000 km.

I skrivende stund er bilen til salgs for 74 900 kroner, og vi håper den blir overtatt av en skikkelig entusiast som bevarer bilens originalitet. Det er ikke mange slike hverdagsslitere igjen på norske veier.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 11 2024

Den var ikke svenskenes første suksess, men ble Volvos første millionselger

Slik ble Opel Ascona markedsført da den kom i 1970. Den ble riktignok ganske umerkelig lansert i Norge, for overskriftene stjal Ford Capri-utfordreren Opel Manta. 

Den ble umerkelig lansert i Norge, for en annen modell stjal overskriftene