Citroën 2CV – 75 år
«Følger det med boksåpner?»
Jernsengen, sardinboksen, blikkboks, den stygge andungen. Kjært barn har mange navn. I år er det 75 år siden Citroën 2CV ble introdusert.
Det er en kjøreopplevelse av de sjeldne. Uavhengig fjæring gjør at den krenger solid i svingene ved litt hastighet, man må tviholde i dørstroppene.
Med 33 hestekrefter skal det imidlertid mye til før det blir direkte farlig.
Bakkeklaringen og fjæringen gjør det nærmest umulig å slå nedi med en Citroën 2CV. Den er tross alt laget for å skulle kunne kjøre over jordet uten å lage eggerøre av en kurv egg.
Mykheten gjør at fartshumper og ujevnheter håndteres pent, men gyngingen kan være en prøvelse for de som blir lett bilsyke – eller kanskje rettere sagt sjøsyke, særlig dersom huskingen ledsages av bensinlukt, noe som forekommer.
Og apropos bensin: Skulle bensinmåleren slutte å virke, er det ingen grunn til panikk. Du hører det når vakuumet får tanken til å trekke seg sammen i tomhet. Ulempen er at bensinstasjonen bør være i nærheten straks det skjer.
Lyden fra den selvpustende, luftavkjølte boksermotoren med to sylindre er en karakteristisk og munter melodi, som fuglene i heien så lystig stemmer i. Eller kanskje ikke.
Uansett, lyden kler det nesten like muntre designen. Man hører når en Citroën 2CV kommer. Den er ikke vanskelig å få øye på heller. Man blir rett og slett litt glad over å se en Deux Chevaux (to hestekrefter).
Forbikjøring?
Den er en ganske munter kjøreopplevelse også, om noe krevende. Den franske dikteren Boris Vian skal ha kalt den enn kjørbar sinnsforvirring. Tannstangstyring, ingen servo. Giringen foretas med en horisontalt stilt spak med girkule. Fire gir, pluss revers.
Det er en jobb å holde farten oppe og en forbikjøring må planlegges nøye. La oss si at du kommer bak en av disse utallige sinkene som ligger under 70 km/t i 80-sonen: Giret er i fjerde. Det åpner seg et rettstrekke – som byr på raust med meter og tid. Helst en evighet.
Girspaken trekkes ut til tredjegir, gasspedalen i bånn, turtallet til himmels – det føles som motoren er på vei opp gjennom panseret.
Og mens det rister i hele den tapre, lille skapningen og girspaken skyves inn og vris til fjerdegir, så vil du forhåpentlig oppleve å «suse» forbi sinken som skamfullt kan konstatere at vedkommende nettopp er blitt forbikjørt av en av verdens tregeste biler.
Vi snakker om en akselerasjon fra 0–100 km/t på minst ett minutt dersom 100-kilometersmerke i det hele tatt er innen rekkevidde.
Stanser fluer og mygg
Vil du ha kjøling vrir du simpelthen på en diger og hard bryter som åpner den tverrgående luken over lufteåpningen. Litt netting hindre fluer og mygg fra å bli sendt rett inn cockpiten. Noen ganger også knott. På ekstra varme dager er det bare å vippe eller rulle opp taket, helt til bakerste stilling for fullt panoramatak.
I gamle dager, da dagens sikkerhetsfokus bare var en fjern idé, så kunne for eksempel barna stå baksetet og nyte den friske luften som bare et åpent panoramatak i en bil i hastighet kan by på. Hadde man i tillegg en av disse vindmøllene man fikk kjøpt på 17. mai i hånden, var livet rett så festlig.
En 2CV av eldre årgang vil ha fartsavhengige viskere. Dermed en elmotor spart. Begynner det å regne, må du kanskje finne frem regnfrakken til grillen.
Vinteregenskapene er så som så, med mindre du har en Sahara-versjon. De sykkeltynne hjulene har sine fordeler. Noen ESP som bremser bilen der man kan trenge fart finnes selvsagt ikke.
Blir man likevel stående fast i bakken opp til hytta, kan det være verdt forsøket å rygge opp, kanskje med en person eller to stående på frontfangeren for å få litt vekt på drivhjulene.
Vil ikke starte sier du, selv med choken ute? Ikke noe problem. Hent sveiven i bagasjerommet og dra motoren i gang med håndkraft. Kan hende bør batteriet få litt varme foran peisen før du forsøker igjen.
Oppbevart i hemmelighet
2023 markerer 75-årsjubileet til ikoniske 2CV. På 30-tallet syslet Citroën med planene om en billig bil som skulle være tilgjengelig selv med lav inntekt. Angivelig var ordren fra toppsjef Pierre-Jules Boulanger slik: «Bygg en bil som har plass til to bønder med støvler og en sekk poteter eller et fat vin». Prosjektet ble kalt «TPV» – Toute Petite Voiture – eller veldig liten bil.
toire. Foto: Produsenten
I 1937 var den første kjørbare prototypen av TPV-prosjektet klar. Den veide bare 370 kg og hadde bare ett frontlys. Lovgivningen på denne tiden krevde ikke to. Bilen hadde plass til fire personer og 50 kg bagasje med en maksimal hastighet på 50 km/t.
250 preproduksjonsmodeller var bygget før bilutstillingen i Paris høsten 1939, men krigsutbruddet satte en stopper. I frykt for at de skulle bli unyttet av fienden, ble modellene som allerede var bygget ødelagt – alle unntatt fire som i hemmelighet ble oppbevart på Citroëns testsenter i La Ferté-Vidame.
Den produksjonsklare modellen – med to lykter – ble vist for første gang på bilutstillingen i Paris, 7. oktober 1948. En amerikansk journalist skal ha spurt om det fulgte med en boksåpner i prisen.
Da den gikk i produksjon i juli 1949, var det med en boksermotor på 375 kubikk med ni hestekrefter. Det holdt til en toppfart på 50 km/t. Litt raskere enn Hussain Bolts topphastighet rundt 44 km/t.
Citroën revolusjonerte bilindustrien med 2CV, en billig og allsidig bil. Ordrene flommet inn. Lang leveringstid er intet nytt fenomen. På det meste måtte man vente seks år på å få 2CV-en levert etter bestilling.
Vokste til 33 hester
Det startet med ni hestekrefter som vokste til rundt 33 hestekrefter på det meste. Flere varianter ble bygget. En periode fikk den rektangulære lykter i stedet for runde. Innvendig var det stort sett bare «dashbordet» som endret form.
Det består av lite annet enn speedometer, bensinmåler, måler for batterinivå, bryter for vindusviskere og pumpeknapp for spylervæske,
Fra 1948 og frem til 1990 rullet totalt 5 114 969 ut fra samlebåndet, inkludert over 1,2 millioner varebiler.
Det var til slutt avgass- og sikkerhetsforskrifter som tok knekken på 2CV. De aller siste versjonene forlot Mangualde-fabrikken i Portugal 42 år etter lanseringen. Det skjedde klokken 16 den 27. juli 1990.
To motorer
Det finnes en uhyre sjelden 4WD-variant av 2CV, med navnet Sahara. Den ble laget for ørkenbruk, for forskere villmarken i Rwanda, for dem som lette etter oljekilder, for leger i øde områder, til militæret i Nord-Afrika eller til politiet i Polynesia.
Ingen annen serieprodusert etterkrigsbil ble modifisert så omfattende som Sahara: I stedet for komplisert høyteknologi er den i praksis to biler i én.
Den har hverken mellomaksel eller differensialsperre. I stedet har den to motorer, én foran og én bak. Den kan kjøres med forhjulsdrift, bakhjulsdrift eller firehjulsdrift.
Den har to tenningsnøkler og to startknapper. To girkasser og to tanker har den også. Tankene er montert under forsetene, og påfyllingen er i dørene. Kun 694 stykker ble bygget i perioden 1958 til 1967, og de er svært sjeldne.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 62 2023
