Heller 1000 ganger dette enn et rullende kompromiss som tilfredsstiller de fleste, men ikke begeistrer noen

Alfa Romeo har alltid vært et entusiastmerke, noe for dem med et nært forhold til bil, kjøreglede og ikke minst – et ønske om å ha noe annet enn BMW eller Audi i garasjen.

For når det handler om sportslighet og design er Alfa Romeo som regel høyt oppe i kortstokken, særlig hvis bilglede skal kombineres med en viss form for praktiske egenskaper.

Særlig på 1960-tallet, med raske sedaner og lekre coupé-modeller, bygget Alfa et rykte som et mer eksotisk alternativ til BMW.

Alle vet jo hvordan det har gått siden: Mens BMW er et sportslig-eksklusivt kraftverk i bilindustrien, lever Alfa et liv i utkanten av rampelysene. Riktignok har italienerne med jevne mellomrom bevist at de kan, eksempelvis i årene rundt 2000, med 156- og 147-modellene.

Les også dette tilbakeblikket: Da Alfa Romeo 156 debuterte i 1997 fikk den umiddelbar klassikerstatus. Og reddet et legendarisk bilmerke

Men det har blitt for mye av og på, særlig her i Norge, hvor også importsituasjonen har svingt mellom topp og bunn.

Tung bør

Derfor føles det litt hakk i plata når alt igjen skal bli så meget bedre. Skjønt, med hånden på hjertet, det er enklere enn tidligere å forstå at det nå faktisk kan stemme.

En ting er bilverdenens hangarskip – gigantkonstellasjonen Stellantis med alt fra Fiat/Alfa, via Jeep/Chrysler, til Citroën/Peugeot med Opel på slep.

En annen at bilimportørkjempen Bertel O. Steen skal ta seg av alt fra Stellantis her i Norge, med sitt velsmurte forhandlerapparat.

Og Stellantis, sier Alfa Romeo, skal være en spydspiss for konsernet, blant annet når det gjelder elbiler. Denne gangen skal altså alt bli så meget bedre …

Det første steget på veien representerer den nye crossover/SUV-modellen Tonale.

Det er tung bør på skuldrene til den første normalmodellen Alfa Romeo har lansert siden Giulia kom i 2016 og Stelvio dukket opp i 2017.

I tillegg kommer den som ladehybrid med 4WD litt sent til det selskapet her i Norge, men internasjonalt er fortsatt en slik drivlinje viktig på veien mot større grad av elektrifisering.

Færre kunder, færre konkurrenter

Fordelen for Alfa Romeo Tonale, der etternavnet i likhet med storebror Stevio er hentet fra et italiensk alpepass, er at det ikke lenger finnes så mange alternativer til helelektriske biler i Norge.

Færre potensielle kunder, ja vel, men også færre å konkurrere med. I tillegg kan vi tilføye at ingen av de gjenværende konkurrentene gjør det helt som Tonale, og da mener vi i positiv forstand.

Skal du være et nisjemerke, nytter det nemlig ikke å ape etter storselgerne. Da må du finne på noe helt eget, som skiller deg ut fra massen.

Det har ikke Tonale det minste problem med å gjøre. Den behøver ikke finne på noe som helst, bortsett fra å være 100 prosent Alfa Romeo. Da er det nemlig ikke noe som ligner.

En ting er den moderne versjonen av klassisk Alfa-front, en annen et skjermbasert interiør som likevel klarer å formidle Alfa-tradisjon – og ikke minst, en kvalitetsfølelse man ikke helt hadde forventet seg i en kompakt SUV-modell.

Hissig snerr

Drivlinjen følger opp med Alfa-typiske egenskaper. I front sitter det en frisk firesylindret turbomotor, som med sine 1,3-liter definitivt ikke har forspist seg på sylindervolum, i og for seg også det en typisk italiensk dyd.

Bakhjulene, og dermed også firehjulsdriften, tar en sedvanlig sjarmløs, men effektiv elmotor seg av.

Det deilige med drivlinjen er at bensinmotoren i front gir deg akkurat det passende hissige snerret. Et som lydmessig bringer deg helt tilbake til 80-tallets rekkefirer med dobbelt forgasser og twincam.

Forskjellen er at kraften nå leveres i et solid skyv helt fra bunnen av: Fossil/elkomboen sørger for 280 hk og 400 Nm dreiemoment, mens du i 80-tallsutgaven ustanselig hadde jaget rødmalingen på turtelleren. Gøyalt, men dessverre ikke helt reglementert når vi skriver 2023 i kalenderen.

En dose lidenskap

Alfa har heller ikke inngått noen kompromisser når det gjelder veiegenskaper. Merkets «cuore sportivo», fritt oversatt «sportslige hjerte», lever i beste velgående selv i en kompakt-SUV.

Stivt hjuloppheng og store hjul sørger for at Tonale styrer kjapt inn og henger usedvanlig godt med i svingene. Noe også en svært direkte, om noe livløs styring, bidrar til.

Du får selvsagt som fortjent i andre enden, med hjulstøy i motorveifart og merkbar nærkontakt med dårlig veivedlikehold i tettbygd strøk.

Men 1000 ganger heller det, enn et rullende kompromiss som tilfredsstiller de fleste, men ikke begeistrer noen. Det må være en dose lidenskap med Alfa-merket i grillen.

Praktisk også, gitt

Alfa som familiebil, det har ofte vært etterfulgt av et forsiktig kremt, noe særlig 156 Sportwagon kan stå som et eksempel på. Tonale er høyere og mer SUV-aktig enn normalt fra Alfa, og det merkes straks på komforten innvendig.

Lengde på 4,5 meter er ikke voldsomt i dagens verden, men benplassen i baksetet holder mål, med tilstrekkelig bredde og takhøyde i tillegg.

Og en liten men viktig detalj: Setehøyden er bedre enn i de aller fleste biler; uten spiss vinkel i knærne blir det svært god sittekomfort på langtur. 385 liter bagasjeplass høres ikke så voldsomt ut, men er til gjengjeld kvadratisk og lettlastet.

Vi Menn Bil mener:

Alfas første nye modell siden 2017 kunne vært et konsernaktig mageplask fra giganten Stellantis. I stedet har Alfa fått lov til å være Alfa, og resultatet er slik det sømmer seg for en kompakt-SUV med sportslige aner i ryggsekken.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 36 uke 30

 De aggressivt utformede girhendlene formelig kommanderer deg til å bruke dem

Det første som slår meg er at uttrykket "ekstremt sportslig" må være misbrukt