"Bra utseende? God pris? Eller begge deler?"

Da Opel Ascona ble lansert på bilutstillingen i Torino i 1970 bar den bud om at æraen med primært maritime navn som Kadett, Kaptein, Commodore og Admiral var over. Ascona overtok plassen mellom Kadett B og Rekord C etter Olympia-versjonen av Kadett.

Den ble fra starten tilbudt som sedan med to dører, en grunnversjon og en mer luksuriøs utgave, begge med uavhengig hjuloppheng foran og stiv bakaksel. Motoren var en firesylindret 1,6-liter med 69 hestekrefter eller S-versjon med 80 hestekrefter. Den var hentet fra Rekord og hadde en kamaksel (cam-in-head) som bare manglet noen få millimeter på å bli overliggende.

Morsom bil

«For en stund siden kunne skarpe observatører fortelle om en ny bil på veiene i Norge, en bil som hadde sneket seg så å si ubemerket inn på markedet uten forutgående presentasjon og oppstyr.

Bilen var Opels nye mellomklassevogn Ascona, en bil som ble konstruert parallelt med Mantaen, men som av forskjellige grunnet ble markedsført noe senere», skrev Vi Menn da biljournalisten i 1971 hadde testet en Opel Ascona 16 S Automatic med 80 hestekrefter og tretrinns automatkasse.

4,2 meter lange Ascona fikk raskt renommé som en morsom bil å kjøre takket være et fast understell. I tillegg hadde Opel gått vekk fra ratt av buss­typen. «Opel Ascona 19 S vekker gutten i mannen», mente Vi Menn. Bilen var nærmest fri for fjas. Blant de få ulempene som ble trukket frem var den trange plassen i baksetet. Akselavstanden var bare én centimeter lengre enn hos Kadett.

Vant WRC

Ascona kunne fra introduksjonen fås i den spesielle Voyage-utgaven – en stasjonsvogn med to dører pluss bakluke. Etter hvert kom også firedørs sedan. Stasjonsvognen Caravan kom ikke før i 1974, året før Ascona B. Våren 1971 ble motorutvalget utvidet med en 1,9-liter.

Da Ascona 1900 SR ble testet av Vi Menn på Scandinavian Raceway i 1972 ble den karakterisert som en «hissigpropp». «Helhetsinntrykket er bastant soliditet», skrev journalisten. I 1971 kom også den tøffere SR-utgaven (Sport Rally). Dessuten ble tretrinns automatgir introdusert. SR-versjonen ble særlig ettertraktet da Walter Röhrl og Jochen Berger vant EM i rally i 1974 med en todørs SR.

I 1975, rett før Ascona A ble erstattet av B-modellen, vant Röhrl og Berger Acropolis Rally – og Opels første seier i WRC.

Capri-killer

Men det var Manta som stjal overskriftene. Den delte understell og motor med Ascona, men hadde en helt annen appell. Opprinnelig skulle Manta A bli den nye Kadett C Coupé, og Ascona A en supplerende modell.

Men Opel så seg nødt til å reagere på Fords suksess med Capri, og fikk øye på et segment som befant seg mellom Kadett og Rekord. Mantaen kom i september 1970, en måned senere enn teknisk identiske Ascona.

Lanseringen av Manta skjedde på Timmendorfer Strand nord for Lübeck. Navnet var inspirert av tidsånden der sporty biler lånte navn fra dyrenes verden, som Mustang og Stingray. Opel kjøpte rettighetene til navnet av Giorgio Giugiaro og Italdesign som hadde vist frem et futuristisk bilkonsept kalt Manta i 1968. Inspirasjonen til djevelrokke-emblemet, som Opel skulle benytte, var inspirert av bilder som den franske havforskeren og dykkerpioneren Jacques Cousteau hadde tatt.

Luksusutgave

Første Manta kom på markedet i 1972 med en 60-hesters 1,2-liter. Senere samme år kom den mer luksuriøs utgaven Manta Berlinetta. Flere spesialutgaver fulgte, som GT/E i 1974 med 105 hestekrefter. Utviklingen av GT/E var forsinket, først senere fikk 1,9-literen med innsprøyting og L-Jetronic prioritet foran en turboversjon med 143 hestekrefter.

I 1975 kom spesialversjonene Swinger, Sommer Bazar ‹75 og Holiday, med den GT/E-baserte Black Magic som høydepunktet. Av totalt 498 553 produserte Manta A, er 5248 GT/E og omtrent 600 Black Magic.

Første generasjon Manta ble som Ascona A produsert til 1975 da Manta B overtok.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 52 2020