Salgstallene er ekstremt ulike, svakhetene er de samme

Volvo EX30 har så langt vært en braksuksess her i Norge. Bilen kom på markedet i starten av 2024 og i løpet av oktober hadde EX30 funnet seg 6215 nye eiere. Det plasserer den lille Volvo-modellen på en solid andreplass på salgsstatistikken, bare slått av den ustoppelige Tesla Model Y.

Les også: Testduell: BYD Atto 3 mot Tesla Model Y RWD: Gigantenes oppgjør

Helt i den andre enden av popularitetsskalaen finner vi Volvos tvillingmodeller fra Smart. Den mer SUV-aktige Smart #1 og testbilen – crossoverversjonen Smart #3 – har til sammen solgt 77 eksemplarer i samme periode.

Det betyr at Volvo rundt regnet selger 80 ganger flere EX30, enn Smart #1 og #3. Så denne duellen er egentlig allerede avgjort av norske bilkjøpere, men vi tror likevel ikke at Volvo EX30 er 80 ganger bedre enn sine Smart-kolleger.

Produseres i Kina

Så finnes det egentlig noen grunn – annet enn den åpenbare fordelen et velpleid merkenavn og et stort forhandlerapparat – til den voldsomme forskjellen?

Testduellen gir også en sjanse til en ny vurdering av Volvo EX30. Noen lesere vil kanskje huske at selv om vi likte mange aspekter ved bilen, var det også andre som gjorde oss mer lunkne. Kanskje Volvo har fikset på noen av disse til modellår 2025?

Les også: Test: Volvo EX30 AWD og RWD: Briljerer på enkelte områder, men det er noe som skurrer

Volvo- og Smart-modellene produseres av Geely i Kina, der for øvrig også en tredje versjon av samme bil – Zeekr X – nå er kommet til Norge. Det er ikke noe uvanlig i dette; felles plattformer og produksjonssamarbeid har vært normalen i flere tiår, og noe vi vil å se enda mer av på elbiler i årene som kommer.

Vi kjører toppmodellene av bilene. Det betyr Twin Performance AWD-etternavnet hos EX30 og Brabus-betegnelsen for Smart#3. Begge har samme spesifikasjoner med firehjulsdrift og voldsomme 428 hk/315 kW. Volvo sier 0–100 km/t skal gå på 3,6 sekunder, Smart 3,7 sekunder. I utgangspunktet tenker vi på Volvo som større og mer praktisk, og Smart som liten og mindre egnet til familiebruk. Det har helt klart å gjøre med bilder i hodet av talløse Volvo-stasjonsvogner og SUV-modeller, mens Smart ofte forbindes med bitte lille ForTwo.

Les også: Klokkebilen er tilbake i tett samarbeid med verdens råeste Mercedes-spesialist

Smart overrasker innvendig

Så med bilene foran seg og en kikk på spesifikasjonene går vi på en smell i den første runden. Smart er klart større og mer praktisk enn Volvo. Faktisk er den med sine 440 cm nesten 20 cm lengre enn Volvo, og akselavstanden på 279 cm er også minst en bilklasse større enn Volvo sine 265 cm. Det gjør også Smart #3 til en smekrere og mer elegant bil enn den legokloss-aktige Volvo. Og selv om Smart ser lavere ut, er de like høye med 156 cm på strømpelesten.

En gjennomgang av baksete og bagasjerom viser at Smart omsetter sine ytre mål til en innvendig plassfordel. Mens benplassen i baksetet på Volvo er 67 cm, og dermed snau med voksne på rundt 180 cm foran og bak, byr Smart på rikelige 77 cm. I bredden er de ganske like, mens Smart betaler en pris for designet med noe lavere takhøyde i baksetet. Den er likevel tilstrekkelig for de fleste. Bagasjerommet er 10 cm lengre i Smart, bredden relativt lik, og høyden noen centimeter lavere i Volvo. Det reflekteres i fabrikkstallene: 318 liter i Volvo, 370 for Smart.

Det er ikke bare plassen det skiller på innvendig. Smart kommer ferdig møblert, mens Volvo kjennes naken. Ja, vi skjønner at det er moderne (og billig) i dagens bilverden, men her virker det som om pendelen har svingt for langt.

Vi lot tre vanlige bilbrukere kjøre noen mil i Smart og Volvo, med beskjed om å komme tilbake med noen innspill på fordeler og ulemper. Ikke helt uventet ble Volvo beskrevet som spartansk sammenlignet med Smart. Interiøret fremstår som fargeløst og småtrist. Ikke noe feil med miljøvennlige materialer, men det går vel an å plukke ut noen med høyere kvalitetsfølelse?

Smart får skryt for et mer polstret og intimt inntrykk med sportsseter og markert midtkonsoll. Den har også full pakke med infoskjerm foran føreren, samt head up-display i frontruten, og en mer fargerik betjeningsskjerm. Volvo har ingen av delene, alt foregår gjennom betjeningsskjermen i midtkonsollen. Logikken er god i begge, men ingen liker å måtte kikke ned og til høyre for hastighetsvisning.

Volvo har flott oversikt og kjennes svært lettmanøvrer. Farts- og filholderen er relativt smidig, selv om den av og til blir overivrig på korrigeringen. Vi liker også den lineære responsen i gasspedalen som gjør det enkelt å justere farten. I Smart har du følelsen av å sitte relativt lavt og med god kontakt med veien ved aktiv kjøring. Derfor blir det litt rart at farts- og filholderen er mer masete enn i Volvo. Gasspedalen har en seig respons som gir en følelse av forsinket reaksjon. Det kler de ellers underholdende veiegenskapene dårlig.

For mye og for lite krefter

Begge bilene har akseptabel langturkomfort. De er jo ikke direkte billige med priser på drøyt 450 000 kroner i sine toppversjoner. Med piggfri vinterdekk er støynivået greit på langtur, men vi antar at det kan bli vel mye romlestøy på motorvei når sommerdekkene kommer på.

Understellsoppsettet går mer i retning av komfort enn sport. Det tror vi passer kundene fint, men hvis du til stadighet har tenkt å bruke alle de 428 hestene skal du være klar over at det ikke akkurat er en BMW M3 du ratter rundt. Da blir oppsettet i mykeste laget og bilene kjennes rett og slett overmotorisert.

Verken Volvo eller Smart leverer det de lover når det kommer til ytelser. I alle fall ikke hele tiden. Etter hundrevis av elbiltester vet vi at noen modeller mister effekt når batterikapasiteten synker, særlig i kombinasjon med lav utetemperatur. Derfor gjør vi våre ytelsesmålinger med 80-90 prosent batterikapasitet.

Da vi kjørte Volvo EX30 AWD vinteren 2024 opplevde vi fallet i ytelse som svært merkbart, og spurte Volvo om en forklaring: – Når batteriprosenten reduseres, vil effekten det er mulig å ta ut av batteriet også reduseres. Under 20 prosent batterikapasitet vil bilen derfor få et effekttap som vil påvirke akselerasjonstiden, svarte kommunikasjonssjef Erik Trosby hos Volvo Car Norway.

Det har ikke endret seg. Om det finnes en slags trøst i felles skjebne, så har Smart den samme tendensen til å slakke av på akselerasjonen. Det føles som det skjer fra rundt 30 prosent batterikapasitet, og når vi tester ved 20-, 15- og 10 prosent trenger vi egentlig ikke måleutstyret vårt for å kjenne at effekten forsvinner på dramatisk vis.

Begge bilene er lynraske i forbikjøringsakselerasjon med 80 prosent batterikapasitet. Da går 60–100 km/t unna på 2,0 sekunder. Med 15 prosent batterikapasitet har det økt til 4,3 sekunder i Smart, og hele 9,3 sekunder i Volvo. Det synes vi er for dårlig, og fant heller ikke noen opplysninger om effekttapet på importørens nettsider. Kremt, kremt.

Bruker mye, lader sakte

Heller ikke hurtigladeopplevelsen har endret seg til det bedre. Forvarming av batteriet skal aktiveres ved å legge inn en ladestasjon som mål i navigasjonen. I den første testen av Volvo EX30 hadde vi et problem med at Google-navigasjonen. Den låste seg ved et par anledninger, men likevel var ladeytelsen den samme med og uten navigasjon.

Denne gangen fungerte navigasjonen uten plett og lyte i begge bilene, og med bortimot identisk hurtigladeresultat for dem begge. Men særlig imponerende er det fortsatt ikke. 10-80 prosent tar 36 minutter med en snittfart på 78 kW. Den maksimale ladefarten på 150 kW ser vi ikke snurten av, men oppnår 125 kW i et kort intervall rundt 35 prosent batterikapasitet. Spesielt kaldt var det heller ikke i testperioden, fra minus to til pluss 10 grader.

Begge bilene forsyner seg likevel godt av batterikapasiteten på 62 kWh i Smart og 64 kWh hos Volvo. Forbruket ligger på henholdsvis 1,9 og 2,1 kWh per mil i testen. Det er tall vi forbinder med større SUV-modeller; 1,5 til 1,6 kWh per mil hadde vært mer i linje med bilens størrelse og vekt. Da ender rekkevidden i test på 305 km for Volvo og 325 km i Smart. Sistnevnte har noe mer edruelige fabrikkstall på 415 km, mens Volvo oppgir hele 460 km. Nok et område der disse bilene ikke lever opp til forventningene spesifikasjonene skaper.

Vi Menn Bil mener:

De to tvillingmodellene deler de samme svakhetene, men totalt sett er Smart #3 en noe bedre, rommeligere og ikke minst mer sjarmerende bil enn Volvo EX30. Samtidig skjønner vi at Volvo selger bedre enn Smart, men synes nok skjevfordelingen er i største laget. Særlig nå som prisen for toppmodellene er tilnærmet lik. Velger du Volvo EX30, får du etter vår mening en Volvo som ikke er en Volvo, i alle fall i den tradisjonelle oppfatningen av merket. Her er det nemlig svært lite igjen av den premiumfølelsen Volvo har vært så flinke til å få på plass i sine modeller de siste 10–15 årene.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 02 2025

Har det meste et elbil-hjerte måtte begjære

Volvo har fått en svært ung slektning som ypper til kamp