Test: BYD Tang
Utfordrer de etablerte
BYD Tang gjør en god figur, men har fortsatt noen detaljer som ikke står helt i stil med konkurrentene.
Med BYD Tang går startskuddet for nok en kinesisk bilprodusent her i Norge.
Det startet med MG ZS EV vinteren 2019, og nå er de første BYD-modellene på vei til kundene. Mot slutten av 2021 kommer i tillegg Hongqi, Nio, Xpeng og flere andre med nye modeller.
Det er både forventninger og skepsis knyttet til lanseringen av et helt nytt merke, særlig ett fra et såpass annerledes bilmarked som Kina.
Ikke nødvendigvis med tanke på teknikken, mer i forhold til om løsningene er tilpasset nordiske forhold og om de grunnleggende egenskapene passer til vår bilbruk.
Kjent designer
BYD Tang går i alle fall rett inn en svært populær bilklasse. Formatet er en rommelige familie-SUV, og med tilsynelatende gode elbilspesifikasjoner er BYD nærmest garantert et brukbart salg i det norske bilmarkedet. Over 1000 kontrakter er signert, og målet om 1500 biler i 2021 innen rekkevidde.
Wolfgang Egger er sjefdesigner hos BYD, og er ingen hvem som helst innen bildesign. På CV-en hans finner du eksempelvis Alfa Romeo, Seat og Audi.
Skal vi dømme etter reaksjonene på BYD Tang i løpet av testen, har Egger lykkes godt med å appellere til europeiske bilkjøpere. Utseendet er stilrent, elegant og med en fin blanding av internasjonale og asiatiske elementer.
Det inntrykket brer seg også innvendig. Syvseter-konseptet med to ekstraseter felt ned i bagasjeromsgulvet sender tankene i retning av Kia Sorento og Hyundai Santa Fe. Det samme gjør tankegangen om komplett utstyrspakke uten store behov for ekstrautstyr.
For 600 000 kroner får du det aller meste du trenger, pluss litt til. Inntrykket innvendig går faktisk i retning av Lexus. Det gjelder også kvalitetsfølelsen på paneler og materialer, selv om vi kunne ønske litt mindre sort pianolakk.
Roterbar skjerm
Stort sett er det bare betjeningsskjermen i midten som skiller seg noe ut fra normalen. Infotainmentsystemet er appbasert, og salgssjef i BYD Norge, Simen Wøien Christensen forklarer at BYD er i forhandlinger med flere leverandører:
– Her jobbes det intenst, og apper vil blir tilgjengelig for nedlastning i bilen i løpet av kort tid, sier han.
Dermed blir det vanskelig å gi noen god vurdering av funksjonene. Selve skjermen virker bra, og kan også roteres på høykant om du ønsker slikt format. Vi har opplevd biler med bedre logikk i menysystemet, men her kan det altså bli endringer.
BYD Tang har ikke varmepumpe, men bruker en PTC-varmer med inntil 5 kW effekt. I testperioden varier utetemperaturen fra 10–15 grader, og selv om det ikke er problemer med temperaturen i kupeen, er vi ikke helt fornøyd med måten automatikken gjør jobben på.
Vi måtte sette klimaanlegget på unaturlig høye temperaturer – mellom 27–30 grader – før temperaturen ble behagelig. Dessuten må du av og til inn for å gjøre manuelle justeringer på reguleringen av luftstrømmen, så her har BYD tilsynelatende et forbedringspotensial.
Egenskapene varierer
Vår bil har pene sportsseter i brunt skinn. De er ikke bare pene å se på, men også gode å sitte i. Det tar ikke lang tid før du har justert deg på plass og sitter minst like godt som i europeiske premiummerker. Bak rattet gir BYD Tang et tungt og stødig inntrykk, vi snakker om en bil på snaut 2,6 tonn med fører.
Build Your Dreams
Det er betegnelsen som ligger bak forkortelsen BYD. Den kinesiske produsenten har historie innen bilproduksjon tilbake til 1990-tallet, og ble etablert under sitt nåværende navn i 2003. BYD var tidlig ute med batteridrevne biler og lanserte sin første ladehybrid i 2008.
I dag har BYD et bredt utvalg av modeller, fra småbiler til større SUV-utgaver. Et stort antall av modellene kan fås i helelektrisk utgave, i tillegg til ladbar hybrid og noen versjoner med bensinmotor.
Norge er første land ut for BYD i Europa, med RSA som importør. De er mest kjent som importør av Suzuki og Isuzu, men har nå etablert 43 BYD-forhandlere som strekker seg over hele landet.
Fornuftig nok har ikke BYD forsøkt å lage sportsbil av Tang-modellen, til det blir den for sedat i bevegelsene.
Med hjelp av store Conti SportContact 5 i dimensjon 265/40-22 er veigrepet mer enn godt nok, men røper også at støydemping er noe BYD må bli bedre på.
Vi måler 69 dBA i 100 km/t, og det er 2–4 dBA mer enn de beste elbilene vi har testet. Den forskjellen merkes godt, særlig på motorvei.
Fjæringsoppsettet går i retning av komfort, men også her mangler det litt i finavstemmingen. Bilen samler stort sett opp større ujevnheter, men blir et hakk for stram på mindre og skarpere dumper. Dette merkes best på mindre landeveier med ujevn asfalt, for på motorvei glatter BYD Tang over det meste. Og fartsdumper svelger den uten problemer.
Med effekt på 380 kW/509 hk er det mer enn nok krefter. Vi måler 0–100 km/t på 4,8 sekunder (fabrikken sier 4,6) og 60–100 km/t går unna på 2,4 sekunder. Ingen grunn til å grue seg for en forbikjøring. Riktignok må du sette bilen i sport-modus for å hente ut full effekt.
Ny batteritype
Tang er den første bilen vi prøver med såkalt Blade-batteri. BYD står selv bak utviklingen av batteritypen.
Den skal først og fremst ha bedre motstandsdyktighet mot brann og perforering.
I tillegg skal den ha lengre levetid og tillate lettere, mer kompakte batterikonstruksjoner.
I BYD Tang er brutto batterikapasitet på 86 kWh. Det skal gi bilen en rekkevidde på drøyt 400 km, ifølge WLTP-normen.
I vår faste forbrukstest på 200 km, som stort sett foregår på kupert og svingete landevei, kommer vi tett på det resultatet: Der registrerer vi et forbruk på to kWh per mil, og en maksimal rekkevidde på 405 km. Snittemperaturen under testen er på 17 grader og gir dermed gode elbilforhold.
Når vi kjører på motorvei i 100–110 km/t, med temperaturer på 10–15 grader, øker strømforbruket til 2,3-2,5 kWh/mil. Da varierer maksimal rekkevidde fra cirka 320 til 350 km.
Vi kjører tre hurtigladetester med litt varierende resultater. Den beste blir gjort på en 225 kW superlader fra Recharge.
Der starter vi med 20 % batteri og bilen holder 102 kW til 60 %, før ladefarten faller til 85 kW mellom 60 til 85 %. Fra 85 % til vi avslutter ved 95 % ligger vi på 48 kW.
Felles for alle tre hurtigladesesjonene er at bilen bruker ganske lang tid på å starte ladingen ordentlig, fra cirka to til tre minutter før det blir fart i sakene.
Totalt har BYD Tang hurtigladeegenskaper på det jevne, og havner i samme kategori som mange andre SUV-modeller i denne klassen.
Forbruket går mer i retning av Mercedes EQC og Audi e-tron, og den bruker noe mer enn biler som VW ID. 4 GTX og Tesla Model Y.
DOMMEN
Etter 1000 testkilometer sitter vi igjen med et positivt førsteinntrykk av BYD Tang. De grunnleggende bilegenskapene er gode, og du får en komplett utstyrt, rommelig og fleksibel familiebil til en relativt fornuftig pris. Noen detaljer kan bli bedre, og ikke alle egenskaper gir premiumfølelse. Som for andre nye merker blir det interessant å følge utviklingen i pålitelighet og verditap.
TEKNISKE DATA
Motor: 2xEL
Effekt, kW/hk: 380/509
Dreiemoment, Nm: 660
Egenvekt, m/fører, kg: 2564
Tilhengervekt, kg: 1410
Lengde/bredde/høyde, cm: 487/195/173
Bagasjerom, liter: 235–1655
Standard dekkdimensjon: 265/40-22V
Batterikapasitet brutto, kWh: 86
Rekkevidde, WLTP km: 400
Rekkevidde i 200 km test: 405
Forbruk, WLTP, kWh/mil: 2,16
0–100 km/t, fabrikk, sek: 4,6
Toppfart, km/t: 180
Pris fra, kr: 600 000
TESTDATA
0–100 km/t, sek: 4,8
60–100 km/t, kickdown: 2,4
80–120 km/t, kickdown: 3,0
Støy 50 km/t, dBA: 62,5
Støy 80 km/t, dBA: 66,5
Støy 100 km/t, dBA: 69,0
Testforbruk, kWh/mil l/mil: 1,97
Misvisning 100 km/t: 97
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 50 2021