Glattkjøring
Slik blir du en bedre sjåfør på glatta
Enkle grep som gjør deg til en bedre vintersjåfør.
- Ja, der strøk det med mange kjegler, konstaterer kjøreinstruktør Nils Messelt tørt.
Bak oss ligger kjeglene strødd, som et vitnesbyrd på en komplett mislykket unnamanøver. Stedet er Golsfjellet, der vi får testet kjøreferdighetene på Tisleifjordens tykke is. Gradestokken viser under 20 kuldegrader.
Se video: Slik kjører du på glatta
Den kanskje mest realistiske øvelsen er unnamanøvrering. Første forsøk imponerer ingen. Men hadde det vært om å gjøre å treffe flest mulig kjegler, hadde vi vunnet klart.
Det går noe bedre på andre forsøk, men det ser fortsatt ut som en massakre.
- Du bremser for sent og ratter for hardt, instruerer Messelt.
Vi tester s-kurver og unnamanøvrering i forskjellige hastigheter. Øvelse gjør mester - i hvert fall til en viss grad. Det hjelper at det hele skjer i kontrollerte omgivelser.
Les også: Fem måter å komme seg ut av knipa på vinterføret
Ambulansepigg er dekk med limte pigger som er bedre festet enn innskutte pigger og har større overheng. Et vanlig piggdekk har 1,2 mm overheng. Grunnen til at det benyttes ambulansepigg er at det gir et noenlunde akseptabelt grep på speilblank is, slik at øvelsene blir mer realistiske. I terrenget benyttes piggfrie dekk.
Den vanligste feilen
- Den suverent vanligste tabben vi gjør på glatta, er at vi ikke tilpasser farten til forholdene, sier Messelt
- I tillegg er sjåfører flest altfor opptatt av hva som skjer rett foran støtfangeren på bilen. Løft blikket opp og fram! Da setter du deg bedre i stand til å takle underlaget og planlegge kjøringen.
På det islagte vannet prøver vi forskjellige øvelser under kyndige instruktørers veiledning. De er alle hyret av arrangøren Rudskogen Motorsenter. Noen av bilene vi kjører har piggdekk, andre har piggfrie vinterdekk, atter andre har såkalt ambulansepigg som er ment for utrykningskjøretøy.
Les også: Disse sjåførene bør velge piggdekk
Ekspertens beste tips
Men en ting er å kjøre en forholdsvis ny BMW med nye dekk og moderne traction-kontroll. Holka kan opplevelse ganske annerledes i en tilårskommen bil uten ESP.
Men forholdsreglene er stort sett de samme.
Dette er kjøreinstruktør Christian Lauenborgs beste tips:
* Det enkleste først. Sørg for at du har riktig sittestilling i bilen. Avstanden til rattet skal ikke være for stor. Du bør ha en 90 graders vinkel på armene og rattgrepet bør være så bredt som mulig, altså «ti på to/kvart på tre».
* Forsøk å sitte med ryggen rett, det reduserer reaksjonstiden. Det gir deg også bedre feeling med bilen slik at bilens bevegelser oppfattes tidligere. Du kommer i tillegg lettere til hendler på rattstammen og de viktigste funksjonene i bilen. En slik sittestilling gjør deg dessuten mindre sliten på langtur. Kast boblejakka i baksetet når du skal kjøre langt, og etterstram alltid bilbeltet.
* Dekk utgjør en stor forskjell. Sørg for at du har gode vinterdekk som passer bilen. Sjekk dekktrykket jevnlig. Kjedelig, javel, men veldig nyttig. Trykket forandrer seg vesentlig ved endringer i temperatur, og feil dekktrykk medfører dårligere veigrep - både stoppdistanse, fremkommelighet og sidegrep. Det kan også være fornuftig å vaske dekkene noen ganger i løpet av vinteren.
* I tillegg: Sørg for god sikt, isfrie frontlys, baklys og vinduer. Husk også å fjerne snø fra taket. Ikke bare kan du bli bøtelagt for brudd på veitrafikklovens paragraf tre, du sparer sjåføren bak deg for irritasjon i tillegg til at du slipper å få snøen deisende ned over frontruta ved en bråbrems.
Les også: Slik får du dieselbilene raskere varm
Kort fortalt: Ta ansvar for alt du kan påvirke selv. Du skal håndtere og kontrollere 1,5 til 2,5 tonn stål som er i bevegelse, din kontakt med veibanen er fire dekk som tilsvarer fire håndflater. Hvis du som et minimum har sørget for gode dekk, er det et godt utgangspunkt.
Tenk konsekvens
- Å skulle bli en bedre sjåfør på vinterføre handler mye om å være bevisst, vurdere risiko og tenke konsekvens, sier Lauenborg.
* Beregn vesentlig større avstand til bilen foran enn på tørt føre, legg inn ekstra sikkerhetsmarginer. Overgangen mellom høst og vinter er kanskje den mest kritiske perioden, vi er ofte dårlig forberedt og feilvurderer hvor dårlig feste vi faktisk har. Vi har kjørt på bare og tørre veier med god friksjon i kanskje 7-8 måneder, og har et «sommertempo» i kroppen. Ikke ta det tempoet med deg inn i vintermånedene.
* Kjør i et tempo som setter deg i stand til å beholde kontrollen over bilen dersom du må foreta deg en uforutsett manøver. I tillegg: God se-teknikk er viktig. Se langt frem og skaff deg selv god oversikt. Er du ute på landeveien, se etter mulige «fluktveier» dersom du må styre unna en uforutsett situasjon.
Vanskelig underlag
Vinteren byr på mange ulike utfordringer når det gjelder underlaget. Store endringer i temperatur og nedbør endrer forholdene på veiene fortløpende. «Nullføre» og underkjølte veier er kanskje de vanskeligste forholdene vi opplever om vinteren.
* Kjenn etter hva slags grep du har, ta noen bremsetester når du ikke har biler foran og bak og sørg for at du er forberedt på hva slags friksjon du har. Let etter grep, ofte er det bedre grep utenfor sporet der alle kjører.
* Vær oppmerksom på at du dobler bremselengden ved nedsatt friksjon i forhold til tørr asfalt. Og dobler du hastigheten, firedobler du bremselengden og bevegelsesenergien.
Teknisk håndtering av bilen
* Myke, små og presise rattbevegelser er viktig. Blant de største feilene er å foreta store og brå bevegelser med rattet. Oppstår det en nødsituasjon der du raskt må bremse og styre unna et hinder som dukker opp, sørg for å bremse godt ned med et bestemt trykk på pedalen. Forsøk samtidig å være veldig myk med rattutslaget. Bilkjøring handler mye om forståelse for fysiske grenser og energi. Sørg for at du kan kontrollere bilen inn mot en sving (handler som oftest om å redusere hastigheten). Da har du marginer til å komme deg unna en potensielt farlig situasjon. Forsøk å bremse med rettstilte hjul slik at balansen i bilen er mest mulig optimal. Mykt gasspådrag ut av sving.
* Nyere biler har elektroniske støttefunksjoner. Gjør deg kjent med bilen og hvilke førerstøttesystemer den har. Har du mulighet: Finn en åpen og forlatt parkeringsplass, tren på bremsing, unnamanøvrering og lær deg hvordan bilen din reagerer. Meld deg gjerne på et kurs i kjøreteknikk og få profesjonell opplæring i realistiske hastigheter.
* Forhjulstrekk, bakhjulsdrift, firehjulsdrift: Lær deg forskjellene på understyring og overstyring. En forhjulsdrevet bil vil i utgangspunktet understyre, mens en bakhjulsdrevet bil vil overstyre.
* Vær oppmerksom på at en firehjulsdrevet bil vil gi deg bedre fremkommelighet og akselerere vesentlig raskere på glatt føre, men du oppnår absolutt ikke kortere bremselengder av den grunn.
* SUV-er har høyere tyngdepunkt og er ofte større biler, og dermed er mer masse i bevegelse. Ofte er det vanskeligere å rette opp en skrens på en SUV, fordi det tar lenger tid å oppfatte bevegelsen og rotasjonen på bilen når skrensen allerede er i gang. Kommer man på etterskudd, kan det være vanskelig å rette opp en sladd.
Men her skal du gi gass!
Elektroniske systemer som antispinnsystemer er som oftest til god hjelp. Du har gjerne to alternativer:
Alternativ én er å starte forsiktig og forsøke å unngå hjulspinn slik at antispinnsystemet ikke aktiveres. Dette kan imidlertid by på utfordringer i bakker fordi motorkraften blir for svak. Det andre alternativet er å starte forsiktig. Når bilen er i gang, gir du mer gass slik at antispinnsystemet får utnytte alt grep som finnes. Er du for forsiktig med gasspedalen, vil systemet dra ned hastigheten til det til slutt blir stans.
SE VIDEO: Slik kommer du opp bakken
Heller ikke stabilitetskontrollen er på din side når det gjelder framkommelighet under slike krevende forhold. Har du en stigning med sving, vil du kunne oppleve at ESP-en drar ned hastigheten så mye at du ikke kommer opp bakken.
Løsningen er å koble ut stabilitetskontrollen. Det er mulig i de fleste biler, enten med en knapp på dashbordet, eller i en skjult kommando i kjørecomputeren.
Kobler du ut ESP-en, er ekstra oppmerksomhet påkrevd. En eventuell sladd vil da ikke korrigeres automatisk.
I noen biler kan du redusere stabilitetskontrollens virkning uten at den slås helt av. BMW har en slik løsning som tillater litt sladd, og dermed unngår du at hastigheten dras ned i svingen. Samtidig har du elektronikken i bakhånd hvis sladden skulle ta overhånd.
Har du ikke allerede gjort det, er det på tide du tar fram bilens instruksjonsbok og lese gjennom kapitlene som omhandler bremser og stabilitetskontroll.
