Kjører du tung SUV, bør du vurdere dette vinterdekket

Leter du etter vinterdekket som dekker alle forhold perfekt? Det finnes dessverre ikke. Dekket som er like godt på tørr og våt asfalt som på hardpakket snø, sørpe eller ishålke eksisterer ikke.

Dekkene som er best på snø, kan være ganske så svake når det kommer til bremsing på våt asfalt, for eksempel. Det er derfor vi snakker om at vinterdekket er et kompromiss mellom ulike egenskaper.

Ideelt sett skulle man trolig hatt tre sett med vinterdekk i garasjen som man kunne veksle mellom: En type faste piggfridekk med gode asfalt­egenskaper, myk­ere piggfridekk med godt grep på fast snødekke, og piggdekk.

Hovedutfordringen ved valg av vinterdekk er store sprik i egenskapene. Ikke bare mellom piggdekk og piggfri vinterdekk, men også mellom de ulike merkene og modellene. Vinterdekktester er til hjelp i prosessen, men det er ikke slik at du bare kan kjøpe test­vinneren og tro du har fått det perfekte vinterdekket.

Ulike faktorer avgjør

Testene vektlegger ulike type egenskaper, og er det lagt mest vekt på snø og is i totalvurderingen, er testvinneren antagelig utmerket i Finnmark, men trolig ikke på Jæren. Derfor bør du studere hvilke områder dekkene gjør det bra på, før du konkluderer.

Egenskapene avgjøres av en rekke ulike faktorer. Som for eksempel: Stammen i dekket kan være myk, slik den ofte er i rene nordiske vinterdekk. Hensikten er å skape et dekk som er smidig mot glatt underlag. Eller stammen kan være langt fastere i et utpreget kontinentalt dekk, der egenskaper i høy fart er viktigere.

Gummiblandingen varierer på samme måte, og ikke minst har vi dette med hvordan gummien er formet og kuttet. Nordiske dekk har gjerne ganske rette kanter der mønsteret slutter, mens mer kontinentale dekk har rundere skuldre.

De nordiske dekkene har tette lameller (seipinger) som skal lete opp grep i porer i is og pakket snø, mens det er mer avstand mellom disse småkuttene i gummien i dekk av mer kontinental type.

Dominerer i Norge

I Norge dominerer de piggfrie modellene vinterdekk­-markedet med rundt 70 prosent av salget.

– På snø har piggfrie vinterdekk like godt eller bedre grep enn piggdekk. Spesielt om bilen din har moderne sikkerhetssystemer så kan piggfrie vinterdekk være det rette valget, sier Kjetil Røssel, produkt- og markedssjef hos Nokian Tyres.

Fordelene med piggfrie vinterdekk sammenlignet med piggdekk er blant annet bedre kjørekomfort og lav rullemotstand. Dessuten lager de mindre støy.

Likevel er det mange som sverger til piggdekk. Her er det også et mark­ert geografisk skille, der våre nordlige landsdeler naturlig nok liker seg best på piggdekk. Men også sørpå synes særlig eiere av tunge SUV- og elbilmodeller at pigger er trygt de få gangene det er virkelig glatt på vei til hytta.

Den viktigste endringen

Etter vår oppfatning har den viktigste endringen på vinterdekkfronten de siste årene kommet ved mer nyanserte egen­skaper på nordiske piggfrie ­dekk.

I overgangsfasen fra pigg til piggfritt var det overdreven oppmerksomhet på arktiske kjøre­forhold, noe som dyrket frem dekk der egenskaper på is og snø ble prioritert. Mange nye veier, bedre vintervedlikehold samt værforhold i retning av bar/våt asfalt, slaps og lett snøføre, gjør at det ikke nødvendigvis er riktig valg. Heller ikke elbiler på to til tre tonn kler myke piggfridekk spesielt godt.

Brede eller smale?

Nye biler får stadig bredere dekk, men kanskje kommer du best ut om du søker ned mot standarddimensjonen (den du finner i vognkortet) for vinterdekkene. Særlig gjelder dette om du kjører ofte på realt vinterføre med løs snø oppå et underlag av fastere snø og/eller is. Her kan brede dekk flyte i løssnøen, mens smalere dekk kan «skjære» seg lettere ned mot det fastere underlaget.

Forskjellen på for eksempel 205- og 235-bredde er godt merkbar i snøslaps og om du må ut i snøstrengen mellom de oppkjørte sporene. Vi har opplevd at billigbiler med smale dekk har kjørt fra dyre og langt sterkere biler med brede dekk under slike forhold.

Vær imidlertid oppmerksom på at smale dekk ikke helt kan matche brede dekk på hardpakket underlag. Bredere dekk har bedre bremseevne på is og hardpakket snø. Det er primært snøslaps som er de smale dekkenes styrke.

Ujevnt underlag

Så vel hyppige snøfall som stadige temperaturskifter kan gi en veibane som forblir ujevn gjennom store deler av vinteren, selv om det brøytes og skrapes aldri så mye. Dekkdimensjonen kan gi godt merkbare utslag i hvordan bilen ter seg. En høyere dekkside gir et mer fleksibelt dekk som tar eggen av ujevnhetene. Ved siden av bedre komfort, kan dette bidra til bedre grep fordi dekket har bedre kontakt med veien – det stusser ikke over ujevnhetene.

I deler av landet snør det sjelden, og rundt noen av de største byene saltes det heftig. Bor du slik til, og bare unntaksvis legger turen til fjells, kan det godt hende at et kontinentalt vinterdekk med visse egenskaper i nordisk retning passer aller best.

Kjøreegenskapene vil ligge nærmere det du har med sommerdekk, og grepet på våt asfalt vil være bedre enn med rendyrkede nordiske piggfridekk.

Slike dekk vil også være langt bedre i overgangsperioden mellom vinter- og sommerdekkføre. Nødvendigvis må du kjøre mer forsiktig de dagene da det er vinterføre, men vi har kjørt biler med slike dekk som vi synes takler også dette ganske så godt også.

Piggdekk fortsatt viktig

Med fokus på luftkvalitet, svevestøv og veislitasje skulle man kanskje tro at piggdekk var en saga blott. Men en av de største dekkaktørene i Norge kan fortelle at det ikke er tilfelle:

– Piggdekk utgjør rundt 40 prosent av vårt vinterdekksalg, sier Knut Knudsen, produktsjef hos Continental Dekk Norge AS.

Ikke uten grunn. Fortsatt er piggdekk det beste valget for mange nordmenn. Særlig på hardpakket snø, eller ulike typer isunderlag – og særlig når isen er våt – har piggdekkene sin styrke og utvilsomme sikkerhetsgevinst. Dette er føreforhold som er vanlige i Innlands-­Norge og i våre nordligste fylker.

Vår erfaring er at tyngre biler – for eksempel store SUV-er og elbiler – har godt utbytte av pigger på slikt underlag. Det samme gjelder eldre biler uten støttesystemer. Store firehjulstrekkere har god evne til å ta seg frem, men jaggu kan de gli godt om du kommer vel fort inn i en glatt sving. Da er pigger kjærkomment.

Bor du et sted der temperaturen ofte svinger rundt null, er pigger også en fordel. Og noen vil bare ha det de opplever som en ekstra sikkerhet. For en uerfaren vinterbilist, kan det være lurt å velge piggdekk.

I overgangen mellom høst og vinter kan du bli stilt overfor noen av de mest krevende kjøreforholdene. Som underkjølt regn. Når regndråpene fryser til is med en gang de treffer bakken, blir veibanen dekket av et tynt islag.

Det samme gjelder regn som har frosset på bakken over natten. Regn som fryser til is på bakken skaper det mest lumske og vanskeligste føret å kjøre bil på. Under slike forhold må du ha å gode vinterdekk. Det beste er piggdekk.

Et lite varsku: At et dekk har pigger, betyr ikke at det er fantastisk. Igjen viser tester store utslag mellom merker og modeller.

Kan du fyrstikktrikset?

På dette føret er det egentlig bare en type dekk som duger