Klassiker

50 år siden Mercedes-Benz' spesialklasse 

Mercedes S-klasse ble for første gang introdusert med W116-serien for 50 år siden, og med den kom en rekke nyvinninger.

Pluss ikon
<b>50 ÅR SIDEN:</b> Første S-klasse kom med en rekke nyvinninger som vi i dag tar for gitt. 
50 ÅR SIDEN: Første S-klasse kom med en rekke nyvinninger som vi i dag tar for gitt.  Foto: Produsent
Først publisert Sist oppdatert

Oktober 1972 ble Mercedes-­Benz S-klasse (W116) presentert offentlig for første gang. Det skjedde på Paris Motor Show. Den etterfulgte W 108/109-­serien, men med W116 var det første gang Mercedes-Benz tok i bruk benevnelsen S-klasse, som var en forkortelse for «Sonderklasse» - spesialklasse.

Den var et resultat av mange år med forskning og eksperimentering på flere felter, ikke minst aspektene som dreide seg om sikkerhet.

Den kom standard med doble triangelarmer foran som var konstruert for blant annet å hindre sporing, et typisk fenomen for særlig forhjulsdrevne biler med kraftig dreiemoment, og som også skulle forhindre at bilen stupte fremover ved kraftig oppbremsing.

Fremskrittet kom takket være omfattende tester gjort med det eksperimentelle konseptet C111 som fikk enorm oppmerksomhet da det ble vist frem på bilutstillingen i Frankfurt høsten 1969.

<b>HORISONTALT:</b> I motsetning til for­gjengeren kom W116 med horisontale frontlys.
HORISONTALT: I motsetning til for­gjengeren kom W116 med horisontale frontlys. Foto: Produsent

Nyvinninger

S-klasse kom også med mange såkalte passive sikkerhetsgrep. Bensintanken var flyttet fra bakerst på bilen til over bakre aksling for å oppnå bedre beskyttelse ved en eventuell kollisjon.

Instrumentpanelet var kraftig polstret, brytere og spaker konstruert for å gi etter ved sammenstøt, og det fireeikers rattet var utformet for støtabsorbering. Hele passasjercellen ga vesentlig bedre beskyttelse takket være kraftigere rammer. Både tak, dører og pilarer var konstruert stivere og kraftigere sammenlignet med forgjengeren.

Fronten og hekken var konstruert med deformasjons­soner som skulle lede energien vekk fra passasjercellen i tilfelle kollisjon. A-stolpene var laget med vindavvisere som kanaliserte vann og søle vekk fra sidevinduene. Andre sikkerhetsfunksjoner var blinklys som bøyde rundt hjørnet på hekken slik at lysene også kun ses fra siden. De store og brede baklysene var dessuten rillet for å forhindre tilsmussing.

<b>STØTABSORBERING:</b> Instrumentpanel og ratt var kraftig polstret og konstruert for støtabsorbering. 
STØTABSORBERING: Instrumentpanel og ratt var kraftig polstret og konstruert for støtabsorbering.  Foto: Produsent
<b>SIKKERHETS­FOKUS:</b> Eksperimentelle C111 fikk enorm oppmerk­som­het da den ble vist frem i 1969. Den dannet grunnlaget for viktig sikkerhetsutstyr som ble lansert med S-klasse tre år senere.
SIKKERHETS­FOKUS: Eksperimentelle C111 fikk enorm oppmerk­som­het da den ble vist frem i 1969. Den dannet grunnlaget for viktig sikkerhetsutstyr som ble lansert med S-klasse tre år senere. Foto: Produsent

ABS-bremser

Blokkeringsfrie bremser var et ganske ukjent fenomen i 1972. Det var skapt forventninger om at S-klasse ville komme standard med ABS-bremser (AntiBlockierSystem), men Daimler-Benz hadde på tidspunktet ikke lyktes med å utvikle systemet tilstrekkelig pålitelig for serieproduksjon. Angivelig hadde selskapet støtt på problemer med elektronikkens holdbarhet. Det ville være mulig å løse, men til en altfor høy pris. Først i 1978 fikk S-klasse ABS-bremser, som den første serieproduserte bilen. I dag er blokkeringsfrie bremser en selvfølge. I 1978 var det en sensasjon. Systemet var utviklet i samarbeid med Bosch.

<b>ABS:</b> Det var ventet at S-klasse ville bli introdusert med blokkeringsfrie bremser som standard i 1972, men først seks år senere mente Daimler-Benz at systemet var klart for serieproduksjon. 
ABS: Det var ventet at S-klasse ville bli introdusert med blokkeringsfrie bremser som standard i 1972, men først seks år senere mente Daimler-Benz at systemet var klart for serieproduksjon.  Foto: Produsent

Enorm motor

<b>SIKKERHET:</b> I sofaen satt passasjerene komfortabelt og sikkert. Tak, stolper og dører var langt stivere og kraftigere konstruert enn i for­gjengeren. 
SIKKERHET: I sofaen satt passasjerene komfortabelt og sikkert. Tak, stolper og dører var langt stivere og kraftigere konstruert enn i for­gjengeren. 

S-klasse ble introdusert i versjonene 280 S, 280 SE og 350 SE,
der 280-modellene hadde seks­sylindret 2,8-liters motor med dobbel overliggende kamaksel. 350 SE var utstyrt med 3,5 liters V8-motor. Seks måneder senere kom 450 SE-versjonen med større slagvolum. Samtidig kom SEL-utgaven med 10 centimeter lengre akselavstand. Den lange versjonen ble kort tid etter tilgjengelig som både 280 og 350.

Virkelig sus i serken ble det da den nye toppmodellen 450 SEL 6,9 ble lansert i 1975. Et tydelig signal om at oljekrisen var over. V8-motoren med et slagvolum på rause 6,9 liter var basert på den vellykkede 6,3-literen og leverte 290 hestekrefter og et dreiemoment på 549 Nm. Det var enorme tall på denne tiden. Den hadde hydraulisk fjæring med automatisk nivåregulering, sentrallås, klima­anlegg og frontlykter med spyling og viskere. Selv om den var dobbelt så dyr som 350 SE, ble den en suksess. Totalt 7380 450 SEL 6,9 ble bygget i løpet av de fire og et halvt årene som modellen ble produsert.

<b>TOPPMODELL:</b> I 1975 kom toppmodellen 450 SEL 6,9.
TOPPMODELL: I 1975 kom toppmodellen 450 SEL 6,9. Foto: Produsent
<b>DIESEL:</b> 300 SD var den første luksusbilen med turbodiesel. 
DIESEL: 300 SD var den første luksusbilen med turbodiesel.  Foto: Produsent

Tvang frem diesel

Nesten like mye oppmerksomhet vakte modellen som ble lansert i 1978, dieselversjonen 300 SD. Dieselmotor i en luksusbil var høyst uvanlig på denne tiden, men utgaven var et svar på Carter-­administrasjonens krav til forbedret drivstofføkonomi gjennom CAFE-standarden (Corporate Average Fuel Economy). Den femsylindrede treliteren var hentet fra den mindre og rimeligere 115-serien, men ble i S-klasse gitt en turbolader som gjorde at motoren produserte rundt 115 hestekrefter. 300 SD ble produsert utelukkende for det amerikanske og canadiske markedet.

<b>KRASJTEST:</b> Daimler-Benz var blant de første som begynte med kollisjonstester. 
KRASJTEST: Daimler-Benz var blant de første som begynte med kollisjonstester.  Foto: Produsent

Kostbar

Rimeligste versjon av S-klasse kostet rundt 115 000 kroner i Norge i 1973, noe som var en meget høy sum. Dette var tross alt en tid da rundt 55 prosent av husstandene disponerte bil og en Audi 80 med 1,3 liters motor kostet 32 000 kroner, noe som ikke ble ansett som spesielt rimelig.

W126, etterfølgeren til første S-klasse, hadde verdenspremiere på bilutstillingen i Frankfurt i 1979. Produksjonen av W116 fortsatte, men ble gradvis faset ut i 1980. Siste versjon som rullet av samlebånd i september samme år var en 300 SD. Da var totalt 473 035 versjoner av Sonderklasse W116 produsert.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 41 2022