En skikkelig 70-tallsklassiker

Desember 1971 startet Opel produksjonen av Rekord D. Den hadde litt å leve opp til etter den populære C-modellen som var blitt produsert i 1,2 millioner utgaver.

Som med Rekord C kunne man velge mellom tre karosserivarianter: Sedan med to eller fire dører, en coupé eller en stasjonsvogn med tre eller fire dører. Motorutvalget besto av velkjente firesylindrede motorer: 1,7-liter med 66 hk, en S-variant med 83 hk og en 1,9-liter med 97 hk.

Oljekrisen gjorde at det så smått begynte å dukke opp dieselmotorer tidlig på 70-tallet. I 1974 hadde både Mercedes, Peugeot og Datsun dieselmotor i utvalget. Og Opel. En 2,1-liter med 60 hk.

Rekord 2100 D var lett gjenkjennelig på bulen på panseret som skyldes den overliggende kamakselen. Den var gjerrigere på forbruket enn bensin­variantene, men brukte nesten 24 sekunder fra null til 100.

Commodore og rally

Fra mars 1972 ble utvalget utvidet med Commodore B som fylte gapet opp til Admiral og Diplomat. Commodore B delte karosseriform med Rekord D, men var flottere utstyrt og kom kun med sekssylindret motor.

Commodore S med 2,5-liter på 115 hk fikk raskt selskap av GS med 130 hk, og deretter en 2,8-liters GS-modell med doble forgassere og 142 hk.

Commodore-utvalget ble kronet i september 1972 med GS/E. 2,8-literen med 160 hk og elektronisk innsprøytning muliggjorde hastigheter opp mot 200 km/t. Den var også med i rally. I 1973 konkurrerte en ung Walter Röhrl for første gang Monte Carlo Rally med en Opel. Det dreide seg om en Irmscher-modifiserte Commodore GS/E-coupé.

Et friskt pust. Eller?

«Rekord D kommer på markedet lik en gjest som kommer som et kjærkomment og frisk pust til en fest», het det i presseskrivet da Rekord D ble introdusert. I lanseringsåret 1972 var Vi Menn
på plass på det internasjonale pressearrangementet i Nice for å prøvekjøre en coupéutgave av D-modellen.

Men Vi Menns journalist syntes ikke Rekord D helt innfridde etter forventningene som var skapt med Ascona og Manta. Det var særlig den stive bakakslingen og styringen som skuffet. «Bakakselen virker litt for livlig og slår av og til opp og ned på en ganske tydelig måte»,

Og videre: «Hvis man var litt i det travle laget, skiftet bilen ganske kvikt over fra å være understyrende til å bli en haleslenger. Styringen virket på oss en smule død og ufølsom, samtidig som den var i tyngste laget».

Oppsettet til tre knapper under dashbordet på venstre side for tåkelys og oppvarming av bakvinduet falt heller ikke i smak: «Disse tre knappene satt så tett sammen at de nesten satt oppå hverandre, og betjeningen av disse må sies å komme inn under lotteriloven».

Det triste 70-tallet

Vi Menns bil- og båt-ekspert, Terje Bjørnsen, husker Rekord D selv om den ble tatt ut av produksjonen tre år før han kunne sette seg bak rattet i en.

– Det var sommeren 1980. Jeg var med Torkel Trønnes på bruktbiltest. Trønnes var den gang teknisk sjef i KNA, senere velkjent bilekspert i Vi Menn. Vi oppsøkte diverse bilforhandlere i Oslo på jakt etter de beste bruktbil­kjøpene, og tok blant annet en tur med en nyere Rekord D, forteller Bjørnsen.

– For å være helt ærlig: Opel Rekord D var en gammeldags bil allerede i 1980. Den var en typisk representant for «det triste 70-tallet». Til Rekords forsvar skal det sies at det som kom fra Ford og andre storprodusenter ikke var særlig lystigere. Med et lite unntak for VW Passat, som med forhjulsdrift viste veien i mer moderne retning, sier Bjørnsen.

Rekord og de fleste bakhjulsdrevne kameratene slet med 60-talls teknikk: Stiv bakaksel, Panhardstag og langsgående støttearmer. Usjarmerende, svake, firesylindrede motorer med firetrinns manuell, eller tretrinns automatisk girkasse. Ikke spesielt godt hjulpet av oljekrise og krav om bedre avgassrensing utover 70-tallet.

– Rekord D var en typisk sliter, et nødtørftig transportmiddel uten sjarm eller overskudd. Men som tross alt gjorde jobben etter beste evne, enten det var på familieferien, eller som billig firmatransport. Og noen skal jo huskes for det også.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 58 2021

Den ble umerkelig lansert i Norge, for en annen modell stjal overskriftene

Slik ble Opel Ascona markedsført da den kom i 1970. Den ble riktignok ganske umerkelig lansert i Norge, for overskriftene stjal Ford Capri-utfordreren Opel Manta. 

Derfor revolusjonerte Citroën bilklassen da denne modellen kom for 50 år siden

Utseendet, plassen og det avanserte understellet ble hyllet, men det var ikke alt ved Citroën GS som vakte like stor begeistring.