Endelig er diesel-påhengeren her. Vi har testet den

Det har vært et langt løp, men nå er den altså omsider på plass: Den dieseldrevne utenbordsmotoren fra britiske Cox.

Jeg har ikke tall på alle de optimistiske pressemeldingene fra fabrikkens engelske PR-byrå, og det har gått noen forespørsler til den norske importøren Erling Sande om når motoren blir tilgjengelig for test.

Men to–tre år er jo ikke noe i den store sammenhengen rundt Cox-motoren: Ideen oppsto allerede på 1990-tallet, men lot seg først realisere i 2008.

Skjønt, realisere er å ta hardt i, for den første prototypen var klar i 2010, den neste i 2013. Så har det vært bygget distribusjonsnettverk, med lansering og demokjøring i 2018, før det ble produksjon. De første motorene var klare fra fabrikk i juli 2020.

Vi kan vel da fastslå at Cox har skyndet seg langsomt. Ingen dårlig idé, i alle fall om tiden er brukt til å finpusse teknikk, serviceapparat og produksjon. For en utenbordsmotor som går på diesel er i første rekke et produkt for proffe brukere – eller «light-duty commercial» som det heter i de kretser.

Nato og US Navy

Ønsket om dieseldrevet utenbordsmotor stammer fra NATO og US Navy. Derfra er ønsket å standardisere drivstoffet til marinefartøy, slik at man ikke behøver å tenke på bensin til lettere båter og RIB-er.

Men det er langt flere brukere enn de militære med slike behov. Her i Norge er det lett å tenke seg havbruksnæring og andre yrkesaktører langs kysten.

En utenbords­motor har mange fortrinn på lettere båter, og hvis den har mange av de samme etter­traktede dieselegenskapene man finner i innenbordsmotorer, blir det en svært interessant pakke.

Til de store utenbordsbåtene

Selvsagt finnes det også fritidsbåtbrukere og -produsenter med ønske om utenbords dieselmotor. Ikke minst fordi vi ser at stadig flere attraktive båtmodeller nå leveres for utenbordsmotor, og det i båtstørrelser tidligere forbeholdt innenbords og hekkaggregat.

Bensin funker til korte utflukter i Middelhavet, men er ikke alltid en god løsning for norske forhold. Her har vi en tendens til å kjøre lengre distanser, i tillegg er marinaer med bensinpumpe på brygga sjelden kost på kysten fra Vestlandet og nordover.

Riktignok er en utenbords dieselmotor dyrere enn en bensindrevet – akkurat slik det er om motorene sitter under akterdekket. Men på større båter utgjør kostnaden for motoren en mindre andel av totalsummen.

Og – i alle fall med regnestykkene til Cox – en investering som over noen år fort kan gå i pluss hvis bruksbetingelsene stemmer.

Imponerende spesifikasjoner

Testbåten er en Askeladden P92 SUV og passer bra til formålet – både fordi den har mange av egenskapene som passer inn i et potensielt dieselscenario, og fordi vi tidligere har testet den med Suzuki DF350, en av de mest effektive utenbords bensinmotorene for større båter (Vi Menn Båt nr 1 2020).

Cox CXO300 har imponerende spesifikasjoner: En 4,4-liters V8, twinturbo, vann til luft ladeluftkjøler, 300 hester og 650 Nm dreiemoment. Pluss en masse andre feinschmecker-detaljer. At vekten er holdt under 400 kilo gjør at motoren også passer til lettere båter.

Som en moderne bilmotor

Ved brygga ligger vi ved siden av en P92 med en DF350, og det er ingen tvil om at Cox-motoren ruver mer i terrenget. På en såpass stor båt spiller det liten rolle, det ekstra utvendige volumet kler båten og gir større pondus.

Jeg vipper av motorkåpa og blir møtt med et usedvanlig rent og oversiktlig design etter utenbordsstandard.

Men dette er ingen skjønnhetskonkurranse, og jeg er spent på å finne ut hva som ligger i teknikken. Motoren fyrer opp på typisk dieselmaner, men her er det ikke den dype brummingen fra en marinediesel. Det er en lettere, lysere lyd som ikke overraskende minner om det du finner i seks- eller åttesylindrede bilmotorer fra tyske prestisjeprodusenter.

Ved siden av det uvante lyd­bildet, er et mer markert girskift det aller første du legger merke til når du skal ut eller inn til brygga. Har du kjørt båt med dieselmotor tidligere, kommer ikke det ekstra skyvet og høyere tomgangshastighet som noen overraskelse. Uansett er det noe du fort blir vant til.

Styrker og svakheter

Askeladden P92 SUV er en stor styrehyttebåt, med rommelig akterdekk både til sitteplasser, last eller en gjeng fiskeentusiaster. Inne i hytta er det lune sitteplasser til lange transportetapper, og gode muligheter for overnatting.

Et av spørsmålene med en dieselmotor på hekken går naturlig nok på hvordan det påvirker komforten underveis.

Inntrykket er sammensatt, men totalt sett positivt: Du vil oppleve de klassiske diesel/bensin-forskjellene, slik mange har merket i bil: Dieselmotoren har et mer bastant lydbilde på lave turtall og ved langsom kjøring, mest tydelig rundt 1000 o/m og fem–seks knop.

Derfra går det fort over i favør av dieselmotoren, med merkbart snillere lydbilde fra rundt 10 knop og helt opp til toppfarten på 35 knop. Diesel­motoren har også en styrke i at motorlyden utvikler seg lineært, uten noen spesielle topper eller frekvenser, mens bensin­motoren varierer mer i karakter.

Mangler finpussen på forbruk

Cox sier at drivstoffbesparelsen ligger rundt 25 prosent, ikke langt unna vår egen tommelfingerregel om 30 prosent lavere forbruk for diesel når det meste annet er likt.

Sammenligner vi forbruket i liter per nautisk mil mellom Cox CXO300 og Suzuki DF350, varierer det mye gjennom fartsregisteret.

Ved langsom kjøring (4-7 knop) ligger forbruket på diesel og bensin på cirka 0,7 og 1,1 l/Nm, i mellomregisteret (10-20 knop) rundt 2,0 og 2,3, mens det i marsjfartregisteret (20-30 knop) ligger omkring 1,8 og 1,9 l/Nm.

Ser du på snittet av alle testmålingene ender dieselen på 1,6 l/Nm og bensin­motoren på 1,9 l/Nm – eller en forskjell på omtrent 15–20 prosent. Vi skal være forsiktige med finregningen her, siden testmålinger på sjøen varierer mer enn for eksempel ved biltester.

Fortsatt en jobb å gjøre

Ser du på diagrammet for fart og forbruk går det klart frem at besparelsen er minst i høy marsjfart (toppfart ser vi bort fra siden de færreste går med full spiker time etter time).

Dette vil variere mellom ulike båtmodeller, men vi vet av erfaring at twinstep-skroget til Askeladden fungerer svært godt med duopropløsningen i DF350.

Og Cox har nok fortsatt en jobb å gjøre med å optimalisere utveksling og propeller for sin motor.

Nå har det kanskje vært nok utvikling for en stund, men siden duoprop nærmest har vært obligatorisk på Volvo Pentas diesel-hekkaggregat i flere tiår, er det lov å tenke seg at det også ville være en effektiv løsning for en utenbordsmotor.

Men den som lever, får se. I første omgang er vi fornøyd med at motoren faktisk har materialisert seg.

Vi Menn Båt mener:

Førsteinntrykket av den nye Cox-motoren er positivt, ikke minst fordi den leverer godt på støy og gange, viktige elementer for store fritidsbåter. Den har mye å leve opp til – særlig for proffe brukere – og de neste par årene blir avgjørende for om motoren lykkes eller ikke.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 12 2022

Lanserer V12 påhengsmotor med 600 hestekrefter

Norskfødte Ole var mannen bak Evinrude – den moderne påhengsmotoren. Nå er eventyret over