Feriebåten nordmenn elsker å dra på tur med

Saga har en lang historie innen båtproduksjon. På Selje, ikke langt unna det værharde Stadlandet, startet Asbjørn og Wald Drageseth plastbåtproduksjon på 1960-tallet. Det virkelige gjennombruddet kom med den tradisjonelle snekkemodellen Saga 27 i 1969, produsert i 5 000 eksemplarer og en hjørnesten i nordmenns båtkultur på 70- og 80-tallet.

Men turbåtkundene ville ha mer fart og muligheten til å oppdage nye steder. Snekkekonstruksjonen hadde sine klare begrensninger på det området. I 1976 konstruerte Eivind Amble, en av våre store båtdesignere i denne perioden, halvplaneren Saga 7000. Denne modellen er nærmest en stamfar for senere halvplanermodeller fra verftet.

Det første tiåret på 2000-tallet var en aktiv periode for Saga, og 310-modellen så dagens lys i 2007. Den kom i ulike varianter, åpen, med elektrisk stofftak eller med takluker. 315-versjonen har lukket løsning, med bakvegg mot akterdekket og er mer egnet som helårsbåt. Mange av løsningene lever videre i dagens 325- og 330-modeller.

Også vårt svenske broderfolk setter pris på Sagas høye kvalitetsstandard og solide byggemetoder. For paret Tomas Hafstrand og Anki Andersson fra Källö-Knippla nord i Göteborgs skjærgård var det ingen tvil om at Saga 310 var den rette utgaven.

– Vi liker den åpne løsning når det er fint vær, selv om vi ikke kan forlenge sesongen på samme måte som om vi hadde valgt en lukket utgave, sier Anki.

Tidligere hadde paret en Nimbus 27 Familia, men i 2018 dukket en fin Saga 310 fra 2010 opp hos den svenske importøren, Carlanders Båtvarv i Munkedal.

– Båten kjentes ut som ny og var lite brukt av de forrige eierne. Vi snuste også på etterfølgeren Saga 320, men foretrekker det fine treinteriøret i vår 310, sier Tomas.

Gedigen konstruksjon

Utseendemessig holder Saga 310 seg til god vestlandstradisjon, der funksjonalitet trumfer fancy design. Her er det mange tilfelle der sikkerheten er satt i høysetet, eksempelvis med de kraftige rekkene rundt baugområdet og solide grep på hyttetaket. Selv om gangveien er relativt smal har du trygg støtte selv om det er noe sjø. Baugspydet gjør det lettere å komme i land og om bord igjen.

Taklukene sørger for lys og luft, mens radar og antenner er festet på tverrgående rekker på taket. På akterdekket er det montert kraftig ankervinsj, og her henger også kulefendere til fortøyning langs land. Dessuten har båten ferskvannsdusj med varmt vann her akter.

– Det er nydelig å sitte her med kaffen etter morgenbadet, sier Anki.

Tomas er ikke like begeistret når det er tid for å legge ned den store kalesjen. Den er selvsagt flott når vestlandsværet melder seg, men er strevsom å pakke sammen.

– Spesielt pent blir det heller ikke, den ser ut som en stor pølse når jeg har rullet den sammen, sier Tomas.

Under godt isolerte dekksluker ligger en Volvo Penta D4-260 med akseldrift. Det gir rundt 8 knop deplasementsfart, og toppfart på rundt 20 knop. Da Vi Menn Båt testet Saga 310 med samme motorisering i 2007, fant vi ut at rundt 16–17 knop ga en bra balanse mellom høy marsjfart og behagelig støynivå.

Vi var også godt fornøyd med sjøegenskapene:

At konstruktør Eivind Amble tradisjonen tro har signert verket i samarbeid med Saga selv, merkes på flere måter. Med midtstilt motor, strak aksling, kjøl og ror vet vi hva som venter av sjøegenskaper fra denne halvplaneren: Det går fjellstøtt fremover.

Med et relativt spist forskip, dyp kjøl og bredt akterparti pløyer den seg stilfullt gjennom blikkstille fjorder. Den skal også kunne takle heftige manøvrer medsjøs, men dette fikk vi ikke testet på en vindstille Oslofjord, var konklusjonen i testen.

– Vi merker at forbruket øker fra ca. 12 knop, forteller Tomas. Om vi holder oss i deplasementsfart kan vi kjøre hele ferien uten å tanke.

Likevel er det den solide konstruksjonen Tomas setter mest pris på:

– Selv om båten er blitt 14 år gir den fortsatt en bastant følelse, alt sitter ordentlig på plass og ingenting banker eller slår når vi kjører. Byggekvaliteten kjennes gedigen, sier Tomas.

På nivå med de beste

Takstmannen Stephan Birke kan følge Tomas på det punktet:

– Saga er kjent for å bygge båter med høy kvalitet på tre- og plastarbeidet, helt sammenlignbart med Nimbus, Hallberg-Rassy og Najad, sier han.

Tross den solide grunnkonstruksjonen, har Birke likevel noen punkter han gjerne deler med potensielle Saga-kjøpere.

– Fint trearbeid er bare fint om det får bra stell. Innredningen er ofte oljet og da er renhold og regelmessig vedlikehold påkrevet. Lukene eller kalesjetaket over førerplass kan gi lekkasje på eldre båter. Skruer løsner og lister kan bli tørre. Sjekk også at kalesjen er i god stand, ellers lekker det her også, sier Birke.

– Motorrommet er trangt og det er vanskelig å komme til. Eksempelvis er impellerbytte ingen enkel oppgave. Volvo hadde problemer med D4 i starten, så pass på at den har fått jevnlig service og oppgraderinger. Først og fremst er det turbo og veivhuslufting som har skapt trøbbel. Turboen kan sette seg fast etter vinteropplag, og da må man nappe den løs, forklarer Birke.

– Cutlasslageret i drivlinjen kan bli dårlig, det merkes ved vibrasjoner eller ulyd på enkelte turtall. Står båten på land kan man rykke i propellakselen mens man ser om lageret holder tett i gummien eller ikke.

– Halvplanene som kjøres mye i sakte fart bør få et par omganger på full gass i løpet av sesongen. Det er for å oppnå optimal arbeidstemperatur slik at man renser motoren for slagg og avleiringer som kan samle seg opp ved mye saktekjøring, forklarer Birke. – 10–15 minutter bør gjøre susen, og om du skal kjøpe en slik båt, sjekk at motoren oppnår maksimalt turtall på 3 500–3 600 o/min.

Velprøvd løsning

Under dekk har Saga 310 en klassisk bauglugar som hovedkabin. Med lengde på 9,43 meter er ikke dette lenger å regne som noen stor turbåt, men plassen under dekk er likevel godt utnyttet. Plassen utenfor kabinen har skap, skuffer og en liten sitteplass. Vinduer og lysinnslipp er mindre enn på mer moderne båter, men det kan være en fordel på lyse, nordiske sommernetter.

Stikkabinen har plass til to og kan med fordel brukes som stueplass om man bare er to på tur. Toalettrommet har hånddusj og elektrisk toalett. Tomas understreker viktigheten av godt vedlikehold: – Forrige sesong hadde vi full stopp i slangen til septiktanken, forteller han. Den hadde grodd igjen, og nå kjører Tomas litt ferskvann gjennom toalettet på kveldene.

Førerplassen har tradisjonell utforming med plotter montert på bøyle. Det er god sikt og du kan stå med hodet opp gjennom takluken ved behov. Bysseløsningen er plassert langs styrbord side med bluss og ovn. Dessuten er det god plass til kjøkkenutstyr i skuffer og skap.

Båtens naturlige samlingspunkt finner du i aktersofaen med sine mange gode sitteplasser. Her kan du nyte fine dager og lune kvelder, eller sette opp den beskyttende kalesjen. Da er det mulig å hygge seg her ut selv om været er rufsete. Bordet kan senkes ned og med ileggspute kan det bli ekstra soveplass, men den er sjelden i bruk, sier Anki.

På kveldene liker Anki og Tomas å sitte i aktersofaen med en god bok.

– Siden det ikke er noe godt opplegg for leselys har vi lagt opp en egen løsning for dette, forklarer Tomas. Jeg kjøpte et par vanlige leselamper med klemme på Ikea, og en spenningsomformer fra Clas Ohlson som vi har koblet lampene på. Siden leselysene har LED-pærer trekker de bare 1,7 watt. Det merkes knapt på servicebatteriene de gangene vi ligger i uthavn, forklarer Tomas.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 42 2024

En ukjent norsk klassiker kan måle seg med langt nyere båter

Sportslig styrehytte med finslepen teknikk