En ukjent norsk klassiker kan måle seg med langt nyere båter

Fjord Plast var en av de virkelig store innovatørene i utviklingen av norske fritidsbåter på 1960- og 70-tallet. Oljekrise og fallende etterspørsel gjorde 1980-årene til en mer turbulent tid, og Fjord Dolphin var på mange måter et forsøk på å fornye merket.

Nordiske turbåter hadde på denne tiden ofte firkantede linjer, akterkabin og innredning med tradisjonelt og tungt maritimt preg. Med Dolphin lot verftet og konstruktør Hans Jørgen Johnsen seg inspirere av blant annet italiensk båtdesign, og det er noe dagens eier Lars Lundbladh setter stor pris på:

– Denne båten er mer moderne enn produksjonsåret skulle tyde på, sier Lundbladh, og peker spesielt på sjøegenskaper, lyst interiør og planløsning forut for sin tid som viktige elementer.

Men Lundbladhs reise som Fjord-entusiast startet med en annen modell fra verftet.

– Vi startet opp med en Fjord 815, men den ble etter hvert litt for liten da døtrene kom i tenårene og ønsket seg noe mer privatliv om bord, forteller Lundbladh. 

I mellomtiden hadde Lundbladh gått i spissen for å danne en svensk Fjord-klubb, der eiere av de klassiske norske båtmodellene kan dele erfaringer, hjelpe hverandre med tekniske utfordringer og ikke minst arrangere merketreff.

Smarte løsninger overalt

I 2014 tok familien Lundbladh dermed steget over i sin Fjord Dolphin 900, en båt de har trivdes godt med.

– Overgangen til en lys, mer moderne innredning og to separate soveplasser gjorde livet om bord mye enklere. Aller viktigst for at vi har holdt oss til denne båten er imidlertid de praktiske egenskapene og konstruksjonskvaliteten, forklarer Lundbladh.

Dette er velbygde båter godt tilpasset nordiske farvann.

– I likhet med Coronet har Fjord høy kvalitet. Man slipper å se dårlig håndverk, det er smarte løsninger overalt, eksempelvis for å gjemme bort fortøyningstau og egne rom til fendere, sier Lundbladh.

Under dekk har Fjord Dolphin 900 en nesten sirkelformet sittegruppe – ganske typisk for motebildet i båtdesign fra denne perioden. Det gjør at inntil syv personer kan benke seg her nede når været er usikkert.

Ellers oppholder familien seg mest ute i cockpit. Overnatting løses etter hvem som er med på tur. Er Lundbladh på tur alene, sover han i midtkabinen. Blir kona med senker de bordet i salongen og rer de opp der, og skal døtrene være med tar de plass i midtkabinen. 

Fungerer fint under dekk

Den store, runde sofaen var forut for sin tid og dominerer inntrykket under dekk. Den eneste praktiske innvendingen er at det blir en del tjohei når den som sitter innerst av en eller annen grunn må ut av selskapet.

Om det er for å tre av på naturens vegne, får man i så fall møte med et toalettrom etter moderne mønster. Marinetoalett og dusj er plassert i en egen plastmodul, slik det er vanlig i dagens båter. Det gir ryddige forhold og enkelt renhold.

Like moderne er ikke bysseløsningen under dekk, i dag finner du den som regel ute i cockpit på båter av denne typen. Fordelen er at Fjord tok godt i på dimensjoneringen slik at det er god plass – ikke bare til selve kokkeleringen, men også til redskap, matvarer og et rommelig kjøleskap.

– Til vårt bruk har vi den plassen vi trenger, sier Lundbladh.

Masse uteplass

Bonusen for at byssa er plassert under dekk, merker du virkelig i cockpit. Selv etter dagens standard med stor bredde og volum i båtene, holder Fjord Dolphin 900 bra standard. Targabøylen fungere som en slags todeling av cockpit, der den fremre delen er forbehold førerplass og en rommelig sofa plassert langs skrogsiden. Akterdelen har en klassisk U-sofa.

Den høye vindskjermen er trukket akter til targabøylen, og setter du opp hardtopdelen av kalesjen blir det lunt og uten sjøsprøyt underveis. Targaløsningen gjør at akterkalesjen er håndterbar og sørger for at du kan være underveis selv i regnvær.

– Jeg tipper verftet hadde et ønske om at denne modellen skulle bli en suksess på eksportmarkedet i Sør-Europa, samtidig har man tatt godt vare på den nordiske fornuftstankegangen, sier Lundbladh.

I tillegg til god plass i cockpit, er det også fint å sole seg i baugen på varme sommerdager. Brede dollbord og solid rekke gjør det trygt å bevege seg rundt båten.

Trives best rundt 25 knop

Skroget trives godt oppe i fart, og har en markert planingsterskel rundt 15–16 knop. Den lar seg fint forsere ved hjelp av trimplan. Aller best trives båten rundt 25 knop, og mest effektivt med tanke på drivstofforbruk går båten mellom 25 til 30 knop.

Heldigvis tåler skrogkonstruksjonen god planingsfart også om det blir noe vindsjø. Hvis man tenker på alle de fine Windy-skrogene som har signaturen til Hans Jørgen Johnsen, er ikke det så rart.

De fleste båtene med 35 år på vannet har gjerne vært gjennom både ett og to motorbytter. Mange av disse var konstruert for lettere bensinmotorer, og derfor er det smart å være klar over hvordan særlig tyngre dieselmotorer påvirker egenskapene.

I Lundbladhs båt sitter det en Volvo Penta D6-310, en fin og komfortabel sekssylindret dieselmotor. Ulempen er at den er tung, noe som nok forklarer den markerte planingsterskelen.

– Man kan diskutere motoralternativ i det uendelige. Alt fra doble bensinmotorer til ulike dieselalternativ. Jeg er godt fornøyd med min ene D6, ikke minst fordi det blir oversiktlig med god plass i motorrommet. Dermed er det enkelt å komme til for inspeksjon og mekking, sier Lundbladh. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 58 2023